Ekteskap- for eller imot?

[AnonymBruker]

Jo eldre jeg blir, jo mer skeptisk blir jeg til konseptet "ekteskap", og tenker at det ikke er noe jeg vil utsette meg for.

Det blir ekstremt romantifisert, men er basically hverdag satt i et innelåst system som du ikke kan bryte ut av uten å lage en hel masse spetakkel. FOR ALLTID, er en veeelig lang stund. Hvorfor love seg bort for resten av livet og putte seg selv i det fengselet?

Mulig at det er en fin ting for et fåtall mennesker, men veldig mange vokser fra hverandre/ blir uvenner etter hvert/ misshandler hverandre eller bare føler seg trapped. Likevel er det noe alle ser opp til og har så veldig mye tro på. De fleste på min alder som har gifta seg, har skilt seg igjen, de som ikke har gjort det krangler utrolig mye og jeg misunner ikke akkurat situasjoen. 

Overbevis meg gjerne om du kan; Hva er det som er så bra med ekteskap? 

For eller imot folkens? utdyp.. 

Anonymkode: e69ca...3fd

[AnonymBruker]

I mot med mindre man har barn sammen. Bryllup i seg selv er en ekstremt dyr fest og man risikerer å dele økonomi med noen som tar dårlige økonomiske valg. Men er for det om folk har unger samme, fordi det kan sikre barna deres økonomisk. 

Anonymkode: 40afe...fb8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I mot med mindre man har barn sammen. Bryllup i seg selv er en ekstremt dyr fest og man risikerer å dele økonomi med noen som tar dårlige økonomiske valg. Men er for det om folk har unger samme, fordi det kan sikre barna deres økonomisk. 

Anonymkode: 40afe...fb8

Det er ikkje slik at man MÅ brenne av 100k på bryllupsfest, det går fint an å ta det i stillhet på tinghuset, det velger hvert enkelt par selv. Og man må heller ikkje ha delt økonomi, pluss man skulle vel tro at man kjenner sin partner såpass godt om man er villig til å bli ektefelle med hen, til at man vet om man er sammen med en omvandrende økonomisk katastrofe eller ikkje.

Personlig sitter eg litt på gjerdet. Eg har et ekteskap bak meg, så eg veit om det negative med det i hvert fall. Eg kan gjerne gifte meg igjen, om eg treffer ein mann som får meg til å føle meg elska og trygg nok til det, der eg føler sterkt at vi er sammen for livet. For skilsmisse er noe jævla herk, man er fiks ferdig gift på 10 minutter, men må vente i over 1 år for å bli ferdig med saken. Ekteskap er unødvendig.. men samtidig syns eg at ekteskap er nydelig mellom de som virkelig elsker hverandre og har eit solid og sterkt forhold til kverandre. 

Anonymkode: 3a490...3ef

[Visdomstannen]

Du trenger ikke å bli overbevist. Du sier jo bare sannheten og man trenger ikke å iyge etter å bli det samfunnet krever av deg. Drit i det å vær lykkelig med deg selv.

[AnonymBruker]

For. Uten at jeg noen gang har romantisert det. 

For egen del betyr det at han er min nærmeste familie juridisk sett, at vi kan ta medisinske beslutninger på vegne av hverandre, at vi er sikret ved ulykker og dødsfall, og en økonomisk trygghet. Vi har felles økonomi - så slipper å tenke på hvem som betaler for hva slik vi måtte da vi var samboere. Har vært lykkelig gift i 13 år, og forholdet har vært dønn stabilt og trygt i 20 år. 

I vennegjengen er det en god miks mellom gifte og samboende. Det utgjør ingen forskjell utad, men er nok mange som har sikret seg dårlig i tilfelle brudd eller dødsfall. Har faktisk bare opplevd en skilsmisse i nær vennegjeng. Også søsknene mine har vært gift i mange år i stabile forhold.

Anonymkode: 62cac...a3a

[AnonymBruker]

Ekteskap er en samboeravtale som er godt utprøvd over lang tid. Man behøver ikke å legge noe mer enn det i det.

