Karaktetprat familieselskap?

[AnonymBruker]

Når man vet at det er stor forskjell på karakternivå mellom barnebarn/nevøer/nieser/søsken hvorfor velger noen da å snakke så mye om karakterer i familiebesøk? 
 

Er det for å fremheve de som har gjort det veldig bra, eller er det for å sparke til de som ikke har gjort det like bra, eller er det ubetenksomhet? 

Anonymkode: 3b5a0...8d2

[AnonymBruker]

Karakterprat bør ikke foregå foran barnas ører hvertfall - synes det er en uting. 

Skjønner at noen er veldig stolt over podens karakterer, men det har ingenting med andre å gjøre. 

Alle har gode kvaliteter og men alle er ikke skolelys. 

Jeg har en skole sliter og et skolelys. Her i huset er ikke karakterer et tema overhode heller ikke i familieselskaper, det knuser han sol ike er flink

Anonymkode: 5c504...57c

[Gladgutten79]

Det er en uting som bør unngås i familieselskap på lik linje med jobbrelatert snakk 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er mest ubetenksomhet, men jeg stopper sånt prat med en gang ved å si at det er andre kvaliteter som er viktigere. Som å være snill og høflig og lære seg å jobbe godt med ting. Men nå har jeg det barnet med best karakterer da, så det er kanskje lettere for meg å si sånt enn de i andre enden.

En ting er at det ikke er noe hyggelig for de som ikke får så gode karakterer, men det er ikke bra for de med gode karakterer heller å få for stort fokus på det. Det kan gjøre dem høy på pæra og/eller få dem til å tro at de ikke trenger å anstrenge seg på andre områder i livet hvis man gir inntrykk av at karakterer er det som er viktig.

Anonymkode: 15b00...1b0

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det når det gjelder idrettsprestasjoner?

Anonymkode: 5774f...326

[Supernova17]

Dette er noe jeg sterkt misliker. De som snakker om karakterer i familieselskap gjør det nok av ulike grunner. Det kan være at de er stolt at barna og ikke tenker så mye på at andre i familien ikke gjør det så godt. Mulig er det også at de er bevisste på familiemedlemmer som sliter på skolen.

Ingen kan gi deg et svar som dekker alle tilfeller, for det er forskjellig fra person til person. 

[AnonymBruker]

På 21.12.2019 den 19.04, AnonymBruker skrev:

Når man vet at det er stor forskjell på karakternivå mellom barnebarn/nevøer/nieser/søsken hvorfor velger noen da å snakke så mye om karakterer i familiebesøk? 
 

Er det for å fremheve de som har gjort det veldig bra, eller er det for å sparke til de som ikke har gjort det like bra, eller er det ubetenksomhet? 

Anonymkode: 3b5a0...8d2

Hva mener du er galt med det?

Innen et barn er såpass gammelt at det får karakterer så har man sørget for at de vet, med hele sin sjel, at verdien deres like lite ligger i karakterene i norsk som i evnen til å spytte 20 meter, ha en ok skøyteteknikk, spille klarinett eller være modellpen.

Innen barnet når den alderen vet det at det alltid vil være noen som er smartere enn dem, rikere enn dem, penere enn dem og måbedre likt enn dem. Og de vet at den eneste korrekte responsen på at andre er bedre enn dem til noe er beundring og et oppriktig ønske om å lære.

 

Hvor kommer den fra, denne myten i enkelte sosiale lag at en for å ikke støte de helt normale voksne og barna rundt en må rakke ned på og undertrykke dem som faktisk er gode til noe? 

Ville det vert normalt i deres familie å slå av femmila i innspurten fordi «å vise at noen er veldig god» gjør at Ole på 15 som sliter med et kne og aldri kommer til å bli best på femmila føler seg som en taper? Selvsagt ikke. Så snakk opp barna med gode karakterer i offentligheten. 

Og føler dere at de andre barna blir støtt av det: ta barneoppdragelsen litt mer på alvor i 2020. 

Anonymkode: f397b...8ce

[Rytz]

Mamma er den typen som alltid tar opp karakterene mine i selskap. Jeg hater det. Delvis fordi hun er en stor narsissist og delvis fordi jeg har søskenbarn som ikke har hatt det like enkelt - blant annet en som har vært rusmisbruker. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart dersom karakterer jevnlig blir diskutert og sammenliknet av voksne. Men jeg syns ikke det er anderledes å skryte av at et barn er skoleflink enn resultater fra en idrett de driver med osv. 

Anonymkode: 313c3...5b0

[AnonymBruker]

På 23.12.2019 den 20.25, AnonymBruker skrev:

Hva mener du er galt med det?

Innen et barn er såpass gammelt at det får karakterer så har man sørget for at de vet, med hele sin sjel, at verdien deres like lite ligger i karakterene i norsk som i evnen til å spytte 20 meter, ha en ok skøyteteknikk, spille klarinett eller være modellpen.

Innen barnet når den alderen vet det at det alltid vil være noen som er smartere enn dem, rikere enn dem, penere enn dem og måbedre likt enn dem. Og de vet at den eneste korrekte responsen på at andre er bedre enn dem til noe er beundring og et oppriktig ønske om å lære.

 

Hvor kommer den fra, denne myten i enkelte sosiale lag at en for å ikke støte de helt normale voksne og barna rundt en må rakke ned på og undertrykke dem som faktisk er gode til noe? 

Ville det vert normalt i deres familie å slå av femmila i innspurten fordi «å vise at noen er veldig god» gjør at Ole på 15 som sliter med et kne og aldri kommer til å bli best på femmila føler seg som en taper? Selvsagt ikke. Så snakk opp barna med gode karakterer i offentligheten. 

Og føler dere at de andre barna blir støtt av det: ta barneoppdragelsen litt mer på alvor i 2020. 

Anonymkode: f397b...8ce

Befriende lesning.

Anonymkode: 6b0a6...f3c

[AnonymBruker]

På 23.12.2019 den 14.34, AnonymBruker skrev:

Hvordan gjør dere det når det gjelder idrettsprestasjoner?

Anonymkode: 5774f...326

Det er det selvsagt lov å skryte av. Du skjønner vel selv at de barna som ikke er flinke i idrett, de blir ikke lei seg av å bli sammenlignet med de barna som er knallflinke i sport. Særlig ikke hvis de barna som ikke er flinke i sport er flinke på skolen, da har de jo noe de er flink til, så det er ikke så farlig om de ikke er flinke i sport. Det er selvsagt likevel viktig å ikke snakke om skoleprestasjoner, så den lille idrettsstjernen ikke skal få vondt i følelsene sine... 

 

Anonymkode: 154c6...9a7