Hjelpe voksene barn?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en sønn på 19 år, han har i det siste kommet i en del vanskelige situasjoner. Han bor for seg selv og jeg bor 8 timer unna med bil. Min sønn har ADHD og det gjør at min relasjon til han til tider er ganske anstrengende. Vi krangler mye jeg jeg blir fort sliten og lei meg.  I det siste har han gjort mye dumt, han har nå flere dommer på seg og må etterhvert i fengsel, han har testet ut narkotika og drikker mye. Han har svindlet folk på nett for mye penger, han har droppet ut av skole og klarer ikke holde på arbeid osv osv. Han har ødelagt relasjonen han har til sin familie på far siden så han har ingen andre enn meg igjen. 

så til sakens kjærne. Jeg ønsket å ta sønnen min hjem til meg og følge han opp litt og få han på bena igjen. han er deprimert nå og trenger ro og stabilitet rundt seg. Han trenger mennesker som bryr seg og gir han kjærlighet tross for alt som har gått galt. Men der sier min mann nei ( ikke far til min sønn)  nei,  og at om han skal komme hit kan jeg bare flytte, han mener jeg ikke er i stand til å hjelpe min sønn. Er dette riktig? Skal vi ikke i det miste prøve å hjelpe barnet vårt når de er i vanskelige situasjoner selv om den er over myndighets alder? Vi har 2 andre barn hjemme som får all hjelp og omsorg. Kan aldri tenke meg han sier nei til sin datter om hun skulle få problemer en gang. Er jeg urimelig som vil hente sønnen min hjem til meg? Eller har min mann rett? Trenger hjelp. 

Anonymkode: 8cf56...6f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har en sønn på 19 år, han har i det siste kommet i en del vanskelige situasjoner. Han bor for seg selv og jeg bor 8 timer unna med bil. Min sønn har ADHD og det gjør at min relasjon til han til tider er ganske anstrengende. Vi krangler mye jeg jeg blir fort sliten og lei meg.  I det siste har han gjort mye dumt, han har nå flere dommer på seg og må etterhvert i fengsel, han har testet ut narkotika og drikker mye. Han har svindlet folk på nett for mye penger, han har droppet ut av skole og klarer ikke holde på arbeid osv osv. Han har ødelagt relasjonen han har til sin familie på far siden så han har ingen andre enn meg igjen. 

så til sakens kjærne. Jeg ønsket å ta sønnen min hjem til meg og følge han opp litt og få han på bena igjen. han er deprimert nå og trenger ro og stabilitet rundt seg. Han trenger mennesker som bryr seg og gir han kjærlighet tross for alt som har gått galt. Men der sier min mann nei ( ikke far til min sønn)  nei,  og at om han skal komme hit kan jeg bare flytte, han mener jeg ikke er i stand til å hjelpe min sønn. Er dette riktig? Skal vi ikke i det miste prøve å hjelpe barnet vårt når de er i vanskelige situasjoner selv om den er over myndighets alder? Vi har 2 andre barn hjemme som får all hjelp og omsorg. Kan aldri tenke meg han sier nei til sin datter om hun skulle få problemer en gang. Er jeg urimelig som vil hente sønnen min hjem til meg? Eller har min mann rett? Trenger hjelp. 

Anonymkode: 8cf56...6f6

Jeg ville nok ha involvert fagpersoner og tatt valg utfra deres råd. Som f.eks. fastlege, psykolog og andre instanser. 
Det er greit han er din sønn og kun 19år og har en diagnose men han er også en som tester narkotika, svindler uskyldige, stjeler, lyver og bedrar. Alle disse tingene blir da dratt inn i deres hjem og kan komme til skade for de to barna dere har hjemme. Din nåværende mann er IKKE urimelig, men du har gjerne rosa briller på føler jeg. En ting er å ville hjelpe ham, men du kan ikke hjelpe ham dersom det å hjelpe ham kan skade de yngre søsknene/halvsøsknene/stesøsknene. For uansett så er det de små under 18år som dere har ansvar for enten det er så er så som kommer i første rekke her! Du kan nok heller få dratt inn faglige personer og gjerne flytte ham til å motta tjenesten nærmere deg slik at du kan opptre som nærmeste pårørende i situasjoner som f.eks. innleggelse for uttesting av korrekt medisinering i forbindelse med ADHD og depresjoner.

Anonymkode: a1063...d1c