Angrer på delt omsorg

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror delt bosted er best for foreldrene men dessverre ikke best for barna. Tenk så stress å måtte leve i koffert og flytte frem og tilbake hver uke... Aldri ha et fast hjem. 

Anonymkode: 77ff2...956

Det verste jeg ser er situasjoner der begge foreldrene starter nye familier som på sikt blir «den egentlige familien» som «bor der» i  huset. Så blir det første barnet en slags besøkende i begge sine hjem. Jeg tror ikke foreldrene ser det selv, men det er ganske trasige greier.

Anonymkode: 42ec4...5f8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det verste jeg ser er situasjoner der begge foreldrene starter nye familier som på sikt blir «den egentlige familien» som «bor der» i  huset. Så blir det første barnet en slags besøkende i begge sine hjem. Jeg tror ikke foreldrene ser det selv, men det er ganske trasige greier.

Anonymkode: 42ec4...5f8

På hvilken måte blir ett barn ett som bare er på besøk i familien? Er det slik at «skilsmisse» barna / barnet  da ikke har eget rom hos mor å far? Ett eksempel fordi jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvorfor MÅ barna bo ett sted? Kan være like tøft for et barn det som ikke får ønsket tid med motsatte forelder? Vårt barn nekter å bo fast hos en, og vi så en betydelig negativ effekt av ett fast bosted. 

Anonymkode: 7cc78...821

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barna trives ikke med ordningen og vil bo fast hos meg, men far nekter å endre. Han mener at hans rettigheter er viktigere enn barna. Ikke det at han er noe særlig hjemme når han har barna...... 

Anonymkode: 0170a...2a9

Huff, hvor gamle er barna? Hvem passer på barna når han ikke er hjemme? Bor dere langt unna hverandre?

Anonymkode: 2f594...ee7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, hvor gamle er barna? Hvem passer på barna når han ikke er hjemme? Bor dere langt unna hverandre?

Anonymkode: 2f594...ee7

9 og 12 år. De er mye alene og har diverse barnevakter. 

Bodde i nærheten, men så flyttet far. Bor 2 mil fra meg. 

Anonymkode: 0170a...2a9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte blir ett barn ett som bare er på besøk i familien? Er det slik at «skilsmisse» barna / barnet  da ikke har eget rom hos mor å far? Ett eksempel fordi jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvorfor MÅ barna bo ett sted? Kan være like tøft for et barn det som ikke får ønsket tid med motsatte forelder? Vårt barn nekter å bo fast hos en, og vi så en betydelig negativ effekt av ett fast bosted. 

Anonymkode: 7cc78...821

Jeg mener ikke (og har ikke skrevet) at det MÅ bli sånn med delt bosted, men jeg har sett at det KAN bli sånn noen ganger der det kommer steforeldre og halvsøsken til etterpå. Eksempler kan være rom ja. Det yngre halvssøskenet får eget rom, mens det første barnet må bo på et rom som også er fars kontor eller liknende. Rasjonalet er at det barnet som er der mest har mest behov for eget rom. Et annet eksempel er familiebilder på veggene der det første barnet ikke er med. Her kan det være andre forklaringer, for eksempel at bildet opprinnelig var tenkt som en gave til stemors mor, men var så fint at de bestilte en kopi. 
 

Ingen av foreldrene i situasjonene jeg har sett er egentlig dårlige foreldre, eller mener noe vondt med dette. Tvert i mot prøver de å sjonglere i en ganske kompleks situasjon med nye ekteskap, relasjon til eks osv. Og jeg tror med hånden på hjertet at det er noe av det vanskeligste man gjør. Men jeg er helt overbevist om at ungene ikke har det så bra. 

Anonymkode: 42ec4...5f8

[AnonymBruker]

Da jeg ble skilt (for 20 år siden) lærte jeg at et absolutt krav for å lykkes med delt bosted, var at mor og far var venner/samarbeidet godt, og at de helst bodde nært hverandre. Ellers kunne en slik løsning føre med seg mye bråk. Ungen(e) kan ofte ha glemt noe i et hus, som de må hente, savne den ene forelderen og ville stikke innom osv. Og ordningen krever selvfølgelig godt samarbeid, da begge har mer likt ansvar for alt i hverdagen. 

