Kan en stemor aldri si nei?

[AnonymBruker]

Føler meg bundet på hender og føtter, etter 18 år som stemor har jeg svelget mine kameler, satt til side mine behov og lagt tilrette for trivsel i hjemmet. Stebarna er nå voksne og bor ikke hjemme, men kommer hjem til jul og tar over organisering, inviterer til det ene og det andre. Den ene av barna har for ikke lenge siden fått seg kjæreste, og uten å spørre oss invitert han på julaften... Det er vel ikke noen krise, men vi hadde vel satt pris på å bli spurt om det er greit, i stedet for å forvente det? Så kom det for en dag i dag at det kommer 5 ekstra på julefrokost... Det som kanskje er det verste med dette er at jeg har store helse utfordringer og all «ekstra» jobb slår meg helt ut... dette kjenner barna til, men tar ikke hensyn og de hjelper IKKE til for de har det så travelt med andre gjøremål... jeg og mannen er enige om at dette ikke er greit, men det er vanskelig å sette ned foten for det er jo «jul».... føler jeg blir totalt overkjørt og blir sjakk matt i disse situasjonene. De oppstår ellers i året også.

Anonymkode: 75068...b08

[Nymerïa]

Informer resten av familien at du gleder deg til å komme til dekka bord på julefrokosten. Du setter ekstra stor pris på å slippe organisering på kjøkkenet på grunn av helseutfordringene dine for tida og skal ta deg godt av gjestene mens de andre lager mat og rydder opp.

[AnonymBruker]

Men alt dette har du jo valgt selv.

Anonymkode: 17eef...897

[AnonymBruker]

Men så sett ned foten, dere står jo bare å ser på mens de kjører over dere. Ikke rart ting blir som det blir da.

Anonymkode: 34757...463

[Gjest kruspersilletaco]

Far får si nei til barna sine eller ta seg av ekstraarbeidet/sette barna sine i arbeid. Hilsen stemor

[Ulrikke]

Når de kommer "hjem", bor de bare hos dere? Eller bor de hos mor også?

Jeg har vært stemor i 18 år selv, til tre stk. Yngste er 19. Alle har flyttet hjemmefra. Når de kommer hjem fra studiestedene sine er de litt her og litt der, men de ville aldri bare informert om at det kom fem ekstra på frokost, de ville spurt (og fått ja!)...

Når ting er som de er hos dere har dere flere valg. Eneste valg er ikke å stå med lua i hånda og bukke. Her burde far sette ned foten/snakke med dem, det hender at folk er syke og det burde voksne barn forstå. "Er det ok om jeg tar med to venner på frokosten, så skal jeg lage eggerøre/steke rundstykker/dekke på", ville vært en normal tilnærming. Det er det tydeligvis ikke, så da må far ta styringa. Det er ok hvis de hjelper til med sånn og sånn, evt det passer ikke i år. Punktum.

Hvis de aldri har fått beskjed om at dere faktisk har grenser og ønsker, så skjønner de ikke det av seg selv bare fordi de er 20.

[Lou Salome]

Hvis mannen er enig, hvorfor sier ikke han nei? For deg er det av en eller annen grunn(fordi du er stemor) vanskelig, selv etter 18 år. Hva er hans unnskyldning for å ikke kunne snakke med egne barn?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men alt dette har du jo valgt selv.

Anonymkode: 17eef...897

Hvordan har ts valgt helseproblemene sine selv? Har hun kols?

Anonymkode: 80467...cff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har ts valgt helseproblemene sine selv? Har hun kols?

Anonymkode: 80467...cff

Hun har valgt å ta på seg ansvaret for alt sammen.

Anonymkode: 17eef...897

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har valgt å ta på seg ansvaret for alt sammen.

Anonymkode: 17eef...897

Hun har vel ikke valgt at ungene skal være hensysløse drittfolk. Det har far og mor valgt du.

Anonymkode: 802f8...a29

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har vel ikke valgt at ungene skal være hensysløse drittfolk. Det har far og mor valgt du.

Anonymkode: 802f8...a29

Hun har akseptert dette gjennom 18 år. Hvordan skal barna forstå at hun ikke liker det mener du?

Anonymkode: 17eef...897

[AnonymBruker]

Det er jul, og da mener jeg at alle er velkommen. 
MEN da bør hele familien hjelpe til som en enhet. 
 

Mamma organiserer julen, hun har gikt. Vi barna og pappa hjelper henne med matlaging og dekke bordet. Vi er et team. Det er slikt det skal være. 
 

Jeg lager alltid dessert som jeg tar med. Blitt en tradisjon. 
 

De er voksne mennesker og de bør lære seg å hjelpe til. Du kan si ja MEN da bør de hjelpe til. Enkelt og greit. 
 

Av med silkehanskene. Jeg er stemor selv og mor. Unger eller voksne, de bør lære seg å bidra.

Anonymkode: c5e83...a05

[AnonymBruker]

Det spørs om du den gangen invaderte deres hjem. 

Anonymkode: 08b17...22b

[AnonymBruker]

På den positive siden så anser barna hjemmet deres som sitt hjem. Det er jo flott.

På den negative siden så oppfører de seg som små barn. Å ta seg til rette i eget hjem er jo greit, å ikke ta hensyn til andre som bor der er ikke greit. Du må behandle dem som voksne i ett og alt, så vil de over tid vokse inn i oppgaven. Snakk til dem som du ville en god venninne, ikke barn. I en nær og fortrolig tone.

"Jeg hadde satt pris på å bli spurt først før du inviterte flere til familiens julefrokost".

"La oss fordele oppgaver slik at alle får en hyggelig jul".

At de er opptatt med andre gjøremål er et ikke-tema. De får tilpasse selv med å tilby seg på oppgaver som passer inn sånn noenlunde. Eller bli gitt oppgaver. Hva om dere setter opp 2 ansvarlige per måltid hele julen? Så kan alle nyte fri når de ikke har ansvar. 

Anonymkode: 2759c...19a

[Gjest Chroma]

Kan dere ikke bare si at det er hyggelig at de tar med venner, men at de må hjelpe til? Verre er det ikke.. 

[Gjest WhisperingWind]

Så bruk stemmen din. Få mannen til å støtte deg. Voksne barn, stebarn eller ei, burde klare å si i fra i forkant.

[AnonymBruker]

Det skulle ikke være nødvendig å si ifra til verken mannen din eller stebarna, men noen mennesker er veldig "tett i pappen"

Anonymkode: 8e007...ca4

[AnonymBruker]

TS her, er ganske så klar over at vi/ jeg skulle ha sagt i fra, men som mange stemødre kanskje kan  kjenne seg igjen i så er det ofte: vil gjerne at du gjør slik og sånn så «alle» blir fornøyde og at man sitter igjen med tomhetsfølelse for man strekker seg lengre enn langt for at alle skal ha det bra...

 

Anonymkode: 75068...b08

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

TS her, er ganske så klar over at vi/ jeg skulle ha sagt i fra, men som mange stemødre kanskje kan  kjenne seg igjen i så er det ofte: vil gjerne at du gjør slik og sånn så «alle» blir fornøyde og at man sitter igjen med tomhetsfølelse for man strekker seg lengre enn langt for at alle skal ha det bra...

 

Anonymkode: 75068...b08

Hvorfor? Så lenge man behandler stebarna respekt og kjærlighet som kan man forvente det same tilbake. Spesielt med voksne stebarn.

[Energidronning]

det er Jul, bare en gang i året. 

mitt råd: jeg anbefaler deg å fikse verdens beste julefrokost!!! 

for å være ærlig, de fortjener ikke helt denne gang....men om du har en stor hjerte, du gjør dette fra kjærlighet! 

ikke gjør samme på hverdager!!! på hverdager, du må kreve gjensidig respekt, holde ting ikke nødvendigvis i 1:1 balanse, men noe noe i denne retningen. 

lag en plan, planlegg ekstra hviletid pga. dine helseutfordringer , og gjennomfør "verdens beste julefrokost prosjektet" med et smil! 

faktiskt at så mange ungdom kommer til deg (dere, inkl. mannen din) betyr at de synes du er "cool". 

regn med at denne skal koste deg mye tid og energi, men det er Jul, så absolutt verdt! 

ikke vær kjedelig og forvent dem for å oppføre dem helt som voksen.....

vanligst i Oslo at selve ungdom i sine 30årene er bare kan regnes som "nesten voksne" 

ja...dette kan gi deg hodepine......masse hodepine...men så er det, det er bare å akseptere! 

jeg synes 18-36 år livsfase (år 2019, Oslo) er noe mellom barn og voksen, energetisk, spennende, men tar for lite ansvar...

(kanskje 36-54 voksen? 54-72 stabilt moden? (mentalt: topp! fysisk ikke lenger!), 72-90 gammel (senilitet begynner) 

plus minus noen år avhengig av individ...vet ikke helt, bare et lite beskrivelse i et nøtteskall, ikke fullstendig gjennomtenkt:) 

---------

veldig enig med denne sitat #14:

"På den positive siden så anser barna hjemmet deres som sitt hjem. Det er jo flott.

På den negative siden så oppfører de seg som små barn. "