Kan man snakke med barnets bhg angående bekymring?

[AnonymBruker]

Kan man få barnehagen til å sende bekymringsmelding istedet for at en selv gjør det? 

Barnehagen er klar over barnets utfordringer, men jeg tror det er pga forholdet hjemme som ikke gjør utfordringene særlig lettere. 

Mye kunne vært unngått. Jeg er nær familie av barnet. 

Anonymkode: 42de4...f68

[gurine]

Du kan melde din bekymring til barnehagen. Men barnehagen melder nok ikke bekymringsmelding på bakgrunn av det du sier, de må melde på bakgrunn av egne observasjoner. De kan heller ikke diskutere barnet med deg. 
 

Meld selv hvis tingenes tilstand er så ille at du føler de trenger hjelp. 

Endret 28. desember 2019 av gurine

[AnonymBruker]

12 minutter siden, gurine skrev:

Du kan melde din bekymring til barnehagen. Men barnehagen melder nok ikke bekymringsmelding på bakgrunn av det du sier, de må melde på bakgrunn av egne observasjoner. De kan heller ikke diskutere barnet med deg. 
 

Meld selv hvis tingenes tilstand er så ille at du føler de trenger hjelp. 

Regnet egentlig med at de ikke kan diskutere barnet med meg, og at de må gjøre egne observasjoner.. Jeg vet at de gjør tiltak i bhg, og jeg mener at det ikke hadde vært nødvendig dersom foreldrene hadde gjort slik de burde.. Kanskje det fyller inn noe hull eller noe, jeg vet ikke. Kanskje melde sjøl.. Takk

Anonymkode: 42de4...f68

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regnet egentlig med at de ikke kan diskutere barnet med meg, og at de må gjøre egne observasjoner.. Jeg vet at de gjør tiltak i bhg, og jeg mener at det ikke hadde vært nødvendig dersom foreldrene hadde gjort slik de burde.. Kanskje det fyller inn noe hull eller noe, jeg vet ikke. Kanskje melde sjøl.. Takk

Anonymkode: 42de4...f68

Så lenge de gjør tiltak i barnehagen skal det være i orden, vet ikke hva det handler om, men hva med en saklig dialog med foreldrene?

Anonymkode: 12071...944

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så lenge de gjør tiltak i barnehagen skal det være i orden, vet ikke hva det handler om, men hva med en saklig dialog med foreldrene?

Anonymkode: 12071...944

Vi har prøvd flere ganger, men de blir sure. (vi kommer med råd på deres initiativ, ikke ut av det blå) 

Anonymkode: 42de4...f68

[AnonymBruker]

Er du bekymrer for barnet melder du selv. Det er viktig for bvtj at flere melder for gi best mulig bildet av barnets/fam sin situasjon! Så bra at du bryr deg! 

Anonymkode: 956c6...236

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd flere ganger, men de blir sure. (vi kommer med råd på deres initiativ, ikke ut av det blå) 

Anonymkode: 42de4...f68

Det er ikke alltid foreldre forstår bekymring, men at de likevel hadde gjort det med en god relasjon der de virkelig forstod hva som var årsak til bekymring.

Ta meg som eksempel, jeg skjønte ikke hva barnehagen snakket om, barnet var jo så velfungerende hjemme. Det viste seg at barnet reagerte annerledes i barnehagen, der ble det utsatt for stadige intrykk, beskjeder over hodet og støyende samlinger. A typiske trekk kom derfor mye synligere frem.

Etter noen år kom trekkene mer synlig frem, så jeg søkte all hjelp det var å få, også uredning. Mitt (nå) voksne barn har høytfungerende autisme, siden jeg og familie søkte om tilpasset hjelp og opplæring klarer han seg i dag veldig bra.

Hadde barnehagen forklart hva de egentlig observerte, i stedet for å skylde på meg som mor, hadde vi sluppet år med bekymringer, og han hadde fått tidligere hjelp. Nå ordnet det seg, da jeg er pedagog selv og tok derfor tak tidlig.

Nøkkelen ligger i god kommunikasjon og felles forståelse for barnets utfordringer.

Anonymkode: 12071...944

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid foreldre forstår bekymring, men at de likevel hadde gjort det med en god relasjon der de virkelig forstod hva som var årsak til bekymring.

Ta meg som eksempel, jeg skjønte ikke hva barnehagen snakket om, barnet var jo så velfungerende hjemme. Det viste seg at barnet reagerte annerledes i barnehagen, der ble det utsatt for stadige intrykk, beskjeder over hodet og støyende samlinger. A typiske trekk kom derfor mye synligere frem.

Etter noen år kom trekkene mer synlig frem, så jeg søkte all hjelp det var å få, også uredning. Mitt (nå) voksne barn har høytfungerende autisme, siden jeg og familie søkte om tilpasset hjelp og opplæring klarer han seg i dag veldig bra.

Hadde barnehagen forklart hva de egentlig observerte, i stedet for å skylde på meg som mor, hadde vi sluppet år med bekymringer, og han hadde fått tidligere hjelp. Nå ordnet det seg, da jeg er pedagog selv og tok derfor tak tidlig.

Nøkkelen ligger i god kommunikasjon og felles forståelse for barnets utfordringer.

Anonymkode: 12071...944

Der er jeg helt enig med deg! Ønsker deg og barnet ditt det beste ❤️ 

Her er det omvendt.. Barnet fungerer bedre i bhg enn hjemme. 

Anonymkode: 42de4...f68

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der er jeg helt enig med deg! Ønsker deg og barnet ditt det beste ❤️ 

Her er det omvendt.. Barnet fungerer bedre i bhg enn hjemme. 

Anonymkode: 42de4...f68

Takk, vi har klart oss veldig bra, men så er jeg heldigvis utdannet for å ta vare på barn med spesielle behov, dessverre er komptanse i barnehager veeeldig individuellt.

Ok, jeg har jo ikke peiling på barnets situasjon, men generellt sett så kommer det baret tilgode hvis man klarer å få en felles forståelse med foreldrene, det er mange som går i en fornektelse fordi de føler seg agrepet eller ikke har nok kunnskap om hjelp/tilrettelegging fra ppt, bup eller helsevesen.

Så igjen, god kommunikasjon og felles forståelse er nøkkelen, hvis det er full fornekltelse og ikke vilje til utvikling eller evne till å se spesielle behov, stiller det seg annerledes, da hadde jeg selv meldt for veiledning.

Anonymkode: 12071...944