Slitsom jul med bedagelige folk

[AnonymBruker]

Jeg har gledet meg lenge til jul, for å komme hjem og tilbringe tid med familien som jeg ikke ser så ofte. Familien er samlet og det blir selvsagt en del rot og støy, noe som en bør forvente når flere samles. Det har vært fint å samles og sosialisere med familien, men det jeg forventer er at alle hjelper til med rydding og vasking, slik at byrden ikke faller på én person. Vi er ti stk. som er samlet (barn inkludert). Mamma har hatt dårligere helse det siste året og har i tillegg senebetennelse, så ryddingen på julaften var det jeg som sto for, mens alle andre satt og slappet av. Etter gaveåpningen så ikke stuen ut, og nå, to dager etter, ligger julegavene over hele stuen, så da har jeg ryddet og styrt, vasket klær (det blir mye skitne håndklær etc med så mange i hus), støvsugd og ryddet fat og kar etter flere måltider, satt på oppvaskmaskinen og lagt ting tilbake. Det er ingen som ser at dette blir gjort, det virker som at folk tar det som en selvfølge. Jeg har også ferie, har hatt en travel høst og føler at jeg er mer sliten nå som jeg har ferie. Det skal nevnes at jeg ikke har stått for matlagingen. I dag tenkte jeg at jeg ikke skulle ta meg av ryddingen etter måltidet, ingen andre tok ansvaret, så da begynte mamma, som ikke har noe god helse, å rydde. Da klarte jeg ikke å la være så kommentere til én søsknene mine om at vi alle bør hjelpe til med ryddingen med glimt i øyet og klapp på skulderen, resulterte i et skarpt blikk og en sur «gå bort»-kommentar. Ærlig talt. Hvordan kan voksne mennesker oppføre seg slik? Hvordan er det mulig å ha så lite selvinnsikt, og så blir sint når en blir bedt om å hjelpe en dårlig mor? Får ikke akkurat lyst til å komme hjem neste jul. Er så skuffet. 

Anonymkode: fb8cd...799

[AnonymBruker]

Det er det samme hos oss, TS. Det er veldig skeiv vilje til å bidra hjemme hos oss. Føler meg som Askepott hvert eneste år. Jeg skurer kjøkken, rydder kjøleskap, rydder kjøkkenet, rydder stua, etc.

Har et søsken som er villig til å gjøre de «synlige» og lystbetonte oppgavene, f.eks. pynte treet og sette frem mat til måltidene. Det er oppgaven vedkommende får mye positiv feedback på, men du ser aldri denne personen ta oppvasken, for å si det slik. Vedkommende kritiserte meg faktisk fordi h*n hadde brukt «mange timer på å pynte juletreet, og hva har du bidratt med?»

Vel - ryddet kjøkkenet (det gjøres dessverre bare når jeg er på besøk, så det er en stor jobb), pantet flasker, ryddet av oppvaskstativet, skurt kjøkkenbenken, ryddet gjennom gamle gjenstander som skulle leveres til Fretex, vasket badekaret, etc., etc.

Hvert eneste år er jeg utslitt etter å ha feiret jul med familien. Tror at det er mange som har det som oss. Neste år vurderer jeg å feire jula et annet sted.

Anonymkode: fe213...312

[Gran3]

Dette er det foreldrene ender opp med når de rydder for barna år etter år, selv når de blir voksne! De voksne barna tar det for gitt at mor rydder og de tenker ikke over at det er et problem. De tenker kanskje til og med at mor liker å rydde! Har sette dette fenomenet mange ganger, og ja det er irriterende når voksne mennesker ikke utvikler en refleksjonssans der de innser at mor ikke nødvendigvis elsker å rydde. At kanskje hun kunne tenke seg slappe av slik som dem selv!

Foreldrene har gjort dem en bjørnetjeneste ved å rydde etter dem og kanskje dulle med dem når de har vært hjemme på besøk fra studier/ vgs/ jobb langt borte. Det straffer seg når de blir eldre og syke

[SoWhat?]

Skjønner ikke hva som feiler folk. Alle må jo hjelpe til å bidra når man er mange. Hvordan kan flere sitte å se på at en person gjør alt?  Syns det er utrolig rart og ekstremt uhøflig av voksne folk. 

Men iblant virker det jo som om "unger" i Norge aldri blir voksne og tar ansvar da. Maken til bortskjemte folk. Sorry, men har skrevet det flere ganger her inne. Og nei,det gjelder heldigvis ikke alle. 

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke dette frekt men: hvorfor slutter dere ikke bare å rydde, vaske å styre. Er det ikke flerehåndkler eller flere rene tallerkner så er det ikke det. La det være ig se hva som skjer ( Ts: få din mor med på eksperimentet. Ev må dere Ts den store praten og si fra på forhånd. )

Anonymkode: 87a56...fcb

[AnonymBruker]

Jeg synes du skulle satt deg ned sammen med dem og sagt at siden mamma ikke er i form, så må vi avlaste henne og fordele oppgavene oss i mellom. Skrive opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva. 

Anonymkode: d6899...a3a

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke dette frekt men: hvorfor slutter dere ikke bare å rydde, vaske åog styre. Er det ikke flere håndklær, eller flere rene tallerkner, så er det ikke det. La det være og se hva som skjer ( Ts: få din mor med på eksperimentet. Ev må dere ta den store praten og si fra på forhånd at nå er det slutt og så følg opp med å ikke rydde og vaske)

Anonymkode: 87a56...fcb

[AnonymBruker]

Oj da.. ble litt surr 🙄

Anonymkode: 87a56...fcb

[Gran3]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg mener ikke dette frekt men: hvorfor slutter dere ikke bare å rydde, vaske åog styre. Er det ikke flere håndklær, eller flere rene tallerkner, så er det ikke det. La det være og se hva som skjer ( Ts: få din mor med på eksperimentet. Ev må dere ta den store praten og si fra på forhånd at nå er det slutt og så følg opp med å ikke rydde og vaske)

Anonymkode: 87a56...fcb

I noen tilfeller orker ikke mor dårlig stemning eller konfrontasjon og rydder for å holde på husfreden. 

[The Kitten]

Det er lov å åpne kjeften sin og si tydelig fra.

ikke bare sitt og vent på at noen andre skal ta tak. Si «nå har jeg gjort X, da får noen andre gjøre Y.»

[AnonymBruker]

2 timer siden, The Kitten skrev:

Det er lov å åpne kjeften sin og si tydelig fra.

ikke bare sitt og vent på at noen andre skal ta tak. Si «nå har jeg gjort X, da får noen andre gjøre Y.»

Enig. Regner med at dette er familie? De er selvfølgelig bortskjemte, egoistiske og uhøflige, men de ser selvfølgelig at du gjør alt, og gidder ikke løfte en finger. Hvorfor skulle de det? Du styrer og ordner alt. Er du kanskje eldst i søskenflokken?

Si tydelig ifra. Mange ganger. Tål å stå i ubehaget. Det er det eneste som hjelper.

Anonymkode: 03d4f...a8c