Har folk blitt mer kalde de siste 10 årene?

[AnonymBruker]

Og med det mener jeg at folk rett og slett bryr seg litt mindre en for 20 år siden. Det er godt mulig det bare er min oppfatning og jeg håper det. Men om noen på en arbeidsplass hadde litt problemer, så var folk på plass og brydde seg litt. Nå i dag, er det helst om å gjøre å sparke dem som ikke funker selv om det handler om livssituasjon til den enkelte. Nei dette handler ikke om meg personlig, bare generelt hva jeg observerer.

 

Hvis jeg hadde pratet med en tilfeldig for 15 år sidden om problemer med et eller annet, ikke råd til å betale strøm eller vondt i foten. kunne jeg nok ha forventet en peptalk eller sympati. Om jeg hadde gjort det nå, forventer jeg egentlig et *what ever bitch'. Er det bare egen oppfatning eller virkelig?

Anonymkode: f7da2...0f2

[AnonymBruker]

Jo, kanskje det. Folk har blitt mer selvoptatte samt mer bevisst på ting som psykiske lidelser osv... merkelig utvikling.

Anonymkode: 7a583...bdb

[AnonymBruker]

Kanskje noe sant i det. Men arbeidsmarkedet har forandra seg også. Man jobber sjeldent (har jeg inntrykk av) i samme jobb hele livet lenger. Og det er vanligere at man ikke kjenner naboen så godt osv. 

Anonymkode: 509f4...697

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje bare at folk klager lott fortere nå enn før. Alle klager på nor og har vondt et eller annet sted så man må fokusere på de dey virkelig gjelder på en måte. 

På min arbeidsplass så fikk jeg faktisk fast stilling da jeg ble innlagt på psyk og sykemeldt. Sjefen sa at hun håpet det kan hjelpe meg litt ihvertfall. 

Anonymkode: 67cd3...b2f

[AnonymBruker]

Folk er mer selvsentrerte nå. De ser åpne og vennlige ut på sosiale medier, for det ser bra ut, men de bryr seg hovedsaklig bare om seg selv. Veldig trist. 

Anonymkode: c3afa...764

[OnFire]

Ja, muligens. Jeg har inntrykk av at mange er egoistiske og ikke bryr seg all verden om andre. Jobber også på en arbeidsplass der de fleste ignorerer hverandre (men noen mindre grupperinger som gidder å hilse på hverandre), og det er ingen selvfølge at ledere sier hei når man kommer på jobb eller møtes i jobblokalet. Veldig spesielt.

Merker at jeg bryr meg mindre om andre enn det som virker naturlig også, som følge av at samfunnet er så kaldt og råttent. 

Endret 28. desember 2019 av OnFire

[AnonymBruker]

Helt enig, folk har blitt mye kaldere! Det er en ekkel utvikling.

Anonymkode: 1bbac...74e

[Aragorn ll Elessar]

Nei folk har alltid vært kalde. Det er ikke et nytt fenomen.

[AnonymBruker]

Nei jeg synes ikke det. Bare for 10 år siden snakket folk ikke med hverandre om personlige problemer på samme måte som i dag. Hadde man psykiske problemer? Hold deg langt unna. Hadde man pengeproblemer? Ikke mltt problem. Foreldre som utøvde psykisk/fysisk vold? Melde til barnevernet, nei la oss ikke blande oss. 

Utviklingen bare fra 70 tallet er ekstrem. Mine foreldre har fortalt om sine venner igjen som ble utsatt for både vold og misbruk i oppveksten, men man skulle ikke blande seg inn. Alt var hysj hysj. Man skulle gi de et smil og late som ingenting. Hvis det ikke er å være kald så vet ikke jeg. 

Ja, vi har nesa i telefonen i 2019, men samtidig så har vi aldri på samme måte brydd oss mer. Jeg kan snakke med alle vennene mine om mine problemer, både angst og depresjon. Vi enset ikke disse samtalene for knapt 5 år siden. 

Jeg ser mye faenskap i verden, samtidiger folk mer våkne til hva som foregår på denne jorda. Jeg vil ikke si vi er kalde, men slaver av teknologi ja - men mer støtte og kjærlighet av mennesker har jeg aldri fått enn i 2019. 

Anonymkode: d337f...ee4

[AnonymBruker]

Ikke kaldere, men mer "innadvendte"  (Ikke innadvendt som i personlighet, men i betydningen at de er mer fokuserte på seg selv, og å dekke egne behov først, før noe annet)

For 10 år siden hørte vi ikke ofte at "du må ta vare på deg selv før du kan være noe for andre". Dette er en vanlig setning å høre i dag.

For 10 år siden var det nesten utenkelig å ikke åpne døren når det ringte på.  Det er visst ganske vanlig i dag.

For 10 år siden tok man som oftest telefonen når den ringte.  I dag sorteres samtalene oftere.

Endringene er på både godt og vondt.  Menneskene er etter min erfaring ikke kaldere, men det fremstår slik fordi ting ikke er like personlige som før. 

Anonymkode: decef...914

[AnonymBruker]

Ja, synes det, jeg også. Mer egoisme, og selvsentrerte mennesker. Hilser på de man tror man man kan dra fordeler av å kjenne, eller i det minste få noe gjenskinn av. På jobb er det veldig påfallende, særlig hvordan det skifter etter hvem som er på toppen eller i posisjon. Mindre empati med mennesker som lider. Klager på uvesentligheter selv. Som at maten i kantinen er dårlig, at kaffen ikke er bra.

Anonymkode: 03091...2b7

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Nei folk har alltid vært kalde. Det er ikke et nytt fenomen.

Joda, det har blitt gradvis verre siden "idiotifiseringen" av samfunnet begynte sånn ca. midten av 80-tallet.

Anonymkode: 7a3ee...b7a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og med det mener jeg at folk rett og slett bryr seg litt mindre en for 20 år siden. Det er godt mulig det bare er min oppfatning og jeg håper det. Men om noen på en arbeidsplass hadde litt problemer, så var folk på plass og brydde seg litt. Nå i dag, er det helst om å gjøre å sparke dem som ikke funker selv om det handler om livssituasjon til den enkelte. Nei dette handler ikke om meg personlig, bare generelt hva jeg observerer.

 

Hvis jeg hadde pratet med en tilfeldig for 15 år sidden om problemer med et eller annet, ikke råd til å betale strøm eller vondt i foten. kunne jeg nok ha forventet en peptalk eller sympati. Om jeg hadde gjort det nå, forventer jeg egentlig et *what ever bitch'. Er det bare egen oppfatning eller virkelig?

Anonymkode: f7da2...0f2

Du har rett i dette og du er nok ikke den eneste som har merket dette i det hele tatt. Det har vært flere tråder tidligere som har har registrert det samme som du. Jeg som vokste opp på 80- og spesielt 90-tallet kan, uten tvil bekrefte alt du sier. Det var bedre før, føler jeg, på en rekke områder.

Det var bedre før fordi:

1) Det var mer enn nok jobber tilgjengelig og det var få krav til kvalifikasjoner. Man kunne tjene godt med penger, selv som "dum", hvis du skjønner.

2) Utdanning og Lånekassen var tilgjengelig på samme måte som idag, men pengene fra Lånekassen strakk lenger til på 1990-tallet enn det de gjør idag. Da hadde vi på 1990-tallet det som tilsvarer 1,5 G i støtte, altså 150.000 kroner i "dagens kroner". Det var også mindre karakterpress. 

3) Tidligere var det også generelt sett mye mindre jag etter CV-en. Idag er det slik at folk er CV-sentrert at man spyr nesten ukontrollert av det. Idag føles det som om man er en slags skuespiller der man må gjøre "alt riktig" og "dokumentere det" ellers på sosiale medier. Mens på 80- og spesielt 1990-tallet, så hadde vi HELDIGVIS ingen sosiale medier å forholde oss til. 

4) Det sosiale var mye bedre på 1990-tallet enn idag. Folk gikk ut og møtes faktisk for å ha det gøy og ikke for å "nettverke profesjonelt med hverandre". Om man gjorde noe "dumt" og var for "full", så var det ikke noe problem. Å dumme seg litt ut, var GØY. Nå derimot, er det ikke bare gøy, men man risikerer å bli filmet, tatt bilder av og slengt ut på nettet. Sånn var det ikke tidligere.  

