AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #1 Skrevet 23. desember 2019 Har dere noen gang avsluttet vennskap helt plutselig, etter lengre tid? Kanskje til og med år? Hadde plutselig nye sider eller oppførsel kunnet utløse det? Er ikke dette forresten ganske vanlig? Hva tenker dere? Anonymkode: e90a1...018
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #2 Skrevet 23. desember 2019 Ja, fordi hun var så masete og jeg ble mer psykolog enn venn. Hun klarte ingenting selv. Gikk bare skikkelig lei av hele jenta. Dråpen var da hun lå med en fyr som nylig hadde fått barn. Bare droppa hun etter det. Anonymkode: 5c9a0...497 5
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #3 Skrevet 23. desember 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja, fordi hun var så masete og jeg ble mer psykolog enn venn. Hun klarte ingenting selv. Gikk bare skikkelig lei av hele jenta. Dråpen var da hun lå med en fyr som nylig hadde fått barn. Bare droppa hun etter det. Anonymkode: 5c9a0...497 Mange lærer aldri, eller gidder å ta tak i sine problemer. Bare bruker andre mennesker. Slike dumper jeg raskt. Er enkelt det, bare sifra på en ordentlig måte. Hvordan de tar det betyr ikke noe for meg, det er jo ikke mitt problem. Jeg sier fra på en ordentlig måten uten å kjefte eller å rakke ned på de. Anonymkode: 6e1da...7c2 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #4 Skrevet 23. desember 2019 Bare vær ustabil i humøret lenge nok så gir de fleste deg opp til slutt. Har ikke noe å si om det er ptsd eller traumer folk orker ikke drama i lengden Anonymkode: 0d1bb...a9b 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2019 #5 Skrevet 23. desember 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, fordi hun var så masete og jeg ble mer psykolog enn venn. Hun klarte ingenting selv. Gikk bare skikkelig lei av hele jenta. Dråpen var da hun lå med en fyr som nylig hadde fått barn. Bare droppa hun etter det. Anonymkode: 5c9a0...497 Hadde også en slik venninne. Ville ikke høre på gode råd, ble dritsur da jeg foreslo psykolog... og sendte massevis av meldinger mens jeg var på jobb. Ble sur dersom jeg ikke svarte eller svarte kort. Hun tappet meg for livslyst. Anonymkode: 7bc9c...dad
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2019 #6 Skrevet 24. desember 2019 Har en nabo som har slike tendenser som beskrevet ovenfor, men det er ikke en relasjon jeg kan lett kutte ut siden vi bor i samme borettslag, og jeg trives sånn nogenlunde der. Det har hjulpet at jeg har satt tydeligere grenser og begynt å ignorere når han sender masse mldinger med fjas og tull, men han bruker meg som hobbypsykolog enda til tider.. Anonymkode: eda83...d9d
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #7 Skrevet 25. desember 2019 Har ikke vært slik at jeg har gjort det klart at nå er vårt vennskap over, men noen venner vokser man fra, andre mister man kontakt med av ulike årsaker og noen oppdager man kanskje at ikke var så god venn allikevel. Hadde en venninne jeg ble veldig sliten av, som hele tiden fikk alt til å handle om henne, som til tider kunne være ganske klengete og needy og litt for opptatt av å få ting til å gagne seg selv. Det ble gradvis mer og mer tydelig. Selv om vi hadde det mye gøy, gikk ting veldig på hennes premisser. Hadde mindre kontakt etterhvert og da jeg mistet en av mine aller nærmeste på tragisk vis, og hun ikke nevnte d med et eneste ord neste gang vi møttes, da var d ik aktuelt for meg å investere noe mer i det vennskapet. Anonymkode: 627df...a68
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2019 #8 Skrevet 25. desember 2019 Nå er jeg mann, så kanskje det er litt annerledes i dynamikken enn i venninneforhold. Jeg kuttet ut en tidligere kamerat fra ungdomsskolen da jeg var 18. Jeg og flere andre felles venner hadde samme felles interesse og det skulle være et arrangement innenfor denne interessen som denne fyren hadde fått greie på. Plutselig er det slik at han ikke vil at jeg skal være med, og sier det er fordi han ønsket å kunne ha det kjekt der uten at jeg var der. Han mente da at han hadde rett til å holde meg utenfor fordi det var han som hadde funnet arrangementet (dette ville jo jeg ha funnet ut av før eller siden da vi ofte deltok på slike arrangementer). Det til tross for at jeg ofte har inkludert ham selv om han ikke var blant de best likte. Da kuttet jeg ham ut helt tvert. Jeg følte at dette var et slags forsøk på en hersketeknikk der han prøvde å sette seg over meg på rangen. Senere skulle jeg og mine nærmeste venner på road trip rundt landet og til sverige. Han prøvde da å tvinge seg på og bli med på denne turen. Da var jeg 1 av 2 som hadde lappen og bil og skulle kjøre på turen. Han gikk så langt som at han troppet opp på døren min med ferdigpakket sekk den dagen han visste at vi skulle reise, og tilbydde seg å "hjelpe å pakke tettere for å lage plass". Men han fikk ikke være med. Slike venner gidder jeg ikke å ha. Venner der man liksom må danse etter deres pipe for å "fortjene å være venn" er ikke ekte venner. Og dess oftere jeg tenker på det, dess mer glad er jeg for at jeg tok det valget jeg tok. Selv om jeg ofte har slitt litt med selvbilde og slikt, så er dette en av gangene jeg kan se tilbake på og tenke at jeg sto opp for meg selv mot en som prøvde å holde meg utenfor. Siden har jeg ikke sett noe til ham. Etterhvert flyttet han ut av byen med en kjæreste han fikk. Slik jeg har forstått det, har han flyttet tilbake nå i dag, men det er absolutt ingen jeg kjenner som har hørt noe fra ham. Når jeg og vennene mine treffes, snakkes det ofte om ham og hvilken tulling han var. Men jeg vil tro det er litt lettere å kutte ut noen man er forbanna på som har gjort deg noe, enn å bare kutte ut noen som er plagsom og needy uten å ha intensjon om å være det. Anonymkode: 13ed3...89b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå