AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #1 Skrevet 23. desember 2019 Kort historie, har et barn på 7 år, barnefar forlot meg plutselig 3 mnd på vei. Fødte alene, barnet ble utrolig mye syk de første 4 årene, sov aldri på natta. Starta i jobb, og vi klarte oss bra på en inntekt, mistet jobben pga nedbemanning, ble så utsatt for voldtekt, trusler og drapsforsøk, fikk PTSD og er på AAP nå. Lever i fattigdom, null sosialt liv, og par/andre foreldre her jeg bor ser bare ned på meg og vil ikke ha kontakt, blir stigmatisert.. Mitt største ønske er å komme i arbeid igjen så jeg kan få penger å leve et greit liv på, treffe andre mennesker og få litt sosialt liv igjen gjennom arbeidet, og ikke minst kunne gi barnet mitt sin første ferie, og min første ferie selv siden 2011.. Jobber hardt for å oppnå det og går i behandling, men klart det å sitte hjemme og se i veggen helt alene og ikke fungere i noen annen rolle, eller være og ha et liv annet enn å være mor, det knekker meg bare totalt!! Er vanvittig glad i mitt barn, gjør alt for hen, alltid ❤️ Men mitt eget liv er et sant helvete!! Noen andre som har vært i samme eller lignende situasjon, og klart å komme seg ut av det?!? Har null behov for sympati, men håper jeg slipper destruktive og for jævlige kommentarer her om at jeg bare fortjener dette, og alt alenemor hatet, det siste som trengs.. Anonymkode: 39ea5...b96 7
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #2 Skrevet 23. desember 2019 All sympati til deg❤️ -Hvis det kommer inn alenemor-hat eller andre jævlige kommentarer så håper jeg alle med hjerte for mennesker tar å rapporterer de inn. Vi kan ikke ha mobbing av de svakeste i samfunnet.- Anonymkode: 09312...25d 28
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #3 Skrevet 23. desember 2019 Hei! Jeg har full respekt for at du synes hverdagen er tøff! Høres ut som du har vært gjennom skikkelig tøffe tak. For å komme litt tilbake i arbeid igjen, har du vurdert å melde deg som frivillig? Da kan man være besøksvenn og lignende til folk som virkelig trenger det, evt utføre små tjenester til mennesker og samfunnet. Det er ofte ting folk blir veldig takknemlige for, hvor man føler man gjør en forskjell. Jeg tenkte kanskje det ville gjøre deg godt, å se at du har en positiv innvirkning på andre menneskers liv. Vet ikke hvilken bransje du har jobbet i eller ønsker å jobbe i, men mulig du kunne funnet noe som var rettet mot det? Prøv å skaff deg kontakter og gjør deg kjent med markedet, ser for meg at du står sterkere da. Ang. det å være alene med barn, her er det jo mange som er i lignende situasjon. Går det an å lete etter/legge ut en annonse på Facebook/Finn.no etc for å få kontakt med andre i ditt nærområde som også er alene? sender deg en styrkeklem og håper at hverdagen blir bedre ❤️ Anonymkode: 13051...671 7
Gjest Witch24 Skrevet 23. desember 2019 #4 Skrevet 23. desember 2019 Jeg er alenemor. Men for meg var det bedre enn å være sammen med enn samboer som var iferd med å ødelegge meg. Ble alene da barnet var 2,5år. Jobbet fullt som sykepleier, men en del depresjoner og angst i voksen livet som gjorde jeg var en del borte. Fikk utredet asperger, og grunnen til depresjonen og angst var at jeg har gått på akkord med meg selv største deler av livet. Deretter ny sjef og arbeidskonflikt, som resulterte i 60% ufør og 40 tillrettelagt arbeid. Fikk diagnosen fibromyalgi også. Har det mye bedre nå, noe mindre inntekt er det jo, men jeg er en langt lykkligere person uten så mye mas og krav fra samfunnet. Mere tid til barnet og mere tid til hobbyer. Jeg tenker at hvis du har helse kan du jo prøve å få hjelp av nav til skolering hvis du ikke har og evt delvis ufør så du har overskudd til barnet
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #5 Skrevet 23. desember 2019 Barnet ditt er i en alder da det raskt blir mer uavhengig og ikke trenger hjelp til alt. Oppfordre til selvstendighet, la barnet lage frokost selv, stå opp selv, være alene hjemme mens du er på butikken etc. Det gjør livet ditt mye lettere Anonymkode: 9902b...ff8 3
