Var din far like god omsorgsperson som din mor?

[AnonymBruker]

Det sies stadig vekk at fedre er like gode omsorgspersoner for sine barn som mødre, så jeg tenkte å høre hva andre mener om sine freder vs mødre. 

For min del kunne det ikke sammenlignes, ingen tvil om at mamma var en bedre omsorgsperson. Pappa kunne leke med oss barna, lese eventyr ol, men det var mamma som var den trygge, var den jeg ville ha trøst av, hun jeg stolte på med alle problemer, hun jeg løp til når jeg hadde mareritt, alt egentlig. 

Jeg er i 30-årene nå, og mamma er fortsatt den jeg stoler mest på, eller egentlig er hun den eneste jeg stoler fullt og helt på. Jeg vet at hun ville gjort alt for meg, og det har hun alltid gjort.

For min del er ikke pappa i nærheten en gang. Han er absolutt glad i meg, men det blir ikke det samme. Mamma er helt spesiell. Jeg bare lurer på om dette er vanlig, eller om jeg har vært «uheldig» med pappa. 

Anonymkode: 2a31e...076

[AnonymBruker]

Min far tok vare på meg fra fødselen av. Moren min var aldri « der». Så han var bedre.

Anonymkode: 9bb75...b50

[AnonymBruker]

Pappa var bedre her også. Har alltid hatt en mye bedre tilknytning til far. Det var alltid han jeg gikk til om jeg ville ha trøst eller en klem. Gikk aldri til mor.

Anonymkode: 3e735...53a

[Arkana]

Ja, både Mamma og Pappa var akkurat like gode omsorgspersoner. Jeg fikk alt jeg trengte fra begge. 

[Invicta]

Nei, han var ingen omsorgsperson og representerte ingen form for trygghet. 

[LatersBaby]

Jeg vokste opp med min pappa, med mamma som samværsforelder. Her var og er fremdeles pappa den trygge omsorgspersonen❤️

[youcancallmejune]

Min var helt ubrukelig som omsorgsperson. Han ruset seg og brydde seg i grunnen bare om seg selv. Vi hadde en fantastisk mot, heldigvis. Hun gjorde en så god foreldrejobb at mangelen på en far ikke var særlig merkbar.

[AnonymBruker]

Husker mine som like gode, trygge og viktige i oppveksten og har hatt et veldig godt og nært forhold til begge når jeg har blitt voksen. Min mor døde for noen år siden og er dypt savnet. Pappa er en av mine viktigste støttespillere og vi har et veldig tett forhold der vi kan snakke om alt fra jobb og politikk til mamma mens vi gråter noen tårer 💕

Anonymkode: 0f827...e33

[AnonymBruker]

Faren min var en bedre omsorgsperson en moren min da jeg vokste opp. Moren min har et vanvittig temperament. Men da de skiltes valgte jeg allikevel og bo med moren min fordi hun var mere organisert. Hos pappa var det ikke så nøye med regler, hos mamma var det for mye regler, men det føltes tryggere å bo med noen som hadde kontroll på ting. 

Anonymkode: 8ddd1...7c1

[Trolltunge]

Min far var nok den beste omsorgspersonen da jeg var liten. Min mor taklet nok bedre det å ha større barn. Det var mer utfordrende for min far. 

Totalt sett utfylte de hverandre godt. Vi ble godt ivaretatt på alle måter, hele veien. 

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: a6813...ebe

[AnonymBruker]

Nei, min mor var den beste omsorgspersonen, med god margin. Min mor kunne være sur og vanskelig, men min far var sint og oppfarende og kunne oppleves veldig skremmende. Han var også mer mentalt utilgjengelig og viste mindre interesse for meg. Ellers stort sett normalt gode foreldre tenker jeg.

Anonymkode: 5474c...a1d

[AnonymBruker]

Ingen av dem var noe særlig gode. Pappa var en ok problemløser og stilte opp når det trengs, men var helt uinteressert i våre ting sånn ellers. Fokusert på egne hobbyer og karriere. Mamma hadde viljen, men var emosjonell og irrasjonell og upålitelig, og så stolt av barna sine at hun i praksis var ubrukelig, siden vi alltid var så flinke, uansett. Lærte ganske tidlig av begge to at jeg måtte ordne ting selv heller enn å spørre dem.

Anonymkode: 435f9...3f3

[AnonymBruker]

Pappa va "steike udugelige" for å si det mildt, men det reflekterer enn del på mamma at hun valgt å få flere barn med han. 

Anonymkode: bbec9...d1b

[AnonymBruker]

Han var en meget god og trygg far! Han var mye borte og reiste til sjøs, men du verden han sørget for at vi hadde mat på bordet og når han var hjemme bidro han hele tiden. En fantastisk barndom som jeg husker tilbake med mange gode minner. Nå er han veldig gammel og det kan fort bli siste julen vi har han og mor med oss. Men kan ikke klage som godt voksen og har hatt de med oss alle disse årene. Skal hjelpe begge to så godt som mulig om de trenger det, for de har jammen stilt opp for oss hele tiden fra vugge til voksenlivet og helt frem til idag.

Anonymkode: 0f0dc...880

[AnonymBruker]

Fram til jeg var 9 var mamma den som tok seg av meg, pappa var mer en litt fjern person som bodde i huset. Så døde mamma og pappa stod fram som en flott omsorgsperson. Tror ikke han fikk slippe til før.

Anonymkode: 1157e...830

[AnonymBruker]

Faren min var litt fjern. Tok oss med på ting, men snakket ikke ordentlig med meg om noe. Mamma greide ikke å se mine føleser eller forstå at jeg hadde masse følelser. Jeg følte dermed ikke at jeg ble sett og har den dag i dag angst og stressproblematikk, samt lav selvfølelse. Men jeg tror ikke de var unormalt dårlige som foreldre.

Anonymkode: ca959...e30

[AnonymBruker]

Nei, min far burde ikke fått beholde omsorgen for noen av barna sine!

Anonymkode: d4dd6...9ad

[AnonymBruker]

Nei, han var bedre.

Anonymkode: 6aa33...a4d

[AnonymBruker]

Nei langt ifra, han jobbet mesteparten av tiden, og når han var hjemme så var han stort sett sur. Men min mann er en like god omsorgsperson som meg. Jeg visste hva slags mann jeg IKKE ville ha.

Anonymkode: 1daca...414