Hvordan var det å vokse opp med foreldre i konflikt?

[AnonymBruker]

Hvordan har dere blitt preget av foreldrenes konflikt gjennom oppveksten? 

Hva råder dere andre familier i lignende situasjon? 

Hva var viktig for dere?

 

Anonymkode: 18f28...978

[AnonymBruker]

Det ble til at jeg ( som var eldst) måtte være megleren ovenfor foreldrene mine, og den stødige sindige «forelderen» ovenfor mine mindre søsken. 

Anonymkode: 390f7...6f5

[AnonymBruker]

Med foreldre i konflikt hele barndommen har selv gjort at jeg avskyr det og er ekstremt konfliltsky og tar alt ekstremt personlig om jeg får konstruktiv kritikk både på jobb, blant venner, kjæreste og selvsagt familie. 

Å alltid høre på krangling, baksnakking, og å få kritikk er noe som henger med hele livet og påvirker barn ekstremt mer enn foreldre tror.

Med engang kjæresten min påpeker noe jeg gjør feil, noe helt uskyldig, feks å lage mat, men glemmer en ingrediens, eller at jeg tok feil på noe jeg sa, gjør at jeg reagerer med å bli ekstremt nede, føler meg mislykka og sammenligner han og foreldrene mine. 

 

Anonymkode: 41bef...b82

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med foreldre i konflikt hele barndommen har selv gjort at jeg avskyr det og er ekstremt konfliltsky og tar alt ekstremt personlig om jeg får konstruktiv kritikk både på jobb, blant venner, kjæreste og selvsagt familie. 

Å alltid høre på krangling, baksnakking, og å få kritikk er noe som henger med hele livet og påvirker barn ekstremt mer enn foreldre tror.

Med engang kjæresten min påpeker noe jeg gjør feil, noe helt uskyldig, feks å lage mat, men glemmer en ingrediens, eller at jeg tok feil på noe jeg sa, gjør at jeg reagerer med å bli ekstremt nede, føler meg mislykka og sammenligner han og foreldrene mine. 

 

Anonymkode: 41bef...b82

Høres slitsomt ut. Hvorfor må en være så nærtagen og tolke ting i verste mening? Kan en ikke bare ikke ta det personlig?

Anonymkode: 18f28...978

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres slitsomt ut. Hvorfor må en være så nærtagen og tolke ting i verste mening? Kan en ikke bare ikke ta det personlig?

Anonymkode: 18f28...978

Monkey see monkey do. Sånn er det vel for de fleste. 

Anonymkode: 390f7...6f5

[Sylveon]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres slitsomt ut. Hvorfor må en være så nærtagen og tolke ting i verste mening? Kan en ikke bare ikke ta det personlig?

Anonymkode: 18f28...978

Jeg kan jo spørre deg.. hvordan kan en som deg ha så minimal forståelse for psykologi? 

Arv er hva arv er. Når man får mønstre dyttet inn som liten så sitter det fast i voksen alder og er en del av personligheten. Det er ikke bare bare bare å endre på det i voksen alder.  

Endret 24. desember 2019 av Sylveon

[AnonymBruker]

Et helvete, så synd de ikke skilte seg, så vi barna hadde sluppet!

Anonymkode: c6fc1...f36

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sylveon skrev:

Jeg kan jo spørre deg.. hvordan kan en som deg ha så minimal forståelse for psykologi? 

Arv er hva arv er. Når man får mønstre dyttet inn som liten så sitter det fast i voksen alder og er en del av personligheten. Det er ikke bare bare bare å endre på det i voksen alder.  

Men noen mennesker er veldig nærtagne og tar ting i verste mening og er veldig lett «krenkbare». En kan jo ikke bare skylde på biologi og arv, en kan jo endre sine tankemønstre også og ikke plage seg selv unødvendig med ting som en ikke trenger å bry seg om. 

Men hvis en vil fortsette i samme spor, med å være lett nærtagen og vri det meste om til kritikk, så får en gjøre det da. 

 

Anonymkode: 18f28...978

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres slitsomt ut. Hvorfor må en være så nærtagen og tolke ting i verste mening? Kan en ikke bare ikke ta det personlig?

Anonymkode: 18f28...978

Personen du siterer forklarte det ganske godt i posten du siterte. Hvis du fremdeles ikke forstår det trenger du ikke spørre mer, det har ingen hensikt.

Anonymkode: e3176...d6f

[AnonymBruker]

Ja. Gjør det dere kan for å komme overens, ikke kritiser hverandre. Tenk på stemningen dere lager, det er utrolig viktig. Terapi? Osv. Heller adskilt enn konstant drama, krangling og dårlig stemning. Tenk på at om dere har det bra, så viser dere barna at de også må prioritere sin egen glede. Og i tillegg skader dere barnas tilknytningsmønstre i fremtiden om de hele tiden får inntrykk av at forhold=smerte.. 

Anonymkode: 5a5a4...27f