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #6 Skrevet 23. desember 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg har full respekt for at du synes hverdagen er tøff! Høres ut som du har vært gjennom skikkelig tøffe tak. For å komme litt tilbake i arbeid igjen, har du vurdert å melde deg som frivillig? Anonymkode: 13051...671 TS er under AAP. Det betyr alt all jobb blir trukket av aap, time for time. Betalt eller ei betyr ikke noe. Det TS kanskje kan gjør, er å søke BV om et avlastningshjem eller søke etter reservebesteforeldre eller noe slikt. Anonymkode: fd88f...f11 2
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #7 Skrevet 23. desember 2019 Takk for svar!! Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal makte alt alene, etter alt som har skjedd, og komme meg tilbake i fulltidsjobb igjen hvor hverdagene går i ett fra kl.05.45-20.00 hver eneste dag, og full rulle hver eneste helg! Samtidig er det eneste måten å kunne overleve på med barn, huslån, bil og studielån og fortsatt ha mat på bordet og at mitt barn kan delta i ulike aktiviteter.. Kjenner at jeg makter ikke å holde det gående, og det er aldri tid eller mulighet til å hente seg inn, sove ut, hvile seg ut, delta på noen som helst aktiviteter for voksne, ha noen hobbyer eller egen interesser som kunne gi noe overskudd, sistnevnte trenger vil alle!! Er bare totalt utslitt, av alt! På de verste dagene tenker jeg at jeg må gi bort mitt barn til noen som kan gi hen et bedre liv enn meg, helt forferdelig følelse!! Nei, er ikke deprimert eller noe, og får hjelp, men jeg makter bare ikke å oppfylle alle de kravene som stilles, å være den maskinen samfunnet forventer, spesielt ikke når jeg bare har to hender og ett hode.. Anonymkode: 39ea5...b96 5
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #8 Skrevet 23. desember 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar!! Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal makte alt alene, etter alt som har skjedd, og komme meg tilbake i fulltidsjobb igjen hvor hverdagene går i ett fra kl.05.45-20.00 hver eneste dag, og full rulle hver eneste helg! Samtidig er det eneste måten å kunne overleve på med barn, huslån, bil og studielån og fortsatt ha mat på bordet og at mitt barn kan delta i ulike aktiviteter.. Kjenner at jeg makter ikke å holde det gående, og det er aldri tid eller mulighet til å hente seg inn, sove ut, hvile seg ut, delta på noen som helst aktiviteter for voksne, ha noen hobbyer eller egen interesser som kunne gi noe overskudd, sistnevnte trenger vil alle!! Er bare totalt utslitt, av alt! På de verste dagene tenker jeg at jeg må gi bort mitt barn til noen som kan gi hen et bedre liv enn meg, helt forferdelig følelse!! Nei, er ikke deprimert eller noe, og får hjelp, men jeg makter bare ikke å oppfylle alle de kravene som stilles, å være den maskinen samfunnet forventer, spesielt ikke når jeg bare har to hender og ett hode.. Anonymkode: 39ea5...b96 Det er ingen som har mer enn to hender og ett hode. Men man må planlegge, og legge gode rammer rundt seg selv. Har du fått froset studielånet? Vurder å delta på aktiviteter der både barn og voksne er, slik at du kan få litt samspill og innspill fra andre, og ikke føler deg så alene. Sjekket FB for grupper for aleneforeldre? Det er ingen som må ha full rulle hver eneste helg, det er mange som ligger på sofaen da i de tusener hjem. Og når du begynner i jobb igjen, så vil det nok være gradvis, og ikke fra 0-100. Anonymkode: 4d71c...bfc 5
