Møte tenåringsbarn

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en herlig mann i ett halvt år nå. Han har tre barn fra tidligere i alderen 10-15. Samvær alt fra annenhver uke til annenhver helg. 

Vi nærmer oss nå punktet hvor det er naturlig at jeg får hilse på dem, og på sikt tenker vi at iløpet av det neste året blir vi samboere. Jeg har ikke barn selv, men er lærer og har elever i denne aldersgruppen

Tips til hvordan bli kjent på en god måte og gradvis gå fra kjæresten til pappa til samboeren til pappa? Føler ikke helt jeg blir stemor når barna er så store, men vi kommer jo til å bo sammen. 

Anonymkode: 4bfc9...a83

[Stjerneku]

Tror for det første dere skal se ann hvordan det går før dere bestemmer tidspunkt for å flytte sammen. Kanskje kan det hende at det trengs mer tid enn i løpet av det neste året.

Det beste er vel å ta det rolig og steg for steg. Vis at du er trygg på deg selv og gli naturlig inn i flokken over tid. Ikke gå for aktivt inn for å blir kjent i begynnelsen slik at det virker påtrengende, men vis normal interesse for barna og deres interesser. Om du underviser ungdommer i samme aldersgruppe vet du sikkert en del om hva som rører seg av interesser i aldersgruppa og hvordan holde en grei samtale i gang.

Lykke til, det går sikkert fint :-)

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Stjerneku skrev:

Tror for det første dere skal se ann hvordan det går før dere bestemmer tidspunkt for å flytte sammen. Kanskje kan det hende at det trengs mer tid enn i løpet av det neste året.

Det beste er vel å ta det rolig og steg for steg. Vis at du er trygg på deg selv og gli naturlig inn i flokken over tid. Ikke gå for aktivt inn for å blir kjent i begynnelsen slik at det virker påtrengende, men vis normal interesse for barna og deres interesser. Om du underviser ungdommer i samme aldersgruppe vet du sikkert en del om hva som rører seg av interesser i aldersgruppa og hvordan holde en grei samtale i gang.

Lykke til, det går sikkert fint 🙂

Takk. 
Føler jeg er vant til å være rundt barn i den alderen ja, men som lærer hører man mye om hvor små feil nye steforeldre kan gjøre og dermed få ungdommen i mot seg fra dag 1, ikke lett å snu. Så jeg er veldig nervøs. Og føler det er lett å gjøre feil, på jobb har jeg en rolle jeg er trygg i, det har jeg ikke i møte med disse barna. 
Er også litt redd for å gå i venninnefella. De to eldste er nærmere meg i alder enn faren... 

TS

Anonymkode: 4bfc9...a83

[AnonymBruker]

Ikke oppfør deg som en lærer. Min stefar er det, og veldig miljøskadd. Han behandler alle, voksne som barn, som om de skulle vært elevene hans, og alle hater det.

Anonymkode: 3c070...b69

[AnonymBruker]

Tenker at det sikkert er bedre at du prøver å være litt venninne på begynnelsen? Hvertfall ikke prøv for hard å være stemor. Vær snill og hyggelig og la typen din stå for oppdragelsen. 

Anonymkode: 5edf5...301

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke oppfør deg som en lærer. Min stefar er det, og veldig miljøskadd. Han behandler alle, voksne som barn, som om de skulle vært elevene hans, og alle hater det.

Anonymkode: 3c070...b69

Både jeg og mannen er lærere, men tror vi er flinke til å legge fra oss den rollen på fritiden... Har selv hatt kollegaer som jeg tror er stereotypisk lærer hele tiden og er helt enig med deg, det blir tragisk.

Ts

Anonymkode: 4bfc9...a83

[AnonymBruker]

Vis interesse for de, vis respekt, hold deg litt tilbakelent i starten. Ikke heng på faren deres med kyss osv. Det er støtende i starten. Og de kan trekke seg unna. Ikke bestem over de eller involver deg for mye i starten. 

Anonymkode: 23e8b...8b1

[Stjerneku]

Jeg skrev litt over her. Men jeg tror også du skal ta med i betraktningen hvor lang tid det er gått siden brudd med barnas mor. Og så et aspekt du ikke har nevnt, men relatert til alder.
 

Du skriver du er nærmere barna i alder enn deres far, da er nok ikke en sånn tradisjonell stemorsrolle så lurt. Men heller ikke bli for mye venninne. Kjæresten til pappa er en bra start. Så jeg tolker deg dit at du enda er forholdsvis ung. Og da har du kanskje lyst på egne barn? Det kan det jo hende at barna eller noen av dem kobler, og evt ikke ønsker. Jeg bare tenker høyt ut fra egen erfaring med forhold til eldre mann og barn som var langt oppe i tenårene. De spurte tidlig om vi skulle ha barn. Jeg ønsket det, men han var sterilisert. Så det ble veldig vanskelig. Og senere slutt.