Anonymkode: 1c7f0...f17

[AnonymBruker]

For bedre rettigheter i forhold til hverandre, hus og barn dersom noe skulle skje, så det er hovedgrunnen. I tillegg syns jeg det er for lett å gå fra hverandre, men dersom man er gift er det mange som prøver litt hardere først i det minste så det er jo bare bra. Samtidig veldig koselig å føle seg som en "skikkelig" familie, og dele etternavn med både mann og barn. Og ja, samboere er skikkelige familier også sånn før noen smeller på den, og ja jeg synes det er teit å ta etternavnet til partneren uten å gifte seg siden en igjen har mindre rettigheter rundt ting. 

Må ikke ha dyrt og flott bryllup, og en kjenner forhåpentligvis personen en gifter seg med så en burde virkelig ikke gå på en smell der 🙄 

Anonymkode: 73053...28d

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for meg selv, ikke om hva som er bra for deg.

Vi giftet oss uten å fortelle noen (måtte ha forlovere på papiret). Så det var hverken romantisert eller dyrt.

Jeg hadde nektet å få barn hvis jeg ikke var gift først fordi jeg ville faktisk vite at han var dønn seriøs. Jeg hadde aldri fått barn med noen som ikke var det. Jeg trodde ikke at mannen min prøvde å lure meg på noen måte men jeg ville være sikker på at han la det samme i å være seriøs som jeg gjorde og at barna hadde en trygg base med to voksne som ønsket å være sammen og tok det alvorlig.

Du skriver at man føler seg fanget i et ekteskap. Jeg tror muligens du tillegger samlivsformen for stor betydning for om man føler seg fanget. Jeg og mannen min er først og fremst fanget fordi vi setter barna først. Vi setter oss selv gladelig til side fordi det gagner barna. Dernest eier vi store verdier sammen slik at det ville ha blitt litt av et styr å bryte, og vi ville ha gått ned i materiell levestandard hvis vi gjorde det slutt.

Det er altså ikke ekteskapet som gjør oss fanget men andre ting. Vi hadde ikke vært mindre fanget hvis vi var samboere.

Hvis det er et mål for deg å være minst mulig fanget, så kan du ikke få barn. Så enkelt er det.

Anonymkode: fe5f6...c7f

[kaleidoskop]

Jeg er for, men ekteskap er ikke for alle. Og i dag har man nesten like rettigheter som samboere. Det er ingen god grunn, annet en å feire kjærligheten sammen. Vise andre at vi har valgt hverandre, så ja er vel romantiserende. Men dyrt trenger det ikke være. 

Ingen av mine gifte nære venner er skilt. Så kommer vel an på hvem man er med.  Får man barn sammen er man enda mer låst til denne personen en med giftemål. Jeg skjønner ikke at noen "bare får barn" og "går fra hverandre." Det er mye mer forpliktende. 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker at den jeg elsker skal være seg selv, gjøre det den vil, ja, enkelt og greit være lykkelig. Derfor legger jeg ikke bånd på de jeg elsker verken i familie eller som kjæreste. 

I dag er jo problemet at man MÅ bo i samme hus, må ha et overdrevent dyrt giftemål der man gjerne lover å lenke hverandre sammen for resten av livet. Dette i seg selv kan jo kvele lysten ut av et ellers perfekt radarpar.

Men når det er sagt, så er innstillingen til mange i dagens forhold såpass dårlig at selv et forhold som er buktet på kjærlighet ofte kun er det ene veien. For at kjærlighet mellom 2 mennesker skal blomstre må man lære å ta ting rolig, og ønske å gi av seg selv. Har man det dårlig, så er det begrenset hvor mye man er i stand til å gi. Sånn er det bare.

Anonymkode: 4f2b8...079

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker at den jeg elsker skal være seg selv, gjøre det den vil, ja, enkelt og greit være lykkelig. Derfor legger jeg ikke bånd på de jeg elsker verken i familie eller som kjæreste. 

I dag er jo problemet at man MÅ bo i samme hus, må ha et overdrevent dyrt giftemål der man gjerne lover å lenke hverandre sammen for resten av livet. Dette i seg selv kan jo kvele lysten ut av et ellers perfekt radarpar.