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #9 Skrevet 23. desember 2019 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar!! Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal makte alt alene, etter alt som har skjedd, og komme meg tilbake i fulltidsjobb igjen hvor hverdagene går i ett fra kl.05.45-20.00 hver eneste dag, og full rulle hver eneste helg! Samtidig er det eneste måten å kunne overleve på med barn, huslån, bil og studielån og fortsatt ha mat på bordet og at mitt barn kan delta i ulike aktiviteter.. Kjenner at jeg makter ikke å holde det gående, og det er aldri tid eller mulighet til å hente seg inn, sove ut, hvile seg ut, delta på noen som helst aktiviteter for voksne, ha noen hobbyer eller egen interesser som kunne gi noe overskudd, sistnevnte trenger vil alle!! Er bare totalt utslitt, av alt! På de verste dagene tenker jeg at jeg må gi bort mitt barn til noen som kan gi hen et bedre liv enn meg, helt forferdelig følelse!! Nei, er ikke deprimert eller noe, og får hjelp, men jeg makter bare ikke å oppfylle alle de kravene som stilles, å være den maskinen samfunnet forventer, spesielt ikke når jeg bare har to hender og ett hode.. Anonymkode: 39ea5...b96 Kanskje prøve å endre på småting for at hverdagen ikke skal bli så stressende?❤️ Tenker at hvis barnet f.eks går på flere fritidsaktiviteter så kan du kutte ned til 1? -Ha lørdag eller søndag som en hellig dag der dere bare er hjemme og koser dere. -Bli kjent med andre mennesker utenfor ditt nærmiljøet, gjerne folk som er i samme situasjon så kan dere lage en plan om å avlaste hverandre fra tid til annen. -Kontakte home start eller bli medlem av aleneforeldreforeningen, mener å huske at de tilbød avlastning i de store byene ❤️❤️ Anonymkode: 09312...25d 7
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #10 Skrevet 23. desember 2019 Kontakt barnevernet for å se om de kan tilby avlastning? Anonymkode: fb845...d32 2
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #11 Skrevet 23. desember 2019 Er det noen som med vett og forstand kontakter barnevernet selv?!? Anonymkode: 39ea5...b96 3
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #12 Skrevet 23. desember 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kjenner at jeg makter ikke å holde det gående, og det er aldri tid eller mulighet til å hente seg inn, sove ut, hvile seg ut, delta på noen som helst aktiviteter for voksne, ha noen hobbyer eller egen interesser som kunne gi noe overskudd, sistnevnte trenger vil alle!! Anonymkode: 39ea5...b96 Neida, det gjør vi ikke. I perioder er det helt greit at livet består av jobb og barn og ikke så mye mer. Hilsen gift mor til fem, som også bare har to hender og ett hode, og som sist sov en hel natt i 2004. Det jeg lurer på, er om du har fått bearbeidet PTSD'en din? Om du er "frisk", hvis du skjønner... på den måten at hverdagslige aktiviteter ikke utgjør en større byrde enn det er for de fleste andre. Hvis du går rundt med vanskelige følelser og ubearbeidete traumer skjønner jeg godt at det er fryktelig vanskelig å komme seg tilbake igjen. Jeg håper inderlig at du får den oppfølgingen du trenger. Anbefaler også sterkt at du kontakter Aleneforeldreforeningen eller Home Start, for å bygge nettverk og få impulser utenfra. Lykke til, jeg håper det ordner seg for deg! Anonymkode: 0b666...ed7 8
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #13 Skrevet 23. desember 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kontakt barnevernet for å se om de kan tilby avlastning? Anonymkode: fb845...d32 Det hadde jeg ikke anbefalt..! Anonymkode: 09312...25d 2
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #14 Skrevet 23. desember 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det noen som med vett og forstand kontakter barnevernet selv?!? Anonymkode: 39ea5...b96 Ja, faktisk. Det er en rekke familier som har besøkshjem/avlastningshjem som tiltak for å få avlastning, pusterom og hjelp i hverdagen. Hva er problemet med det? Anonymkode: fb845...d32 11
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #15 Skrevet 23. desember 2019 Har hatt det som du. Du må få hjelp /traumebehandling og du må ha avlastning. Da blir alt bedre. Lover! Anonymkode: 4b052...0d7 8
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #16 Skrevet 23. desember 2019 Er du i Oslo? Aleneforelderforeningen har et tilbud hvor man "jobber" mot å få avlastning. Anonymkode: 22888...3a6 2
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #17 Skrevet 23. desember 2019 2 minutter siden, AnonymBruker said: Er du i Oslo? Aleneforelderforeningen har et tilbud hvor man "jobber" mot å få avlastning. Anonymkode: 22888...3a6 Nei dessverre ikke!! Ingen aleneforeldre forening her jeg bor.. Ts Anonymkode: 39ea5...b96
Gjest 007_008_007 Skrevet 23. desember 2019 #18 Skrevet 23. desember 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kort historie, har et barn på 7 år, barnefar forlot meg plutselig 3 mnd på vei. Fødte alene, barnet ble utrolig mye syk de første 4 årene, sov aldri på natta. Starta i jobb, og vi klarte oss bra på en inntekt, mistet jobben pga nedbemanning, ble så utsatt for voldtekt, trusler og drapsforsøk, fikk PTSD og er på AAP nå. Lever i fattigdom, null sosialt liv, og par/andre foreldre her jeg bor ser bare ned på meg og vil ikke ha kontakt, blir stigmatisert.. Mitt største ønske er å komme i arbeid igjen så jeg kan få penger å leve et greit liv på, treffe andre mennesker og få litt sosialt liv igjen gjennom arbeidet, og ikke minst kunne gi barnet mitt sin første ferie, og min første ferie selv siden 2011.. Jobber hardt for å oppnå det og går i behandling, men klart det å sitte hjemme og se i veggen helt alene og ikke fungere i noen annen rolle, eller være og ha et liv annet enn å være mor, det knekker meg bare totalt!! Er vanvittig glad i mitt barn, gjør alt for hen, alltid ❤️ Men mitt eget liv er et sant helvete!! Noen andre som har vært i samme eller lignende situasjon, og klart å komme seg ut av det?!? Har null behov for sympati, men håper jeg slipper destruktive og for jævlige kommentarer her om at jeg bare fortjener dette, og alt alenemor hatet, det siste som trengs.. Anonymkode: 39ea5...b96 Fred være med deg
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #19 Skrevet 23. desember 2019 10 minutter siden, AnonymBruker said: Neida, det gjør vi ikke. I perioder er det helt greit at livet består av jobb og barn og ikke så mye mer. Hilsen gift mor til fem, som også bare har to hender og ett hode, og som sist sov en hel natt i 2004. Det jeg lurer på, er om du har fått bearbeidet PTSD'en din? Om du er "frisk", hvis du skjønner... på den måten at hverdagslige aktiviteter ikke utgjør en større byrde enn det er for de fleste andre. Hvis du går rundt med vanskelige følelser og ubearbeidete traumer skjønner jeg godt at det er fryktelig vanskelig å komme seg tilbake igjen. Jeg håper inderlig at du får den oppfølgingen du trenger. Anbefaler også sterkt at du kontakter Aleneforeldreforeningen eller Home Start, for å bygge nettverk og få impulser utenfra. Lykke til, jeg håper det ordner seg for deg! Anonymkode: 0b666...ed7 Takk for svar her!😘 Jobber med traumene og får hjelp, men kort tid igjen av Aap, noe som stresser meg helt sinnsykt økonomisk, da jeg må selge huset om jeg ikke kommer meg i arbeid igjen snart, og er foreløpig totalt utmattet og det er mer enn nok å ha ansvar for barnet alle helger, morgener og ettermiddager..😔 Blir bare så fortvilt, for det er så ufattelig tungt å være i 100 prosent jobb og helt alene med barn, med en tung ryggsekk, men det er faktisk det jeg må klare nå!! Ts Anonymkode: 39ea5...b96 2
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #20 Skrevet 23. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker said: Nei dessverre ikke!! Ingen aleneforeldre forening her jeg bor.. Ts Anonymkode: 39ea5...b96 Har du bil? Hvis ja, kan du kjøre til nærmeste filial av aleneforelderforeningen? Mener jeg så på hjemmesiden deres at dette er et tilbud flere steder i landet. Anonymkode: 22888...3a6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå