Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har det siste året begynt å tenke mer på religion. Jeg har lest Bibelen for noen år siden og leser nå Koranen. Det begynte av nysgjerrighet; at jeg ville ha kunnskap og sammenligne religioner, finne ut hva de står for osv. Men jeg merker at jeg trekkes mer og mer mot islam. Men jeg har vokst opp og lever i ett miljø hvor religion er så og si ikke-eksisterende, og hvor mange har fordommer mot spesielt muslimer, fordi de ikke har nok kunnskap om det. Selv har jeg flere rundt meg som er fra andre kulturer og tilhører ulike religioner, så jeg har aldri dømt noen ut fra det.

Nå føler jeg en slags frykt/skam over å evt gå lengre inn i islam, i redsel for hva folk rundt meg måtte tenke om det. Religion kunne vært en privatsak også, men det er både vanskelig og slitsomt å skulle skjule ett livssyn. Mine venner er fortsatt i det stadiet hvor de drikker og fester og har sex med hvem de vil, og jeg har tatt mer avstand fra de i de siste årene, så nå har vi kun sporadisk kontakt.

Jeg har en muslimsk venn som jeg kan stille spørsmål til, hvis det er noe jeg er kritisk til. Og det finnes alltid en god forklaring på det jeg lurer på. Som religiøs, ville jeg ikke forandret meg så mye som person, jeg snakker ikke om å begynne med hijab og snu livet mitt opp ned. Men det er jo høytider å feire, nye rutiner, men ellers er alt som vanlig. Jeg er bare redd for hva familie/venner ville sagt, da de har så mye imot islam.

Noen vært i lignende situasjon? Trekker sammenligning til det å skulle vært homofil, og hvordan det er for de å "komme ut av skapet" i frykt for hvordan de vil bli møtt av sine nærmeste. 

Anonymkode: e219c...8cf

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vennen din forteller deg nok ikke fakta om islam, eller hva koranen sier . Mest sansynlig så vet han/hun det ikke selv heller. På samme måte som at mange som kaller seg kristen egentlig ikke kan bibelen eller skjønner budskapet i den .

Du har ikke fornuft hvis du syns islam er en flott religion som du gjerne vil følge .  De som har i mot islam har fornuft , for de har forstått en del ting .
Bruk sunn fornuft , ikke la deg lulle inn i noe falskt fordi du   Vil  at det skal være sant..
 

Anonymkode: a77c4...20d

Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vennen din forteller deg nok ikke fakta om islam, eller hva koranen sier . Mest sansynlig så vet han/hun det ikke selv heller. På samme måte som at mange som kaller seg kristen egentlig ikke kan bibelen eller skjønner budskapet i den .

Du har ikke fornuft hvis du syns islam er en flott religion som du gjerne vil følge .  De som har i mot islam har fornuft , for de har forstått en del ting .
Bruk sunn fornuft , ikke la deg lulle inn i noe falskt fordi du   Vil  at det skal være sant..
 

Anonymkode: a77c4...20d

Nå spurte jeg ikke om ditt syn på islam; jeg spurte om noen har opplevd å tre inn i en religion og å måtte forsvare seg til de rundt seg. Du vet jo heller ikke hva jeg er kritisk til og hva jeg spør min venn om, så allerede nå har du dømt h*n som muslim, uten å vite hva vi har snakket om engang. Sånne som deg, er akkurat det jeg frykter å møte i de rundt meg.

TS

Anonymkode: e219c...8cf

Skrevet

Dette er et forum på internett !  Legger du ut ting her må du regne med  å få forskjellige svar og syn på innlegget .
Samme i det "ekte livet"  .  Tenker du at islam blir urettfedig behandlet ? Folk har altså bare fordommer de må komme seg over ?

Anonymkode: a77c4...20d

Skrevet (endret)
23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det siste året begynt å tenke mer på religion. Jeg har lest Bibelen for noen år siden og leser nå Koranen. Det begynte av nysgjerrighet; at jeg ville ha kunnskap og sammenligne religioner, finne ut hva de står for osv. Men jeg merker at jeg trekkes mer og mer mot islam. Men jeg har vokst opp og lever i ett miljø hvor religion er så og si ikke-eksisterende, og hvor mange har fordommer mot spesielt muslimer, fordi de ikke har nok kunnskap om det. Selv har jeg flere rundt meg som er fra andre kulturer og tilhører ulike religioner, så jeg har aldri dømt noen ut fra det.

Nå føler jeg en slags frykt/skam over å evt gå lengre inn i islam, i redsel for hva folk rundt meg måtte tenke om det. Religion kunne vært en privatsak også, men det er både vanskelig og slitsomt å skulle skjule ett livssyn. Mine venner er fortsatt i det stadiet hvor de drikker og fester og har sex med hvem de vil, og jeg har tatt mer avstand fra de i de siste årene, så nå har vi kun sporadisk kontakt.

Jeg har en muslimsk venn som jeg kan stille spørsmål til, hvis det er noe jeg er kritisk til. Og det finnes alltid en god forklaring på det jeg lurer på. Som religiøs, ville jeg ikke forandret meg så mye som person, jeg snakker ikke om å begynne med hijab og snu livet mitt opp ned. Men det er jo høytider å feire, nye rutiner, men ellers er alt som vanlig. Jeg er bare redd for hva familie/venner ville sagt, da de har så mye imot islam.

Noen vært i lignende situasjon? Trekker sammenligning til det å skulle vært homofil, og hvordan det er for de å "komme ut av skapet" i frykt for hvordan de vil bli møtt av sine nærmeste. 

Anonymkode: e219c...8cf

Kjære søster, 

Dette er ikke lett for verken deg, de før deg og de som vil komme etter deg. Men en ting vil jeg anbefale deg, og det er å styrke din iman og bruke tiden. Det du frykter vil skje. Du vil bli utstøtt og du vil bli ekskludert og det vil såre dypt. Men så må du ha noe i mente. Og det er hvem gjør du dette for? Uansett om det er muslimer eller ikke muslimer, så vil jeg garantere deg at de vil altid skuffe deg. Så fokuser på Herren, og som Gud sier 55:26-27:

"Everyone upon the earth will perish, and there will remain the Face of your Lord, Owner of Majesty and Honor."

Uansett hva du leser så kan ingen forberede deg annet en lærdom fra muslimske konvertitter som har gjennomgått det du kan gjennomgå. Disse finner du ikke på dette forumet.

Et annet råd jeg kan gi deg er å styrke din iman og kontakte med Herren gjennom tilbedelse. Der vil du finne styrke og harmoni i ditt hjerte, som vil hjelpe deg gjennom det verste.  

Til lykke , og husk din plikt til alltid å vise godhet mot dine foreldre og adlyde dem i det som godt er, så sant det ikke er synd de formaner deg, da skal du adlyde ingen.

Allah sier i Koranen 94:5-6

"For indeed, with hardship [will be] ease.

Indeed, with hardship [will be] ease."

 

 

Endret av omarel
Skrevet

De forskjellige religionene har veldig mange nyasnser har jeg opplevd. Jeg er selv kristen, en veldig liberal en, men jeg har i det siste erfart hvor fordomsfulle enkelte kristene er.

Jeg har muslimske venner som synes det er helt OK med homofili, og drikker alkohol, har sex og lever ganske "vanlige liv".

Så man kan ikke dømme folk eller religion så sinnsykt lett. Tro betyr forskjellige ting for forskjellige folk, rett og slett. 

Anonymkode: 8f757...c0e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...