5) Alle disse punktene jeg har skissert over er også viktige for andre områder. For eksempel, så var det lettere å få seg kjæreste - man trengte ikke å konkurrere mot hele Tinder og alle sosiale medier og andre diverse "apps". Konkurransen var begrenset til 3 - 5 kilometers omkrets stort sett. Jeg merket selv at datingen begynte å bli mye vanskeligere for meg personlig godt utover 2000-tallet, enn det som var tilfellet på 1990-tallet.

6) Det var lettere å etablere seg helt alene uten hjelp av foreldrene. Leilighetene kostet veldig lite på 1990-tallet i forhold til det de koster idag. Det er nettopp de som greie å kjøpe leilighet på 1990-tallet som er de som har "store" formuer idag blant middelklassen, fordi prisene har gått i snitt oppover med 367% de siste 20+ årene, og dette er gjennomsnittet. I Oslo er det gjerne snakk om 500%+. 

7) Så er det viktig det du sier angående sympati. Idag er den helt borte. Idag er du enten et supermenneske eller så får du høre at en robot er på vei til å "automatisere deg" bort eller at "du" må takke med å være nærmere bunnen av samfunnet om du ikke ser veldig bra ut, eller ikke er veldig intelligent eller rik og har ellers "sosiale antenner", samtidig som du også skal være helt frisk og på "topp" hele tiden - sprudle som en champagne. Hvis ikke, så er det ikke "plass til deg" i dagens og fremtidig samfunn.

Den kollektive tankegangen er idag i stor grad ødelagt og det er fordi vi er blitt så patetisk-individualistiske de siste 15-20 årene der vi har begynt å dilte etter USA i enda større grad, der de tilber bare de peneste og de rikeste / sterkeste, og vi ser hva slags samfunn USA er blitt nå om dagen. Jeg skjønner ikke at vi har giddet å holde på slik de gjør i USA, men med fremveksten av sosiale medier og USA sin dominans i verden, så har de prøvd å prakke "amerikanske, hyperkapitalistiske og hyperkonkurranse verdier" over på oss - og dette er ikke bra i det hele tatt. Derfor har vi et meget kaldt samfunn som det vi har nå. 

Som du riktig påpeker: Greier du ikke å betale strøm idag? F--k off får man høre. Er du syk eller ufør, så blir man beskyldt for å være en snylter. Ser du ikke bra ut eller ikke er intelligent nok? "Din skyld", det, alt sammen. Ble du påkjørt av bil? Din skyld det også. Jeg tror ikke at dagens samfunn slik den har utviklet seg, kommer til å ende noe særlig godt. Vi ser stadig mer polarisering, utsiling av forskjellige samfunnsgrupper (rik / pen / frisk / intelligent VS alle andre som ikke er det). Vi ser at det økonomiske- og politiske klimaet stadig blir verre, og dette kan ikke ende godt til slutt.

 

 

Anonymkode: bd4d9...a56

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og med det mener jeg at folk rett og slett bryr seg litt mindre en for 20 år siden. Det er godt mulig det bare er min oppfatning og jeg håper det. Men om noen på en arbeidsplass hadde litt problemer, så var folk på plass og brydde seg litt. Nå i dag, er det helst om å gjøre å sparke dem som ikke funker selv om det handler om livssituasjon til den enkelte. Nei dette handler ikke om meg personlig, bare generelt hva jeg observerer.

 

Hvis jeg hadde pratet med en tilfeldig for 15 år sidden om problemer med et eller annet, ikke råd til å betale strøm eller vondt i foten. kunne jeg nok ha forventet en peptalk eller sympati. Om jeg hadde gjort det nå, forventer jeg egentlig et *what ever bitch'. Er det bare egen oppfatning eller virkelig?

Anonymkode: f7da2...0f2

Veldig mange medisiner demper evnen til empati 

http://natgeobloggen.no/2016/05/31/paracet-gjor-deg-mindre-empatisk/

Anonymkode: 530d5...d94