Hjem til jul - men foreldrene mine virker helt uinteressert i meg

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg feirer jul med min familie i år. Det er alltid hyggelig å komme hjem til foreldrene mine. Jeg vet de setter pris på å ha oss der, de lager god mat og varter oss opp, og det er hyggelig å være der. 

Det som likevel frustrerer meg litt er den nærmest totale mangel på interesse for og nysgjerrighet rundt oss og livene våre. Når vi kommer utveksles det litt prat og tøys om turen, julen og så videre. Deretter går det relativt raskt over på snakk om veldig trivielle ting og kritikk av andre. Det kan handle om kusina mi som drikker for mye, den fremmede, sure mannen de møtte på butikken for tre dager siden, en haug av uinteressante TV-serier eller ulike småhistorier om vennene deres som vi ikke kjenner.

Det er INGEN spørsmål om hvordan vi har det, hvordan det går i nye jobber etc. Det har skjedd mye i våre liv dette året som hadde vært naturlig å spørre om. Når jeg er hjemme hos svigerforeldrene mine er de alltid oppriktig nysgjerrig på meg og hvordan jeg har det. På en måte føler jeg meg mye mer sett der enn hjemme. Selv om jeg vet at foreldrene mine er glad i meg, blir jeg litt såret - og litt irritert - av den totalt fraværende interessen for meg til fordel for kritikk og baksnakking av andre. Og så får jeg fryktelig dårlig samvittighet for at jeg tenker disse tankene. 😣

Flere som har det sånn?

Anonymkode: d8246...49c

[AnonymBruker]

Hvorfor lager du en ny tråd om akkurat det samme? er det lov?

Anonymkode: d3846...b74

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lager du en ny tråd om akkurat det samme? er det lov?

Anonymkode: d3846...b74

Postet på feil forum først - og klarte ikke slette den første tråden 🙈 Takk for at du følger med 😁

TS

Anonymkode: d8246...49c

[AnonymBruker]

Jeg tenker umiddelbart at foreldrene dine viser mye omsorg med å varte dere opp. Kanskje har de ikke mer å gi? Jeg er selv så gammel at jeg har barn som kommer hjem til jul. Det er hyggelig, men vi blir slitne! Vi varter de opp, men skulle egentlig ønske at ungene kunne hjelpe mer til ... Når man blir sliten orker man ikke alltid å følge opp så mye som man egentlig ønsker. Jul er utvilsomt en høytid som tar på for de som arrangerer. Og om man er aldri så gla i barna sine så er det slitsomt å skulle innfri alle forventninger. 

Det framstilles alltid som om foreldre elsker å få barn hjem til jul ... Jeg tror det er en påstand med modifikasjoner.

Anonymkode: 1de02...f03

[exictence]

Kanskje dine foreldre ikke vil virke påtrengende, og ikke vet helt hva og hvordan de ska spørre om. 

Dessverre tror jeg det er flere som har det problemet/komplekset, at de må trakke andre litt ned, for å liksom føle at de selv er bedre.

Prøv selv å bare vær positiv, og heller snakke om positive ting. Spør til dem, og vis at dere er de "store" og voksne nå.

Tror den forrige generasjonen var mindre vant til å snakke så åpent og positivt som ungdommen klarer i dag. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. De prater bare om seg og sitt. Er ikke det sånn samfunnet har blitt? 

Anonymkode: 59349...337

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar, dere. Jeg får vel bare innfinne meg med at det er slik foreldrene mine er - mest opptatt av seg og sitt, men likevel glad i meg. 

Anonymkode: d8246...49c

[AnonymBruker]

jeg har det på samme måte.  jeg har funder på det i mange år. hvorfor er det så viktig at jeg kommer på besøk hvis det eneste vi skal gjøre er å klage over andre familie medlemmer eller se på tv? Hvor viktig kan det være? Jeg har konkludert med at det er så bra det kan bli. Det er en kombinasjon av flere ting. Den første er at mine foreldre er dårlige på mellom menneskelige evner. De har få venner også så jeg ser jo at det ikke er bare meg de synes det er vanskelig å holde kontakt med. Den andre er at vi lever veldig forskjellige liv og de klarer ikke å spørre/snakke om det. De er veldig stolte av meg, skryter masse til andre, men de aner ikke hva jeg gjør. Det tredje er at jeg er dårlig til fortelle. Så da blir det å prate om ingen ting og se tv. Tror det ikke er så uvanlig. Flere av mine venner har uttrykt samme skuffelsen.

Anonymkode: c5712...35a

[AnonymBruker]

Spør du om dem da, om hvordan Livet deres  er og hvordan de har det?

Anonymkode: 664a0...9ac

[AnonymBruker]

Ja.

Det kom med alderen. Plutselig går det nesten utelukkende i meg-mitt-jeg.

Som du skriver, opp og ned om den samme situasjonen på butikken, enda en runde på en episode fra en TV-serie... 

Snakker jeg om mitt, eller vil vise bilder fra en ferietur, er de fullstendig uinteresserte. Spiller vi brettspill blir de plutselig lei, og begynner å trykke på telefonen. Vil ikke gå på tur, de kan jo se på Netflix (som de ikke tar seg råd til). 

Føles som om de har gått fra å være oppegående mennesker som er interessert i våre liv, til å være to tenåringer. 

Har innsett at vi er de mest voksne i relasjonen nå. 

Anonymkode: ed668...28f

[Khloe P.T]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for svar, dere. Jeg får vel bare innfinne meg med at det er slik foreldrene mine er - mest opptatt av seg og sitt, men likevel glad i meg. 

Anonymkode: d8246...49c

Prøv å delta i middagslaging og opprydding. Kanskje går samtalen lettere om dere gjør ting sammen.

[AnonymBruker]

Mine foreldre er akkurat sånn de og. De er kjempeglad i meg/oss, men hva som foregår i våre liv og hva vi er opptatt av og holder på med på jobb og i hverdagen, det gidder de ikke å sette seg inn i eller evner ikke å vise interesse for. De er mest opptatt av de nære ting, og det son foregår i småbyen de bor i. 

Har innsett at det ikke kommer til å endre seg, i alle fall ikke til det bedre. Kan legge til at de aldri besøker oss heller, men er veldig opptatt av at vi skal komme til dem. 

Anonymkode: 0b287...cad

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for svar, dere. Jeg får vel bare innfinne meg med at det er slik foreldrene mine er - mest opptatt av seg og sitt, men likevel glad i meg. 

Anonymkode: d8246...49c

Eller som meg, redd for at det kan virke dømmende hvis man viser for mye intresse og stiller spørsmål om dagliglivet. Deres liv, deres valg og det er vanskelig å ikke ha en mening om hva barna gjør, komme med råd mm, men det bør man ikke gjøre så fremst man ikke får spørsmål om råd.

Anonymkode: 9be4a...bae

[Paperwall]

På 27.12.2019 den 12.57, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for svar, dere. Jeg får vel bare innfinne meg med at det er slik foreldrene mine er - mest opptatt av seg og sitt, men likevel glad i meg. 

Anonymkode: d8246...49c

 

Endret 5. januar 2020 av Paperwall