AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #1 Skrevet 25. desember 2019 Jeg sliter veldig med at min mor er narkoman. Det gjør ordentlig vondt siden jeg har alltid hatt et godt forhold til henne, men da jeg fylte 18 ble hun en narkoman. Jeg er nå 23 år gammel og gravid i uke 37. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til henne? Jeg syns det er så sårt at hun er i den tilstanden hun er i, samtidig som at det er helt uaktuelt at mitt barn vil vokse opp med en narkoman mormor. Min mor har vært helt fraværende i hele graviditeten. Er det noen som er i samme situasjon som meg som vil dele sin erfaring og hva som de har gjort? Anonymkode: c66e8...52b 2
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #2 Skrevet 25. desember 2019 Ingen? ... Anonymkode: c66e8...52b
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #3 Skrevet 25. desember 2019 Jeg har vært, og er, i samme situasjon. Bare at min mor har vært narkoman så lenge jeg har kjent henne. Jeg kuttet hun ut, men har begynt å snakke med henne nå, og hun har sett barnebarnet sitt et par ganger. Hun sluttet å ruse seg rundt tiden jeg fødte, og har som meg kjent holdt seg siden. Vi bor heldigvis ikke nært hverandre, for jeg orker ikke se hun mer enn jeg må. Hun er en plikt, ikke en glede for meg. Sånn føler jeg det hvertfall, men det er tanker som bygget seg opp i meg når hun valgte rusen over meg som barn. Noe jeg aldri kunne gjort mot mitt eget barn. Anonymkode: 0eb70...e8d 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2019 #4 Skrevet 26. desember 2019 ❤️ Det vil aldri være forståelig for oss hvordan noen kan velge rus som ødelegger ens evne til å i det hele tatt fungere og ødelegger relasjoner med de som står deg nærmest. Vil tro at enkelte mennesker har vanskeligere for å lære seg av med usunn avhengighet. Også tror jeg at alle mennesker prøver sitt beste, men at man ofte ikke har forutsetninger og kunnskaper til å løse evt problemer man støter på. Anonymkode: 5cae4...cee 1
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2019 #5 Skrevet 27. desember 2019 Visst du er glad i moren din og fremdeles bryr deg, så ikke kutt kontakten. Men ver veldig tydelig på at hun ikke får se barnet så lenge hun ruser seg. Vi tabbet oss ut på den med et familiemedlem som ruser seg veldig i perioder, vi var aldri strenge nok og turte ikke si noe når vi merket at hun var ruset rundt oss og barna. Barna er nå veldig usikre rundt henne og tåler atferds endringer dårlig, og eldste på 4 år gråter når vi sier vi skal på besøk der hun pleier å vere. Har endelig satt ned foten men nå er jo vi sære og slemme siden vi ikke har gjort det før. Barn har ingenting rundt rus å gjøre! Kanskje det kan være en fin motivasjon for din mor å bli rusfri? Anonymkode: 90072...acb 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå