Vondt å se min far er lykkelig med "nye" barn.

[AnonymBruker]

Min far og min mor skilte seg da jeg var 6 år og min bror var fire. Min far fant seg en ny dame tre år etterpå, flyttet langt bort som gjorde at vi kun hadde samvær i feirer og langhelger. I dag er det 15 år siden, og han har fått seg to nye barn. Vi er på besøk i julen, og han er virkelig en flott far for de nye barna. Under gaveåpningen kommenterte han at ungene selvsagt hadde fått et større beløp til jul på sparekontoer enn det måntlige beløpet de ellers får. Han har tidligere kommentert at han allerede har startet sparingen til sertvikatet deres, da det er så dyrt å kjøre opp i dag. Han leser bøker til de, synger for de, stiller opp på ting som han aldri gjorde da jeg vi var barn. Jeg er selvfølgelig glad på mine småsøsken sine vegne. Likevel gjør det litt vondt å se hvor mye barna betyr for han, da jeg og min bror aldri har fått den type omsorg som han gir de nye barna. Og økonomisk har vi aldri fått ei krone, vi tok begge sertvikatet i voksen alder uten økonomisk hjelp. Er jeg helt idiot som har slike følelser i jula? Føler meg som en sjalu 14åring, men jeg er ganske voksen 😄

Anonymkode: 4fdef...379

[AnonymBruker]

Forstår følelsene dine godt! Selv om du er voksen er han faren din og du barnet hans, sånn vil det alltid være. 
klem til deg!

Anonymkode: 86a3e...861

[AnonymBruker]

Dette er vonde følelser! Skjønner deg godt. Dog er mitt eneste tips å bruke ordet førerkort, det er enklere å huske riktig. 

Anonymkode: 85ab8...6f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er vonde følelser! Skjønner deg godt. Dog er mitt eneste tips å bruke ordet førerkort, det er enklere å huske riktig. 

Anonymkode: 85ab8...6f6

Ts gjorde seg forstått og det er det som teller 😊

Anonymkode: 3ca81...e0f

[AnonymBruker]

Har din mor aldri funnet ny kjæreste?

Jeg synes selvsagt i utgangspunktet at foreldre skal gi det samme til alle barn økonomisk, men det er dessverre ikke noe man kan regne med. Hva man får av foreldre er og blir noe man ikke har kontroll over. 

Anonymkode: 913dc...1e7

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far og min mor skilte seg da jeg var 6 år og min bror var fire. Min far fant seg en ny dame tre år etterpå, flyttet langt bort som gjorde at vi kun hadde samvær i feirer og langhelger. I dag er det 15 år siden, og han har fått seg to nye barn. Vi er på besøk i julen, og han er virkelig en flott far for de nye barna. Under gaveåpningen kommenterte han at ungene selvsagt hadde fått et større beløp til jul på sparekontoer enn det måntlige beløpet de ellers får. Han har tidligere kommentert at han allerede har startet sparingen til sertvikatet deres, da det er så dyrt å kjøre opp i dag. Han leser bøker til de, synger for de, stiller opp på ting som han aldri gjorde da jeg vi var barn. Jeg er selvfølgelig glad på mine småsøsken sine vegne. Likevel gjør det litt vondt å se hvor mye barna betyr for han, da jeg og min bror aldri har fått den type omsorg som han gir de nye barna. Og økonomisk har vi aldri fått ei krone, vi tok begge sertvikatet i voksen alder uten økonomisk hjelp. Er jeg helt idiot som har slike følelser i jula? Føler meg som en sjalu 14åring, men jeg er ganske voksen 😄

Anonymkode: 4fdef...379

Jeg tenker at det er naturlig å føle på en sårhet. Det du kjenner på er sorg - over faren han kunne ha vært for dere, men som han altså ikke evnet bli.

Men livet, Ts, er en herlig suppe av følelser. Så sorgen over faren du ikke hadde og gleden over at han nå er lykkelig går hånd i hånd med lykken ved at han er en super pappa for dine småsøsken. Og alt kan føles samtidig uten at det er snodig.

Sånn rent praktisk så er det greit at du har forståelse for at vi ikke har kapasitet til å fylle alle våre roller på alle tidspunkt i livet. Ta deg selv. Om du ble mamma om 9 måneder ville du med ekstremt stor sikkerhet vært en mye dårligere mamma for det barnet enn for et du fikk 10 år senere. Fordi modenhet, egenutvikling, evne til refleksjon, tålmodighet og trygghet ikke er ferdig utviklet når vi fyller 18 men øker kraftig år for år livet gjennom.

Du er 21. Om 10 år kommer du til å se tilbake på barnet du er i dag med latter, nostalgi og en god slump ovenbærenhet. Men først og fremst vil du være raus mot fortidens deg. For du innser at du visste så utrolig lite. Og at du 10 år senere vet vesentlig mindre enn du tror du vet nå.

Så vær raus mot fortidens pappa. Han var mye mindre av en komplett person enn han er nå, og enda mye mindre enn han vil være om 10 år.

