Barn med ADD

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Tatja said:

Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Nesten så jeg håper at du engang får se på nært hold hvor vanskelig det er å være barn og ha denne diagnosen. 

Vårt barn på 9 år har ADHD. Hun sliter enormt, og uttalelser som at hun ønsker å drepe, får vi her hjemme høre jevnlig. Når det er sagt, så slår vi ned på det HVER GANG. Hun er snill som dagen er lang mot alle dyr.

Å si at ADHD ikke er annet enn dårlig oppdragelse, er ikke annet enn uvitenhet. Hvis du hadde visst den kampen vi daglig kjemper, så hadde du blitt overrasket. 

❤️ Håper dere bevarer den kjærlighet til barnet som dere har ❤️ Det er vanskelig å ikke bli forstått. Ønsker dere og datteren deres det aller beste ❤️ 

Anonymkode: 921c3...124

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Når det er snakk om fysisk vold mot dyr er det noe helt annet. Jeg tok utgangspunkt i teksten i HI, hvor jeg tolker det som verbalt. 
 

Jeg mener ikke jeg liker verbale trusler eller vold, men etter min erfaring med mitt barn, går den verbale fasen fortere over uten korrigeringer og tilsnakk hver gang det skjer, da får den en bekreftelse på at «dette ikke er riktig å si, de reagerer veldig når jeg sier dette. Jeg fortsetter og si det hele tiden» 

hbis jeg derimot overser disse utsagnene, men forsterker andre «oi, så flink du var til å bære inn veden, det var koselig å høre at du koste deg ute» får fasen over på et par dager. 
 

fysisk vold mot noen som helst er aldri greit. Det er (heldigvis) noe jeg sldri har opplevd. Hadde det skjedd, hadde ungen fått det så ørene flagra (verbalt) og mistet goder (iPad) for ubestemt tid. Men halv fremmede som jeg ikke har «godkjent» til å snakke hardt til barnet, burde aldri blande seg. Våre nærmeste vet hvilken kamper vi tar når, og støtter oss i dem. Resten kan ødelegge det vi holder på å bygge opp med å reagere «feil» til gal tid.

Anonymkode: 2a510...035

Hva gjør dere når han snakker stygt til fks andre barn?

Anonymkode: 52d09...2db

[Tatja]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️ Håper dere bevarer den kjærlighet til barnet som dere har ❤️ Det er vanskelig å ikke bli forstått. Ønsker dere og datteren deres det aller beste ❤️ 

Anonymkode: 921c3...124

Tusen takk ❤

[Mr&Ro]

Har en viss følelse at foreldrene til barn med ADHD resignerer når barnet blir rundt 10 år. Spesielt for aleneforeldre.

På arrangement på skolen, restauranter eller i foreninger der det er en unge som ikke er i stand til å sitte i ro og løper villmann, sitter foreldrene i ro og snakker som normalt.

Jeg har bestandig sagt ifra til unger som ikke oppfører seg bra uansett om foreldrene liker det eller ikke.

[allice]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du ignorerer drapstrusler? 

Anonymkode: 901e1...0c7

Ja, det gjør jeg. De få gangene han har kommet med dem har sinnet og frustrasjonen vært høyt. Uansett hva jeg hadde sagt i de situasjonene hadde det bare eksklarert situasjonen. Derfor er det bedre for oss å overse det når det holder på, og heller fokusere på å være med han fysisk uten å si noe, og andre ganger med å omformulere tankene til det de egentlig handler om. Det er og viktig for meg å vise at vi er der og ikke forsvinner uansett hva han sier eller føler. 

For oss, er det viktig at den voksene som er tilstede når disse vanskelige følelsene dukker opp kan ta de til seg, omformulere dem og sende dem tilbake i riktige mengder. Hvis jeg ikke er den voksene som tørr å stå i hans følelser, men dytter dem tilbake i den formen dem kom, blir situasjonen mye vanskeligere for han og oss.