Anonymkode: 0394a...ae6

[Gjest bienvilleparish]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke (og har ikke skrevet) at det MÅ bli sånn med delt bosted, men jeg har sett at det KAN bli sånn noen ganger der det kommer steforeldre og halvsøsken til etterpå. Eksempler kan være rom ja. Det yngre halvssøskenet får eget rom, mens det første barnet må bo på et rom som også er fars kontor eller liknende. Rasjonalet er at det barnet som er der mest har mest behov for eget rom. Et annet eksempel er familiebilder på veggene der det første barnet ikke er med. Her kan det være andre forklaringer, for eksempel at bildet opprinnelig var tenkt som en gave til stemors mor, men var så fint at de bestilte en kopi. 
 

Ingen av foreldrene i situasjonene jeg har sett er egentlig dårlige foreldre, eller mener noe vondt med dette. Tvert i mot prøver de å sjonglere i en ganske kompleks situasjon med nye ekteskap, relasjon til eks osv. Og jeg tror med hånden på hjertet at det er noe av det vanskeligste man gjør. Men jeg er helt overbevist om at ungene ikke har det så bra. 

Anonymkode: 42ec4...5f8

Du har nok rett i det. Jeg kan snakke av egen erfaring som skilsmissebarn. Mamma flyttet ut av huset til pappa, begge stiftet ny familie. Eller mamma fikk ikke flere barn enn meg, men ny samboer da. Pappa ny dame og unge + stedatter. Rommet jeg hadde hatt siden jeg ble født ble da altså gitt til min stesøter. Jeg måtte sove på et kaldt rom i kjelleren når jeg var der. Lekene mine/tingene mine ble brukt og overtatt av min stesøster. Det her er et hus på 300kvm, men uinredet kjeller og loft, så sto vel ikke akkurat på plassen eller økonomien heller. 

Så kjøpte min stefar hus og min mor og jeg måtte flytte inn der. Ble altså da minnet på hver dag at det var hans hus og det var han som bestemte osv. Følte meg veldig velkommen der med andre ord. 

Så ja, det kan være ødeleggende for barn å ha det sånn. Jeg sliter med relasjonsskader den dag i dag. Det er veldig viktig at så lite som mulig endrer seg for barnet så de kan beholde det som er trygt og vandt 

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, R730 skrev:

Du har nok rett i det. Jeg kan snakke av egen erfaring som skilsmissebarn. Mamma flyttet ut av huset til pappa, begge stiftet ny familie. Eller mamma fikk ikke flere barn enn meg, men ny samboer da. Pappa ny dame og unge + stedatter. Rommet jeg hadde hatt siden jeg ble født ble da altså gitt til min stesøter. Jeg måtte sove på et kaldt rom i kjelleren når jeg var der. Lekene mine/tingene mine ble brukt og overtatt av min stesøster. Det her er et hus på 300kvm, men uinredet kjeller og loft, så sto vel ikke akkurat på plassen eller økonomien heller. 

Så kjøpte min stefar hus og min mor og jeg måtte flytte inn der. Ble altså da minnet på hver dag at det var hans hus og det var han som bestemte osv. Følte meg veldig velkommen der med andre ord. 

Så ja, det kan være ødeleggende for barn å ha det sånn. Jeg sliter med relasjonsskader den dag i dag. Det er veldig viktig at så lite som mulig endrer seg for barnet så de kan beholde det som er trygt og vandt 

 

Dette tror jeg nok flere opplever. Derfor tror jeg ikke delt bosted er en god ordning. Det kan fort bli sånn da når begge stifter nye familier og gjerne med nye barn og stebarn som bor der hele tiden, den som bor 50% blir som gjest i begge hjem. Selvom foreldrene gjør sitt beste er det realiteten at 50% barnet vil føle det sånn. I forhold til det du skriver om rom, lekene og tingene som er tilgjengelig for andre søsken hele tiden, opplevelser begge familiene har på hver sin side uten dette barnet etc. Jeg tror det beste er å ha ett bosted, med mulighet til å besøke den andre så mye barnet selv vil. Da helst at de bor i gangavstand til hverandre.

Et annet aspekt ved dette er det flere skriver om at barnet har dobbelt opp av alt. I disse klimabevisste tider må jo dette være det ultimate sløseri. La barna ha ett hjem og ett sett med leker, klær etc og være fri til å besøke den andre når det vil.