Men når det er sagt, så er innstillingen til mange i dagens forhold såpass dårlig at selv et forhold som er buktet på kjærlighet ofte kun er det ene veien. For at kjærlighet mellom 2 mennesker skal blomstre må man lære å ta ting rolig, og ønske å gi av seg selv. Har man det dårlig, så er det begrenset hvor mye man er i stand til å gi. Sånn er det bare.

Anonymkode: 4f2b8...079

Man må bo i samme hus hvis man har felles barn og er sammen, det hadde vært et større problem hvis man ikke gjorde det.

Man må ikke ha et dyrt giftermål. Mennesker som tenker at man må ha et dyrt giftermål er ikke hva jeg vil kalle perfekte på noen måter.

Anonymkode: fe5f6...c7f

[AnonymBruker]

Når det gjelder brudd er det ikke det å komme ut av ekteskapet som ville vært det mest krevende. 

Livene våre er jo flettet sammen. Absolutt alt vi eier er felles, og kjøpt sammen. Alle gaver har vært mottatt felles over mange år. Det å begynne å dele hus, hytte, ferieleilighet, to biler... et helt liv, for ikke å snakke om at svigerfamilien etter så mange år også er egen familie, ville vært mye mer krevende enn å signere noen dokumenter. Så her ser jeg ikke helt argumentet ditt - dette er jo gjerne likt uansett om man er samboer eller gift. 

Synes som om det å være særbo med helt splittet økonomi er tingen for deg om dette med "vanskelig å bryte ut" er frykten. 

Anonymkode: 62cac...a3a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overbevis meg gjerne om du kan; Hva er det som er så bra med ekteskap? 

Anonymkode: e69ca...3fd

Hvorfor vil du overbevises egentlig? Det er jo ingen som tvinger deg til å gifte deg, og forhåpentligvis ingen som presser deg heller. Det er veldig lett å leve sammen som samboere eller særboere dersom man ønsker det i dag. Noe som selvfølgelig er kjempebra!

Jeg ønsker å være gift fordi jeg ønsker at den personen jeg lever sammen med skal være min nærmeste. Juridisk, økonomisk og sosialt. Jeg ønsker ikke, i en akuttsituasjon å måtte bruke tid på å lete frem papirer på avtaler om at jeg kan ta medisinske avgjørelser på hans vegne dersom det trengs, jeg ønsker ikke i en av livets største kriser å måtte bruke tid på å dokumentere at han testamenterer alt til meg og jeg ønsker ikke å risikere å havne i en situasjon der svigerforeldrene mine (som er fantastiske mennesker, for all del, men folk reagerer irrasjonelt i krisesituasjoner) skal kunne sette meg på sidelinjen og f.eks. bestemme at min partner skal begraves i deres hjembygd fremfor her hvor vi bor fordi vi ikke har gjort en god nok jobb med avtaler og testamenter. På samme måte finnes det ikke noe annet menneske i hele verden jeg ønsker at skal kunne ta slike avgjørelser på mine vegne. For oss er ekteskapet kanskje det minste romantiske vi har gjort i forholdet vårt, det er på alle måter en juridisk avtale vi har inngått for å sikre oss og barna våre. 

Skal man sikre seg like rettigheter som samboere som man får i ekteskapet, fordrer det at man skriver juridisk gode avtaler. Det vil 99% av oss trenge advokat til. Og dermed vil kostnadene uansett overstige kostnadene ved vårt helt enkel bryllup på Rådhuset (som altså er gratis). 

Anonymkode: 8b435...546

[AnonymBruker]

Jeg liker at man har valgmuligheter. 

Man kan velge om man vil være

1: kjærester, med ingen lovfestede plikter og rettigheter

2: samboere med noen lovfestede plikter og rettigheter

Eller 

3: ektefeller,  med mange lovfestede plikter og rettigheter. 

Jeg er altså motstander av at samboerskap og ekteskap likestilles,  fordi et av valgmulighetene da faller bort.