Anonymkode: 8817c...ae1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Har din mor aldri funnet ny kjæreste?

Jeg synes selvsagt i utgangspunktet at foreldre skal gi det samme til alle barn økonomisk, men det er dessverre ikke noe man kan regne med. Hva man får av foreldre er og blir noe man ikke har kontroll over. 

Anonymkode: 913dc...1e7

Hvorfor skulle det være relevant? 

Anonymkode: 1a8ab...cee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle det være relevant? 

Anonymkode: 1a8ab...cee

Hvis mor har fått en ny kjæreste som også er blitt samboer så er det jo naturlig at man ikke gir like mye økonomisk støtte (utover det obligatoriske) som når hun er singel. Da hadde de jo fått bidrag fra to fedre.

Anonymkode: 913dc...1e7

[AnonymBruker]

Jeg føler på det samme som deg, TS. Men mine søsken som får alt jeg aldri fikk er mine yngre helsøsken. Det er veldig sårt og bittert, og jeg har løst det ved å ikke innvolvere meg så mye. Jeg har prøvd å distansere meg emosjonelt, men uansett hvordan jeg prøvde å snu tankegangen, kontrollere følelsene mine, slutte å forvente noe av dem etc. ble jeg bare uendelig lei meg av å se og høre hvordan faren min er raus og kjærlig med mine yngre søsken, når han ikke en gang husker alderen min (mine foreldre er fortsatt gift og jeg vokste opp med begge mine foreldre som begge er mine biologiske). Min eneste løsning for å beskytte meg selv var fysisk avstand.

Det er (minst) to dimensjoner i dette, er min erfaring. Den første er savnet etter en pappa da man vokste opp. Den andre dimensjonen er å se at pappa (som aldri var der for deg) er en fantastisk pappa for noen andre. Da blir det en søags dobbel påminnelse av hva du selv aldri fikk, samtidig som pappa viser at han KAN vøre en god pappa, bare ikke for deg. Sistnevnte syntes jeg selv er vondest.

Så blir det hele vondt fordi man blir sjalu, og føler det er feil, så blir det dobbel-trippel-quadruppel-sårhet og sorg og alt er bare vondt og rart og vanskelig å sette ord på.

Anonymkode: 44dbb...de8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mor har fått en ny kjæreste som også er blitt samboer så er det jo naturlig at man ikke gir like mye økonomisk støtte (utover det obligatoriske) som når hun er singel. Da hadde de jo fått bidrag fra to fedre.

Anonymkode: 913dc...1e7

Dette var bare rart. Det er da ingen automatikk i at man får noe som helst fra mors nye samboer?

Anonymkode: 5a0b0...b59

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var bare rart. Det er da ingen automatikk i at man får noe som helst fra mors nye samboer?

Anonymkode: 5a0b0...b59

Nei, men når man får en ny bidragsyter i økonomien hjemme så bidrar jo vedkommende ofte på en eller annen måte.

Dette er jo regulert også av loven. Da min far døde, fikk min mor stønad fra staten. Denne ble kuttet da hun fikk en ny mann. 

Anonymkode: 913dc...1e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men når man får en ny bidragsyter i økonomien hjemme så bidrar jo vedkommende ofte på en eller annen måte.

Dette er jo regulert også av loven. Da min far døde, fikk min mor stønad fra staten. Denne ble kuttet da hun fikk en ny mann. 

Anonymkode: 913dc...1e7

Og på hvilken måte er dette relevant for HI?

Anonymkode: 5a0b0...b59

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og på hvilken måte er dette relevant for HI?

Anonymkode: 5a0b0...b59

Dette ble en avsporing, det var et enkelt spm. til TS (som noen reagerte sterkt på...). Dersom mor hadde har en ny mann og han attpåtil har god råd så kunne det fungert som en forklaring for hvorfor far tenkte det var mindre viktig å bidra med det ene og det andre, fordi de hadde det de trengte. 

Det trenger ikke handle om kjærlighet, men at han er ganske pragmatisk. 

Anonymkode: 913dc...1e7

[AnonymBruker]

Jeg var enebarn til jeg var ti år, da fikk familien en liten lillesøster-attpåklatt   Siden mine foreldre fikk bedre råd etterhvert ble det jo til at hun fikk mye mer av materielle ting i oppveksten. Jeg har aldri tenkt på det som urettferdig, tvert i mot var jeg nok med på å "skjemme henne bort" når jeg begynte å tjene penger 😄     

Anonymkode: 09469...37e

[AnonymBruker]

Dessverre er dette ofte realiteten for de barna som er født først, for mor og far må jo få være lykkelige - det er jo det viktigste......

Anonymkode: 1798b...ea9

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt HI. Det er lov å kjenne på disse følelsene. Syns ikke du skal være flau over at du kjenner deg sjalu. Og selv om du er glad på dine søskens vegne er det umulig å ikke bli trost/lei selv. 
 Uansett, ubetenksomt av faren din og si sånt foran deg når han ikke har gitt det til deg og. 

Anonymkode: 8236a...bbc