Anonymkode: 7cdb9...f08

[AnonymBruker]

1 time siden, R730 skrev:

Du har nok rett i det. Jeg kan snakke av egen erfaring som skilsmissebarn. Mamma flyttet ut av huset til pappa, begge stiftet ny familie. Eller mamma fikk ikke flere barn enn meg, men ny samboer da. Pappa ny dame og unge + stedatter. Rommet jeg hadde hatt siden jeg ble født ble da altså gitt til min stesøter. Jeg måtte sove på et kaldt rom i kjelleren når jeg var der. Lekene mine/tingene mine ble brukt og overtatt av min stesøster. Det her er et hus på 300kvm, men uinredet kjeller og loft, så sto vel ikke akkurat på plassen eller økonomien heller. 

Så kjøpte min stefar hus og min mor og jeg måtte flytte inn der. Ble altså da minnet på hver dag at det var hans hus og det var han som bestemte osv. Følte meg veldig velkommen der med andre ord. 

Så ja, det kan være ødeleggende for barn å ha det sånn. Jeg sliter med relasjonsskader den dag i dag. Det er veldig viktig at så lite som mulig endrer seg for barnet så de kan beholde det som er trygt og vandt 

 

Høres ikke bra ut. Hvor gamle var foreldrene dine da de skilte seg. Høres ikke som at du ble behandlet særlig bra eller at de tok noe særlig hensyn til deg.

Anonymkode: 2f594...ee7

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg nok flere opplever. Derfor tror jeg ikke delt bosted er en god ordning. Det kan fort bli sånn da når begge stifter nye familier og gjerne med nye barn og stebarn som bor der hele tiden, den som bor 50% blir som gjest i begge hjem. Selvom foreldrene gjør sitt beste er det realiteten at 50% barnet vil føle det sånn. I forhold til det du skriver om rom, lekene og tingene som er tilgjengelig for andre søsken hele tiden, opplevelser begge familiene har på hver sin side uten dette barnet etc. Jeg tror det beste er å ha ett bosted, med mulighet til å besøke den andre så mye barnet selv vil. Da helst at de bor i gangavstand til hverandre.

Et annet aspekt ved dette er det flere skriver om at barnet har dobbelt opp av alt. I disse klimabevisste tider må jo dette være det ultimate sløseri. La barna ha ett hjem og ett sett med leker, klær etc og være fri til å besøke den andre når det vil.

Anonymkode: 7cdb9...f08

Ja, synes det er trist med barn som deles «likt» når det ikke passer dem. Da blir de utenfor hele tiden. Bedre da å kunne slå seg til ro ett sted og besøke samværsforeldre ved behov.

Anonymkode: 2f594...ee7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror delt bosted er best for foreldrene men dessverre ikke best for barna. Tenk så stress å måtte leve i koffert og flytte frem og tilbake hver uke... Aldri ha et fast hjem. 

Anonymkode: 77ff2...956

Ja de blir nok mye stresset av dette.  Må være fælt!

Anonymkode: e5273...b1b

[AnonymBruker]

Nei, angrer overhodet ikke. Det fungerer fint for alle parter. Vi bor nærme hverandre, så ungene kan omgås samme venner uansett hvor de er. De har dobbelt opp av alt og trenger ikke ta ting med seg fra et sted til et annet. Og ingen av oss skal ha flere barn. Litt usikker på hva far tenker, men jeg skal heller ikke ha samboer igjen mens ungene bor hjemme. Orker ikke å ha problematikken med mine og dine barn, så jeg og kjæresten er forberedt på å være særboere så lenge vi har hjemmeboende unger. 

Anonymkode: 579d5...258

[AnonymBruker]

Her kommer og går barna som de vil. Som en annen skriver, for jenter med stor garderobe og mye sminke, så er det et styr å forflytte seg. Så i utgangspunktet bor gutt som har blitt 18 fast hos far, han er myndig og ønsker ikke å flytte frem og tilbake, men stikker innom etter jobb eller før trening og spiser middag hos meg, når han ønsker. Mens datter 14 har prøvd seg fram. Hun tenkte først en uke hver slik som andre hun kjenner gjør, men synes det er slitsomt å flytte så ofte. så hun har gjerne base hos far(størst rom) og vi deler på henting og bringing om det er her eller der. Når hun vil ha en uke hos meg, så kommer hun. Jeg fant et hus som er fem minutt unna det gamle. Bikkja følger stort sett henne. Så vi har altså ingen samværsavtale, barna bestemmer selv. Søndagsmiddag spiser vi gjerne sammen alle fire.  Jeg ser jo at dette kun går fordi vi samarbeideer så godt som vi gjør, og regner jo med at det blir flere hensyn å ta når en av oss, eller begge  etableres på nytt, men lavest mulig konfliktnivå har hele tiden vært pri 1. MEN, jeg vil at de skal sende meg en melding og si fra på forhånd, slik at vi kan avtale. 

Anonymkode: 2c57e...df1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man leve i en koffert? Har ikke de fleste barn dobbelt opp av alt i en sånn situasjon? Her har h*n dobbelt å vel så det av absolutt ALT, og eneste så blir tatt med er leker eller lignende som barnet ønsker å ha med seg til den andre forelderen. H*n sier selv at h*n ikke vil bo ett fast sted for savnet etter den andre forelderen + partner og søsken (begge steder) blir for stort. Kan funke for noen altså❤️😉

Anonymkode: 7cc78...821

Det endrer seg ofte når de blir eldre, og lei av flyttingen....

Synes også det er trist for et barn å måtte vokse opp med å hele tiden savne mamma eller pappa, og gå glipp av ting, som andre søsken slipper å gå glipp av, bare fordi man var uheldig å være det eldste barnet.... Men - de voksnes lykke er jo viktigst, det holdt jeg på å glemme

Anonymkode: 78d33...950

[AnonymBruker]

Vi har så nær 50/50 som det går an med fars jobb. Bor tre hus unna hverandre i samme gate. Det eneste vi har pakket for å ta med ved samværsbytte er skolesaker, yttertøy og evt leker/spesielle klær ungene ville ha med. Det har fungert bra for ungene. Samme lekekamerater siden vi bor nær hverandre, og lettvint å hente/bringe ting som man ikke har dobbelt av, fex sykkel, ski osv. 

Ungene er så store nå at de lenge har kunnet velge å endre ordningen, det har vi vært åpne for. Men de vil ha det slik de har hatt det siden skilsmissen. 

De har egne rom som bare er deres både hos meg og hos faren. Hos meg har de nå stesøsken, men vi har valgt å ikke få barn sammen. 

Tror også det er viktig at barna bestemmer fullt og helt over sine ting: syns det er synd å høre om foreldre som sier 'nei, den dokka fikk du hos mormor, så den skal være her i mammas hus' osv. Slik har vi aldri praktisert det. 

Vi har ikke bidrag oss voksne imellom, men har en felles konto der vi setter inn like mye. Den brukes til å dekke barneforsikring, kontingenter på fritidsaktiviteter, vintertøy, sko, konfirmasjon osv. 

Det virker som barna har kommet greit ut av det, eldste er nå flyttet hjemmefra. Men at det som mor har vært tungt å ikke se barnet sitt hver dag, ja det kjenner jeg på veldig ofte, selv ni år etter skilsmissen. 

Anonymkode: 9952b...bdb

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer og går barna som de vil. Som en annen skriver, for jenter med stor garderobe og mye sminke, så er det et styr å forflytte seg. Så i utgangspunktet bor gutt som har blitt 18 fast hos far, han er myndig og ønsker ikke å flytte frem og tilbake, men stikker innom etter jobb eller før trening og spiser middag hos meg, når han ønsker. Mens datter 14 har prøvd seg fram. Hun tenkte først en uke hver slik som andre hun kjenner gjør, men synes det er slitsomt å flytte så ofte. så hun har gjerne base hos far(størst rom) og vi deler på henting og bringing om det er her eller der. Når hun vil ha en uke hos meg, så kommer hun. Jeg fant et hus som er fem minutt unna det gamle. Bikkja følger stort sett henne. Så vi har altså ingen samværsavtale, barna bestemmer selv. Søndagsmiddag spiser vi gjerne sammen alle fire.  Jeg ser jo at dette kun går fordi vi samarbeideer så godt som vi gjør, og regner jo med at det blir flere hensyn å ta når en av oss, eller begge  etableres på nytt, men lavest mulig konfliktnivå har hele tiden vært pri 1. MEN, jeg vil at de skal sende meg en melding og si fra på forhånd, slik at vi kan avtale. 

Anonymkode: 2c57e...df1

Seriøst? Kan ikke barnet komme og gå som det vil hos sin egen mor, uten å sende en mld først for å avtale?

Anonymkode: fac2a...4c9

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har så nær 50/50 som det går an med fars jobb. Bor tre hus unna hverandre i samme gate. Det eneste vi har pakket for å ta med ved samværsbytte er skolesaker, yttertøy og evt leker/spesielle klær ungene ville ha med. Det har fungert bra for ungene. Samme lekekamerater siden vi bor nær hverandre, og lettvint å hente/bringe ting som man ikke har dobbelt av, fex sykkel, ski osv. 

Ungene er så store nå at de lenge har kunnet velge å endre ordningen, det har vi vært åpne for. Men de vil ha det slik de har hatt det siden skilsmissen. 

De har egne rom som bare er deres både hos meg og hos faren. Hos meg har de nå stesøsken, men vi har valgt å ikke få barn sammen. 

Tror også det er viktig at barna bestemmer fullt og helt over sine ting: syns det er synd å høre om foreldre som sier 'nei, den dokka fikk du hos mormor, så den skal være her i mammas hus' osv. Slik har vi aldri praktisert det. 

Vi har ikke bidrag oss voksne imellom, men har en felles konto der vi setter inn like mye. Den brukes til å dekke barneforsikring, kontingenter på fritidsaktiviteter, vintertøy, sko, konfirmasjon osv. 

Det virker som barna har kommet greit ut av det, eldste er nå flyttet hjemmefra. Men at det som mor har vært tungt å ikke se barnet sitt hver dag, ja det kjenner jeg på veldig ofte, selv ni år etter skilsmissen. 

Anonymkode: 9952b...bdb

Så bra dere har funnet ut av det. 

Anonymkode: 2f594...ee7

[Gjest marabrah]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke (og har ikke skrevet) at det MÅ bli sånn med delt bosted, men jeg har sett at det KAN bli sånn noen ganger der det kommer steforeldre og halvsøsken til etterpå. Eksempler kan være rom ja. Det yngre halvssøskenet får eget rom, mens det første barnet må bo på et rom som også er fars kontor eller liknende. Rasjonalet er at det barnet som er der mest har mest behov for eget rom. Et annet eksempel er familiebilder på veggene der det første barnet ikke er med. Her kan det være andre forklaringer, for eksempel at bildet opprinnelig var tenkt som en gave til stemors mor, men var så fint at de bestilte en kopi. 
 

Ingen av foreldrene i situasjonene jeg har sett er egentlig dårlige foreldre, eller mener noe vondt med dette. Tvert i mot prøver de å sjonglere i en ganske kompleks situasjon med nye ekteskap, relasjon til eks osv. Og jeg tror med hånden på hjertet at det er noe av det vanskeligste man gjør. Men jeg er helt overbevist om at ungene ikke har det så bra. 

Anonymkode: 42ec4...5f8

Grusomt! Virkelig synd i disse barna😞 Her er det barnet som har delt bosted som har eget soverom, de andre to søsknene deler. Kunne aldri falt meg inn å skulle gjort forskjell sånn, og heldigvis ikke hos pappaen. Skjønner virkelig ikke de som bare har bilder av 1 eller ikke alle barna, her er det alle eller ingen. Skjønner veldig godt hva du skal frem til å tanken på å ekskludere barn slik enten bevisst eller ubevisst er ikke noe kult. Heldigvis er vi ekstremt opptatte av akkurat sånne her situasjoner❤️

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Seriøst? Kan ikke barnet komme og gå som det vil hos sin egen mor, uten å sende en mld først for å avtale?

Anonymkode: fac2a...4c9

Det var det du hang deg opp i? Det er greit å vite hvor mye mat jeg skal lage og til hvilket tidspunkt, sørge for å være hjemme når de vil innom og passe på å ikke lage andre avtaler i helger der de har lyst til å være hos meg. Og siden du virker litt ...ja... Så bør jeg vel også presisere at jeg ikke slenger døren i trynet på dem når de stikker innom i forbifarten heller. Ble det litt klarere nå? 

Anonymkode: 2c57e...df1

[Gjest marabrah]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det endrer seg ofte når de blir eldre, og lei av flyttingen....

Synes også det er trist for et barn å måtte vokse opp med å hele tiden savne mamma eller pappa, og gå glipp av ting, som andre søsken slipper å gå glipp av, bare fordi man var uheldig å være det eldste barnet.... Men - de voksnes lykke er jo viktigst, det holdt jeg på å glemme

Anonymkode: 78d33...950

mener du at man må være sammen uansett hva? Er DET bra for barnet?