Jeg er disponert for alkoholisme

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg er en student tidlig i 20årene, som er mest sannsynlig sterkt disponert for alkoholisme. Begge besteforeldrene mine på den ene siden var alkoholikere, og oldeforeldre på samme side var nok over gjennomsnittet interesserte i å drikke. På den andre siden av familien har jeg to onkler som er alkoholikere. Foreldrene mine har derimot et sunt forhold til alkohol, og drikker litt med jevne mellomrom, men den ene av de har et par forhåndsregler for å ikke bli veldig beruset.

Som student har naturligvis frekvensen av fest og fyll økt noe, og jeg drikker vel kanskje 2 ganger i mnden. I tillegg blir det nok litt ekstra alkohol i julen, men ikke noe «storfylla». Det jeg derimot lurer på, er om flere er i samme båt? Har dere noen eventuelle forhåndsregler? Jeg lurer på om familiehistorikken min bør føre til en stor bekymring?

Anonymkode: e7813...004

[Katten.2.0]

Er stort sett bare å ha et bevisst forhold til alkohol, og at du ikke bruker det til å håndtere følelser eller situasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke disponert selv, men barna mine er det. Jeg kommer til å fortelle dem at de må være forsiktig og de børe være forberedt på å bli avholds hvis de merker at de har anlegg for alkoholisme.

Anonymkode: f8463...648

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke disponert selv, men barna mine er det. Jeg kommer til å fortelle dem at de må være forsiktig og de børe være forberedt på å bli avholds hvis de merker at de har anlegg for alkoholisme.

Anonymkode: f8463...648

Hvordan merker man det da?

Anonymkode: e7813...004

[AnonymBruker]

Jeg er jo ikke alkoholiker selv, men jeg tror at Marian Keyes (som selv har alkoholproblemer, tror jeg) beskriver det godt i Rachels Holiday. Hovedpersonen sier at da hun først smakte alkohol var det den mest fantastiske følelsen noensinne. Hun likte ikke smaken men forelsket seg i følelsen. Og det var soleklart fra første stund.

Jeg aner virkelig ikke om dette stemmer, jeg tror du må snakke med terapeuter eller AA for å få sikrere svar.

Anonymkode: f8463...648

[AnonymBruker]

Det bør det absolutt.

Samboer har en del i familien som er alkoholikere, inklusivt sin far som er tidligere spritalkohiliker og sin mor som.. ja, drikker en del.

For min samboer begynte det i studietiden hvor det plutselig var alkohol involvert flere ganger i uken, og plutselig var han alkoholiker han også. Han drakk hver dag, noen dager bare 3-5 øl, andre dager komplett flatfylla.

Det er en skummel vei det er enkelt å rusle ned når livet legger til rette for det.

Anonymkode: 6d13f...db5

[Kjæregutt]

Bestefaren min har en alvorlig alkoholsykdom, og moren min liker å drikke øl. Min far kunne ikke drikke noe alkohol, så han var ikke disponert 🤢
Jeg møtte ikke min andre bestefar.
Om meg, jeg kan drikke mye uten å føle noe, men jeg har aldri drukket og jeg liker ikke alkohol heller, dette vil høres rart ut fordi jeg er bartender akkurat nå haha. Jeg vet at jeg er disponert for alkoholisme men det er absolutt min avgjørelse.

Mann, 21

[AnonymBruker]

Min mann har en bror, onkler og far som drikker mye, veldig mye. Svogeren min er desidert verst, han er nå ekstremt langt nede har fortsatt jobb men hvor lenge det for vi se. Min mann er også disponert for dette og greier ikke å begrense seg. Vi drakk en god del hjemme men kontrollert altså Max tre glass vin ikke mer. Han fikk velge hvor fort han ønsket å drikke de tre glassene. Vi har vert gjennom mye! Med alkohol og mange hadde nok gått fra han. Nå har vi det fint, drikker kun om vi skal noe spesielt ikke mye. Men har aldri sprit hjemme lenger det kan vi ikke ha dessverre. Jeg kommer aldri til å stole 100% på han, men alle har sine feil. Heldigvis er han en som hater å feste eller dra ut på byen. Skal han på guttetur eller slikt med broren hans for han ikke komme hjem da må han sove der.

Anonymkode: c7763...097

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som begge var alkoholikere, og på fars side så var hans far og flere av hans søsken alkoholikere. Så jeg har alltid vært bevisst. Men som ung, så var jeg på fylla som andre. Men ikke for ofte, ikke flere dager på rad. Og jeg har aldri tydd til alkohol fordi jeg har en bedriten dag. Og det har gått veldig bra med meg, nå er jeg godt voksen. Og drikker vel maks 2 glass vin i året. 

Anonymkode: 89e94...724

[AnonymBruker]

Søsknene mine og jeg er. Mye alkoholisme og alkoholindusert demens, spesielt i mamma sin familie.

Vi har vokst opp med et avslappet, men samtidig fornuftig strengt forhold til alkohol. Ingen drikking før man er gammel nok, strenge regler rundt det med festing som ble løsere jo mer tillit vi fikk og strammere igjen om vi dreit oss ut. Mamma og pappa ville at vi skulle begynne å drikke sammen med dem så vi kunne gå på en smell hjemme i stedet for alene ute. Vi ble også testet flere ganger før vi fylte 18 (vi visste ikke at det var testing da) hvor vi fikk en øl sammen med pappa, så de kunne se hvordan vi drakk og om vi forandret oss på kun en øl.

Mamma og pappa var nøye på å ikke skjule at de tok seg et glass vin til jul eller en øl for å kose seg på ferie. Det var viktig for dem at vi visste hva alkohol var og hva det kunne gjøre med folk, og at vi ikke ble redd for alkohol. De drakk seg aldri fulle rundt oss (noe de sjeldent gjør uansett), men det var viktig for dem at vi fikk et avslappet forhold til alkohol. Flere av de andre barna vi gikk på skole med var livredd "voksenbrus" fordi de kun så at mamma og pappa oppførte seg rart og kanskje var sinte når det var alkohol inne i bildet - aldri at mamma og pappa koste seg med et glass og ikke noe mer - og trodde at alkohol var skummelt samme hvor mye man drakk. Mamma og pappa var også nøye med å kalle det vin, øl, sprit og cider, og ikke voksenbrus som mange av de andre foreldrene gjorde.

Anonymkode: c83e2...699

[Gjest Chroma]

Det er jeg også, derfor har jeg valgt å være helt avholds. 
Jeg merker at jeg fort blir avhengig av ting, særlig hvis det er noe som kan døyve følelser. 
Lever godt med valget mitt, savner absolutt ikke alkohol og ser ikke noe grunn til å drikke det. 

[Stoltskeiv]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke disponert selv, men barna mine er det. Jeg kommer til å fortelle dem at de må være forsiktig og de børe være forberedt på å bli avholds hvis de merker at de har anlegg for alkoholisme.

Anonymkode: f8463...648

Hvordan merker man det? 

Jeg tror jeg også er disponert for det. 

[AnonymBruker]

Legger nå selv merke til at jeg begynner å bli redd. Vi drikker kanskje en gang i uka på studiene, noe som jeg føler er oftere enn jeg har behov for. Har ikke lyst på alkohol ellers, og drikker ikke mye, men er konstant litt bekymret fordi jeg er disponert for alkoholisme. Det triste med alkohol er at det er en så stor del av det sosiale, og det er lett å falle utenfor, spesielt som fersk student i ny by.

Anonymkode: e7813...004

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legger nå selv merke til at jeg begynner å bli redd. Vi drikker kanskje en gang i uka på studiene, noe som jeg føler er oftere enn jeg har behov for. Har ikke lyst på alkohol ellers, og drikker ikke mye, men er konstant litt bekymret fordi jeg er disponert for alkoholisme. Det triste med alkohol er at det er en så stor del av det sosiale, og det er lett å falle utenfor, spesielt som fersk student i ny by.

Anonymkode: e7813...004

Takk for at du holder oss oppdatert.

Hvis du har lyst til å drikke, kan du bestemme deg på forhånd for kun en eller kun to enheter og holde deg til det?

Hvis du ikke har lyst til å drikke, prøv å ha et våkent øye for andre som ikke drikker. De kan bli de beste vennene dine. Du er garantert ikke alene.

Jeg håper du klarer å kose deg til tross for denne problematikken.

 

Anonymkode: f8463...648