Så får det være opp til hvert enkelt par å finne den løsningen som passer dem best.

Anonymkode: 7c268...bfd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder brudd er det ikke det å komme ut av ekteskapet som ville vært det mest krevende. 

Livene våre er jo flettet sammen. Absolutt alt vi eier er felles, og kjøpt sammen. Alle gaver har vært mottatt felles over mange år. Det å begynne å dele hus, hytte, ferieleilighet, to biler... et helt liv, for ikke å snakke om at svigerfamilien etter så mange år også er egen familie, ville vært mye mer krevende enn å signere noen dokumenter. Så her ser jeg ikke helt argumentet ditt - dette er jo gjerne likt uansett om man er samboer eller gift. 

Anonymkode: 62cac...a3a

Akkurat dette er jo faktisk ikke det samme om man er samboer eller gift, fordi det er lovregulert hvordan ting skal fordeles om man er gift, mens er man samboere har man ingen juss til å hjelpe seg. 

Selve den juridiske skillsmissen er forøvrig veldig enkelt. Alt går digitalt i disse dager, så det er veldig lite tidkrevende å bli juridisk skilt. Det er uansett, som du påpeker, alt det praktiske som byr på utfordringer. 

Anonymkode: 8b435...546

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er jo faktisk ikke det samme om man er samboer eller gift, fordi det er lovregulert hvordan ting skal fordeles om man er gift, mens er man samboere har man ingen juss til å hjelpe seg. 

Anonymkode: 8b435...546

Som jeg skriver over er det dels derfor vi er gift - ved siden av det å juridisk være hverandres nærmeste. 

Etterhvert som vi eide mer og mer sammen, ble avtalene mer og mer kompliserte, og det var et irritasjonsmoment å alltid passe på å betale lånene likt, betale likt for større innkjøp, ha begges navn på hus, leiligheter og biler, og så videre. Mye enklere å være gift. 

Anonymkode: 62cac...a3a

[Duftavsommerregn]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

o eldre jeg blir, jo mer skeptisk blir jeg til konseptet "ekteskap", og tenker at det ikke er noe jeg vil utsette meg for.

Det blir ekstremt romantifisert, men er basically hverdag satt i et innelåst system som du ikke kan bryte ut av uten å lage en hel masse spetakkel. FOR ALLTID, er en veeelig lang stund. Hvorfor love seg bort for resten av livet og putte seg selv i det fengselet?

Mulig at det er en fin ting for et fåtall mennesker, men veldig mange vokser fra hverandre/ blir uvenner etter hvert/ misshandler hverandre eller bare føler seg trapped. Likevel er det noe alle ser opp til og har så veldig mye tro på. De fleste på min alder som har gifta seg, har skilt seg igjen, de som ikke har gjort det krangler utrolig mye og jeg misunner ikke akkurat situasjoen. 

Overbevis meg gjerne om du kan; Hva er det som er så bra med ekteskap? 

Dette er så lite reflektert! Utsette deg for? Det høres jo ut som det er svartedauden du ser for deg  Ekteskapet er et løfte ovenfor din partner som du gir! Det er faktisk utrolig deilig og befriende og love at man skal elske og ære hverandre! Så er ekteskapet det perfekte formelle rammen rundt et samliv. Om du krangler med parteren din døgnet rundt så er det ikke ekteskapet som er problemet! Det er faktisk du som må gjøre en bedre jobb med å finne den rette! Lenge før det er diskusjon om ekteskap. Jeg skal ikke overbevise deg, men om min kjæreste vil når vi blir veldig godt kjent med hverandre og ser vi passer sammen vil gifte seg? Jeg skal si ja på flekken!  

Et brutt forhold er et brutt forhold om man er gift eller ikke så akkurat den problematikken rundt forbehold mange tar for å ikke ville gifte seg forstår jeg ikke. Vær ærlige da! Det er fordi dere ikke ønsker forpliktelser! Dere vil ha alle dører og vinduer åpne i et forhold og stikke så fort det blir problemer. Selv skilsmissepapirene blir for mye for dere og fylle ut  Tenk hvor mye stress det er da! At det er mulig  

Ekteskapet gir en fast og sikker ramme rundt forholdet. Arv og økonomiske forpliktelser er da regulert igjennom dette på en sikker måte. De aller fleste samboerforhold har aldri dette, ekstrem få som ordner noe avtale på dette. Dør den ene blir det enormt mange problemer.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Dette er så lite reflektert! Utsette deg for? Det høres jo ut som det er svartedauden du ser for deg  Ekteskapet er et løfte ovenfor din partner som du gir! Det er faktisk utrolig deilig og befriende og love at man skal elske og ære hverandre! Så er ekteskapet det perfekte formelle rammen rundt et samliv. Om du krangler med parteren din døgnet rundt så er det ikke ekteskapet som er problemet! Det er faktisk du som må gjøre en bedre jobb med å finne den rette! Lenge før det er diskusjon om ekteskap. Jeg skal ikke overbevise deg, men om min kjæreste vil når vi blir veldig godt kjent med hverandre og ser vi passer sammen vil gifte seg? Jeg skal si ja på flekken!  

Et brutt forhold er et brutt forhold om man er gift eller ikke så akkurat den problematikken rundt forbehold mange tar for å ikke ville gifte seg forstår jeg ikke. Vær ærlige da! Det er fordi dere ikke ønsker forpliktelser! Dere vil ha alle dører og vinduer åpne i et forhold og stikke så fort det blir problemer. Selv skilsmissepapirene blir for mye for dere og fylle ut  Tenk hvor mye stress det er da! At det er mulig  

Ekteskapet gir en fast og sikker ramme rundt forholdet. Arv og økonomiske forpliktelser er da regulert igjennom dette på en sikker måte. De aller fleste samboerforhold har aldri dette, ekstrem få som ordner noe avtale på dette. Dør den ene blir det enormt mange problemer.

Det er det jeg føler at alt dette egentlig er en løgn. Fordi greit, jeg skjønner intensjonene, du ønsker stabilitet og tygghet og at man "skal elske hverandre for evig og alltid" det er bare det at dette er ikke noe du kan slå fast tidlig i 20 års alderen (f.eks) og påtvinge deg resten av livet. Både folk og følelser forandre seg i løpet av et helt liv. Å tvinge seg inn i denne formelen er ikke nødvendigvis noe som vil gange deg. 

Jeg synes det på en måte er litt rart at folk har blitt så anti-religiøse, men likevel velger å leve et ganske strengt religiøst liv uten at de selv en gang reflekterer over det, virker det som. 

 

Anonymkode: e69ca...3fd

[Gjest TheCatLady]

Jeg er nok litt både og tror jeg, men har ingen romantiske forestillinger rundt det og har aldri drømt om å gifte meg. Jeg er ikke for et kristent ekteskap siden jeg ikke er religiøs selv. 

Så det måtte nok vært det rent juridiske jeg hadde vært opptatt av, og så er det vel sikkert litt fint å feire kjærligheten. Det blir på en måte litt mer seriøst, men samtidig så er jeg nok litt kynisk.

Jeg vet ikke om jeg tror at et forhold kan vare resten av livet. Kanskje hvis man klarer å jobbe med forholdet og at begge er innstilt på at et forhold går opp og ned, at begge blir eldre og ikke lar egoismen styre. Man må være villig til å gjøre kompromisser og ikke alltid bare tenke 'meg, meg, meg' og det er ikke noe jeg vet om jeg tror at en eventuell partner er så interessert i. Erfaringen min sier nei. 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Det blir ekstremt romantifisert, men er basically hverdag satt i et innelåst system som du ikke kan bryte ut av uten å lage en hel masse spetakkel

Uansett hva man gjør er livet stort sett hverdag.

Det essensielle med ekteskap er felles økonomi. Det er fornuftig om man skal ha barn sammen, da man kan velge fordelingen av jobb og det å være hjemmeværende uten å måtte bekymre seg for om man taper økonomisk. Uten barn i bildet er ekteskap ofte en dårlig deal økonomisk for den ene parten. 

Anonymkode: d308d...f32