Å treffe på folk fra barne og ungdomsskolen etter mange år

[AnonymBruker]

Det har begynt å bli kleint syns jeg. Det var mange der som vi visste ville drive det til noe stort allerede på barneskolen og de tok strake veien mot pilot, advokat, overlege og utenriksdepartementet etc. Alle vi som lever helt vanlige hverdagsliv ble ikke det og nå har jeg truffet på noen som har begynt å snakke til meg og spørre om hvordan det går, hva driver jeg på med og jeg kjenner at jeg helst skulle ha vært de samtalene  foruten. Vi har aldri vært bestevenner, heller ikke venner og jeg tror for flere av tilfellene har vi ikke vekslet særlig mange ord igjennom hele skolegangen heller, fordi vi tilhørte forskjellige lag av befolkningen. Nå kjenner jeg for å gå lange omveier når slike dukker opp i synsfeltet. 

Jeg ønsker ikke slike kunstige samtaler, fordi det etterlater meg som underdog`en i rommet og selv om jeg ikke føler meg som det til daglig, så føler jeg meg som det i samtaler med sånne folk. De har blitt vinnere og de vet det. De har hundrevis og tusenvis av "venner på facebook" med bilder av alt i deres vellykkede liv og de fleste er akkurat som dem selv. Verden er deres lekegrind. Personlig lever jeg et stille, ok liv og er ganske fornøyd, men har ingen sjanse til å stille opp med noe informasjon fra mitt liv som kan måle seg med deres suksess. Tiden går, kontrastene begynner å bli store og jeg er ukomfortabel med dem. Jeg ønsker ikke å måtte fortsette å smile, lyve og si at det var trivelig å se dem igjen. Det er ikke trivelig. Håper jeg ikke ser dem igjen i det hele tatt. 

Har flere enn meg tenkt de tankene? 

Anonymkode: 972a7...126

[Kågebruker]

Bare gi blaffen.

[AnonymBruker]

Hæ? Hvorfor fremstiller du deg selv som en taper? Hvis du er fornøyd med livet ditt er jo det det viktigste? Slik du skriver fremstår du bare misunnelig og bitter. 

Anonymkode: add7b...007

[AnonymBruker]

1 time siden, Kågebruker skrev:

Bare gi blaffen.

Klokeste du har sagt i år  👍

God Jul  !

Anonymkode: 78e8e...493

[AnonymBruker]

Når du ser noen kjente, bare gå videre. Si hei, men ikke vis tegn til  å stoppe.

Anonymkode: 7eb97...3b8

[Pia Sofia]

Hvorfor i alle dager ser du på mennesker som vinnere og tapere når dere alle er friske og har gode liv? Pluss bare det at du tror på alle fasader sier jo at du ikke er så innsiktsfull. Og at du bruker "forskjellige lag av befolkningen". Du lider av seriøse mindreverdighetskomplekser, og helt unødvendige sådan. Piloter og advokater er ikke mer verdt (ikke lykkeligere heller) enn de som jobber i butikk f eks. DU er ikke noe dårligere enn de fra klassen som har statusjobber! 

Det er ikke samtalene det er noe feil med, det er ditt syn på livet!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å prate med noen jeg gikk på ungdomsskolen med. Vi var ikke venner da og er ikke venner nå. Er kun på hjemplassen rundt høytider og gidder ikke sløse bort tiden min på dem. Møter jeg noen på butikken sier jeg hei og innleder ikke noen samtaler. Begynner de å spørre hva jeg gjør svarer jeg kort hva jeg gjør og sier at jeg har det travelt og kan ikke prate mer. Jeg orker ikke bidra til bygdesladderet. Helt ærlig så sliter jeg med å i det heletatt kjenne igjen de jeg gikk på skole med. 

Anonymkode: 0f2c6...177