AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #1 Skrevet 25. desember 2019 Hei. Jeg trenger noen objektive svar, råd etc. Jeg har skilte foreldre og de begge har fått familier på hver sin side. Hos min mor har jeg alltid følt meg like godt eller like dårlig ivaretatt som mine søsken og har veldig godt forhold til de. Hos min far har jeg alltid følt meg malplassert og forskjellsbehandlingen har vært ganske lett å se, noe som sikkert er pga min stemor. Disse barna får mer av både det materielle og omsorg. Dette har resultert i at jeg har nærmest ikke-eksisterende forhold til mine søsken på farssiden. Jeg snakker selvsagt med de og prøver holde kontakt men de er ikke så velvillig, har invitert de på besøk og de har enda ikke kommet på noen av mine invitasjoner. Min far ringer ikke, sender ikke meldinger, inviterer oss ikke på besøk og han kommer heller ikke på besøk. Siden jeg ble 18år og flyttet fra ham har jeg vært pådriver for kontakten som er mellom oss og jeg føler selv jeg har prøvd ganske hardt. Jeg synes det er ubehagelig dra dit uten å føle at han ønsker vi skal komme dit. Jeg mener at i en relasjon må det gå begge veier og i dette tilfellet er det bare meg. Han har sagt før at vi er velkommen til å komme på besøk når vi ønsker. Problemet er bare det at de gangene vi har kommet på besøk uanmeldt blir stemor irritert. Det virker som han mener at all kommunikasjon og alle treff skal foregå på MITT initiativ. Jeg har 3 barn selv og han har vært lite tilstede i deres liv. Jeg ble mor tidlig og jeg mener han hverken hjalp til eller stilte opp for oss noe særlig. Han selv mener jeg holdt barnebarna fra ham. Ifølge ham var jeg den som skulle komme til ham, uten bil og uten billappen, med ett lite nyfødt barn og fødselsdepresjon. Han liker heller ikke passe barna mine om det er noe vi skal, da han mener jeg bare gir de til ham for å kunne gjøre noe annet. Jeg tenker at selvsagt tenker jeg å gjøre noe annet når barna mine for engangsskyld blir passet av andre. Hvorfor skal jeg sitte hjemme se på tv som jeg gjør hver kveld når barna har barnevakt? Er det rimelig? Jeg kan telle på en hånd de gangene han faktisk har passet de. Han mener og at han trakk seg unna da det første barnet ble født pga jeg hadde god kontakt med besteforeldre på samboer sin side. Det jeg mener er at besteforeldrene på samboer sin side har vist interesse, de tar initiativ og de viser at de ØNSKER å være sammen med meg og barna mine, dermed er det også de jeg går til. De gangene jeg spør om han vil ha barna på besøk føles det ut som vi er i veien og at alt er så vanskelig dermed har jeg sjeldent orket å spørre. Jeg har spurt min far om å komme på besteforeldre kaffe i barnehagen og det takker han nei til. Det har derfor resultert i at jeg sitter der som den eneste under 60år, noe som ikke er særlig gøy. Jeg klarer ikke se på noen som helst måte at han ønsker å ha kontakt med oss. Det er såvidt han gidder kjøpe julegave og bubsdagsgave til både meg og ungene. Hva skal jeg gjøre med denne situasjonen? Når det skal sies er de fleste der ganske sære og det kan hende de mener at jeg er den som skal gjøre alt i disse relasjonene, men hvorfor må ikke mine søsken det da? Burde ikke det vært det samme for oss alle? Har tidligere spurt min far om å opprette en slags app for at jeg kan kunne sende bilder etc av barna, han sa nei. I ettertid viser det seg at han HAR denne appen, men ønsker ikke ha MEG der. Jeg klarer ikke bli klok på denne situasjonen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er mildt sagt lei av å alltid måtte ta intiativ uten å få noe som helst tilbake.Synes absolutt min far kunne kommet på besøk til oss, han kunne ringt meg, sendt meg en melding i ny og ne, han kunne også ha invitert oss på middag feks. Har prøvd å sende melding der jeg spør om å komme på besøk, noen ganger svarer han ikke og andre ganger sier han ja. Når vi da har vært der hører jeg ikke noe igjen. han later ofte som at han ikke har fått det jeg har skrevet. Er det slik ett far - datter forhold skal være??? Det er jo helt sprøtt. Har ikke en slik relasjon til noen andre enn de! Jeg har prøvd å snakket med han om hvordan jeg føler det, da får jeg som regel bare drit tilbake. Alle andre relasjoner i mitt liv går smertefritt for seg og vi føler oss ønsket. Her er det bare helt katastrofalt.. Anonymkode: 31492...149
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #2 Skrevet 25. desember 2019 Hvorfor ønsker du holde kontakten med din far? han gir hverken deg eller barna noen ting, tvert imot forteller han ganske åpenlyst at han ikke ønsker kontakt .. vet hvor vondt det kan være, sliter med noe tilsvarende selv. Men har valgt for mange år siden å kutte kontakten. Ønsker ikke å utsette meg og mine for mennesker som ikke vil ha oss der. Anonymkode: 5da3b...ccb 5
AllahBallah Skrevet 25. desember 2019 #3 Skrevet 25. desember 2019 Fint nyttårsforsett for 2020: Bryt kontakten med din far, la all initiativ til kontakt være opp til ham 7
Ulrikke Skrevet 25. desember 2019 #4 Skrevet 25. desember 2019 Ut fra det du forteller, over SÅ lang tid, tenker jeg at nok er nok. Du trenger ikke nødvendigvis bryte kontakten "offentlig". Men nyttårsforsettet til deg selv kan være at du slutter å ta kontakt. Slutt å prøve. Han oppfører seg som en dust (unnskyld!) og ser ikke seg selv (eller så er han så farget av stemor at han velger hennes side for å unngå konflikter i heimen). Fas ham ut! Send gjerne en sms til bursdag, feks, men ikke inviter ham, ikke fortell noe fra ditt eget liv, ikke spør ham om noe som gjør at han føler du forventer /håper noe. Strategien du har prøvd nå i årevis funker ikke. Han endrer seg ikke! Prøv noe annet! Likegyldighet og å ikke bruke tid, krefter og tanker på ham. Du har til og med tatt det opp uten effekt. Vær høflig forsåvidt, men ikke ta kontakt først, ikke spør ham om noe eller inviter ham. Det er nok trist i starten, men det eneste han gjør er å sluke energien ut av deg. Du har prøvd. Han tar ikke imot. Hans tap! Men gjør det for å ta vare på deg selv!! (som stemor blir jeg utrolig lei meg over å høre at noen føler seg sånn i hjemmet til far og stemor.... Jeg vet at det ikke er sånn her, de tre stebarna mine er voksne nå, men bare tanken på at disse flotte ikke skulle følt at de hørte til her er vond! Hun vet garantert hva hun gjør TS, og din far lar henne drive på. Han kunne satt henne på plass, men velger å ikke gjøre det. Etter så mange år er det best å behandle ham som han selv behandler deg!) 7
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #5 Skrevet 25. desember 2019 Dette var et langt innlegg som kunne ha blitt sammenfattet til en setning: Han er ikke interessert. Anonymkode: ff8db...0ef 3
nordlending Skrevet 25. desember 2019 #6 Skrevet 25. desember 2019 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette var et langt innlegg som kunne ha blitt sammenfattet til en setning: Han er ikke interessert. Anonymkode: ff8db...0ef La nå TS få fortelle hele historien sin! Innlegget kunne aldri blitt sammenfattet til din setning, dog kan det være konklusjonen du kom til ved å lese det lange innlegget... 3
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #7 Skrevet 25. desember 2019 37 minutter siden, nordlending skrev: La nå TS få fortelle hele historien sin! Innlegget kunne aldri blitt sammenfattet til din setning, dog kan det være konklusjonen du kom til ved å lese det lange innlegget... TS, hvis du synes jeg er ufølsom så må du bare gi meg det glatte lag. Jeg har vokst opp i en situasjon hvor en person som var viktig for meg faktisk ikke brydde seg om meg i det hele tatt. Jeg har brukt store deler av livet mitt på å tenke "når bare, hvis bare jeg gjør sånn og sånn". Jeg har lengtet og trodd at det bare var et spørsmål om å gjøre personen nok til lags eller at personen kom til å få en oppvåkning og bli den omsorgspersonen jeg savnet. Noe av det snilleste jeg har gjort for meg selv er å akseptere at personen aldri kom til å endre seg og at den omsorgspersonen jeg ønsket meg ikke fantes. Det var riktig for meg fordi etter det har jeg brukt mye mindre energi på dette mennesket. Min og din situsjon er nok mer forkjellig enn lik, men det lange innlegget ditt forteller meg at i likhet med hos meg så har denne relasjonen du beskriver tatt stor plass, du har tenkt masse på det, du har vært mye lei deg, du har tatt mye iniativ for å løse floka. Kan det være at du skal fokusere energien din på barna dine og andre som vil deg vel? Jeg tror de fortjener det mye mer enn faren din, du vil få mer igjen for det og du vil være mindre lei deg. Anonymkode: ff8db...0ef 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå