Forstår dere ikke jeg...

[Gjest not married]

Hei!

Ikke for å være frekk eller noe altså, men jeg har aldri noensinne drømt om å gifte meg, aldri forstått dette "prinsesse for en dag" maset.. Hva er det som er så stoooort med det å gifte seg??

Dessuten blir jo halvparten som regel skilt igjen.. Hmm..

[Sarabi]

Sånn har jeg også hatt det.... Har aldri sett for meg hvordan bryllupet skal være, eller hvordan kjole jeg skulle ha på meg. Syntes hele bryllups tingen var teit...

Men nå har jeg da funnet drømmemannen som

jeg elsker overalt og har utrolig lyst til å gifte meg med han :D

[tommeline]

Er det det å gifte seg eller selve bryllupet du ikke forstår?

Jeg syns det er fint å gifte seg, fordi vi sier ja til hverandre om å leve resten av livet sammen. Og jeg syns ekteskap er ordnete rammer hvis vi velger å få barn.

Ikke alle vil ha "prinsessebryllup". Jeg syns det viktigste er å feire dagen med familie og venner, at vi får en fin fest.

Hvis man drømmer om prinsessebryllup og har mulighet til å gjøre det på den måten, hvorfor skal man ikke det?

[lucky]

Jeg heller har aldri drømt om å gifte meg, drømt om noe kjole eller "prinsesse"-ting. Så min sambo tok meg virkelig på senga da han fridde i høst. Og når han gjorde det, så var det bare så fantastisk deilig å tenke på at vi skal gifte oss, at vi skal gjøre dette i sammen

Og så får vi bare håpe på at vi fortsetter å ha det slik vi alltid har hatt det selv om vi gifter oss :rosasmil:

[Saeria]

Jeg drømmer nok av og til om det å gifte meg. Det er liksom noe veldig romantisk over det. Nå har jeg også funnet mannen jeg vil gifte meg med. Vi er forlovet og har det utrolig bra sammen. Jeg tviler ikke på at jeg vil dele resten av livet mitt med han.

Men jeg har ikke drømt om prinsesse for en dag, hundrevis av gjester og stor ståhei. Vi ønsker en lite, borgerlig eller humanetisk vielse, og en liten fest med den aller nærmeste familien og de næreste vennene. Ikke noe typisk tradisjonelt, men noe som passer oss som personer.

Javisst er det mange som skiller seg, men det kan en da ikke la gnage i bakhodet hvis en først velger å gifte seg.

Jeg synes nok at enkelte, og merk at jeg sier enkelte, par gir opp ekteskapet for lett. I et ekteskap må en gi og ta, og jobbe seg gjennom problemene sammen. Det er det nok mange par som har tatt for lett på, og heller funnet frem seperasjonspapirene.

Vi er heldige som har gode eksempler i våre svigerforeldre og foreldre. De holder sammen i tykt og tynt. Selv når det butter i mot. :D

[Gjest Madam Felle]

Jeg har heller aldri hatt lyst til å gifte meg, men hadde full forståelse for at andre ville det. Er noe med at vi alle er forskjellig, og selv om en gjør noe er det ikke dermed sagt at alle gjør det samme.

Jeg skal nå gifte meg, og gleder meg til å vise alle rundt meg hvor mye min kjære betyr for meg.

De fleste som gifter seg håper og tror at det skal holde, men mye kan forandres underveis, og det er nok derfor det er mange skilsmisser.

Man kan ikke gå gjennom livet å tenke på alt det negativet, for da ville man blitt sprø. Derfor velger jeg å tro, at min kjære og jeg vil holde ut resten av livet.

Å forstå noen betyr rett og slett, at man forstår at alle ikke er like.

[Klips]

Når det gjelder det med å planlegge bryllup fra man er 10, så er det nok mange som ikke driver med det, vi synes bare ikke så godt som de andre

Når det gjelder poenget med å være gift i forhold til fx. samboer, så er det enten noe du føler eller ikke føler, tror jeg. Hvis det ikke betyr noe for deg, er det ingen som kan forklare deg det eller overtale deg.

For meg er det en god ting å tenke på at jeg og mannen min er gift.

Og ja, mange skiller seg, men mange skiller seg IKKE, har du tenkt på det?

Og statistisk er det mange flere samboerpar som går fra hverandre enn gifte, enten de har barn eller ikke.

[Jannibrud]

Prinsesse jeg -nei!

Du trenger ikke sveve på en rosa tylldrøm for å inngå ekteskap. I vårt tilfelle var det avgjørende at vi så hvordan det i verste fall kan gå om man lever sammen som samboere, da min far nylig gikk bort. Mine foreldre var samboere gjennom noenogtredve år, og der forvansker en del praktiske ting i etterkant, dersom den ene parten faller fra :cry:

Når vi først velger å gifte oss, vil vi dele dagen med våre nærmeste, og håper at den blir fin for oss alle!

Så får vi bare håpe vårt ekteskap ender på den gode siden av statistikken

[Tinema]

Jeg er nok kanskje en av dem som alltid har drømt om å gifte meg, ikke nødvendigvis prinsesse-drøm, men drømt om det å gifte meg. Gikk rundt hjemme med mors blondegardinger på hodet og blomster i hånden

Nå skal jeg snart gifte meg selv, men bryllupet blir mye mindre enn hva jeg alltid har trodd at det skulle bli. Ting endrer seg, også hva man ønsker for seg selv.

Man gifter seg med den tanken at det skal vare livet ut, selv om man vet at det er utrolig mange ekteskap som ender i skilsmisse. Men man gifter seg ikke med den tanken at vi nok skal gå fra hverandre en gang. Jeg har et håp om å holde sammen til vi blir gammel. Det er blitt min drøm nå.

[nurseBetty]

Hei!

Ikke for å være frekk eller noe altså, men jeg har aldri noensinne drømt om å gifte meg, aldri forstått dette "prinsesse for en dag" maset.. Hva er det som er så stoooort med det å gifte seg??

Dessuten blir jo halvparten som regel skilt igjen.. Hmm..

ja,halvparten blir skilt,men halvparten holde sammen resten av livet!!! når man finner DEN RETTE er det vel ingenting so e meir naturleg enn å ville ver sammen for alltid? å feire detta felles ønske m ein fine seremoni og ein fest der dama gjere seg so fine hu berre kan for sin nye mann,e nåke av da mest spesielle ei dama kan oppleva prinsesse for ein dag betyr for meg å visa meg på mitt aller beste for min tilkommende,og vise alt eg kan ver,og alt eg e og feire at eg har fått verdens beste!!!! prinsesser får jo da dei vil ha,og da gjer eg og!!!!!

[Gjest gjest1]

Jeg kan forstå at man som brud har lyst til å være litt prinsesse for en dag.

Jeg skjønner derimot ikke hvorfor det skal brukes så sinnsykt mye penger på én dag, leste litt av budsjett-tråden og fikk helt sjokk! Over hundre tusen og sånt jo. Er det status? Om å gjøre å bruke mest mulig penger, og ha flest mulig gjester? (Fordi dere har råd til det)

DA kan det bli snakk om å være prinsessa i toppen av kransekaka da...

hilsen lille fattige rosinen som må betale bryllupet sitt helt selv...

(jada, jeg er kanskje litt misunnelig, men likevel klarer jeg ikke se vitsen med hvorfor man skal bruke en årslønn på et bryllup... når det kan gjøres billigere)

[solisol]

Jeg gifter meg først og fremst for at jeg elsker min kjære, og vil derfor vise alle våre nærmeste nettop det.

Tenker også på alt det juridiske hvis det skulle skje noe en gang med en av oss.. Særlig når det forhåpentligvis kommer barn inni bilde senere..

Alt det andre er bare en bonus som følger med på "kjøpet"

Gud for et rotete innlegg

[Tigi]

Jeg har heller aldri drømt om å gifte meg eller å være prinsesse.

Men nå skal jeg gifte meg, og selv om jeg ikke blir prinsesse av den grunn, finner jeg det litt rart at du ikke syns det er 'stooort' å love å være sammen med den man elsker resten av livet...?

[Gjest Gjesta]

Jeg har aldri fantasert om bryllupet mitt eller hatt noen formening om hvordan det skal være eller OM jeg skulle gifte meg i det hele tatt - men når jeg traff Mannen og forholdet vårt utviklet seg så kom tankene om bryllup og ekteskap helt naturlig. Jeg føler at det å gifte seg er å strekke forholdet enda litt lengre, å virkelig vise hverandre og verden hva man mener med samlivet.

Vi er av de som har valgt å gjøre det på en enkel og kanskje litt utradisjonell måte. Hadde et lite, enkelt bryllup med vår nærmeste familie - en dag vi begge husker tilbake på med stor, stor glede.

Jeg angrer ikke på at vi holdt bryllup - og selvom bryllupet ikke var noen "dream come through" for meg, så ble det den fineste dagen i livet mitt!

K

[nurseBetty]

Jeg kan forstå at man som brud har lyst til å være litt prinsesse for en dag.

Jeg skjønner derimot ikke hvorfor det skal brukes så sinnsykt mye penger på én dag, leste litt av budsjett-tråden og fikk helt sjokk! Over hundre tusen og sånt jo. Er det status? Om å gjøre å bruke mest mulig penger, og ha flest mulig gjester? (Fordi dere har råd til det)

DA kan det bli snakk om å være prinsessa i toppen av kransekaka da...

hilsen lille fattige rosinen som må betale bryllupet sitt helt selv...

(jada, jeg er kanskje litt misunnelig, men likevel klarer jeg ikke se vitsen med hvorfor man skal bruke en årslønn på et bryllup... når det kan gjøres billigere)

heisann! må og betale bryllupet sjølv...,men sparer til det ska bruke minst mulig,men vil ha alle eg e glae i og alle mannen e glae i,så da blir det ein del...men syns det er greit å be masse folk for eg vil gjerne dele dagen m dei alle men noe hotell bryllup blir da ikkje

[Gjest gjest1]

Eg ofra ikkje bryllups-mas ein einaste tanke før eg møtte mannen i mitt liv. Men vi syns det er fint å få ei "stadfesting" på kjærleiken vår i form av eit bryllup i kyrkja, og gledar oss til å feire dette med dei vi er glade i.

[Gjest Not married]

Kanskje jeg rett og slett ikke har funnet den rette enda jeg da.. Men jeg tror jeg ville bli gal av tanken på å miste friheten min, så jeg ville nok angret meg dagen etter bryllupet

Tenk å våkne opp med samme mann ved siden av deg år etter år etter år.... Trygt, men guuud så kjedelig.

[Gjest gjest1]

Trygt' date=' men guuud så kjedelig. [/quote']

Kjedeleg, nei!?!? Det er herleg, fint og spennande! Og vi blir forelska i kvarandre på ny og på ny!

[Gjest Miss.Chanel]

er vel ikke akurat "låst" da...

jeg pleier å si : "du er sjefen, fordi du får lov av meg å være det"

haha

og man kan lett bli rivd med på bryllupsforberedelser, jeg vakke sånn ivrig jeg, men ble mer og mer!