Når man mistrives på jobb

[AnonymBruker]

Jeg jobber på kvinnedominert arbeidsplass, med mye baksnakking og generelt svært dårlig arbeidsmiljø. Det er stort arbeids- og tidspress, og jeg utdanner meg pdd til noe annet. Riktignok vil det sannsynligvis ta noen år før jeg er ferdig med master; og får relevant jobb. 

Jeg er alene med barn, og arbeidsplassen er like ved. Har derfor mulighet å eks. kjøre barna til skolen, delta på møter i arb. tiden ol.

MEN, nå er det utlyst en stilling som er veldig spennende, og innen mitt «felt». Denne ligger på andre kanten av byen, og jeg vil sannsynligvis måtte kjøre i rushtrafikk og ikke ha mulighet for fleksibilitet ift barn slik jeg har nå.

Barna er forøvrig i barneskole.. 

Bør man bli hvor man er, og «lide» seg igjennom dagene(og vente på bedre tider), eller søke den spennende (dog lite fleksible stillingen, som også gir noe økte bilutgifter..)? Hva hadde du gjort? 

 

Anonymkode: 9e14d...10b

[AnonymBruker]

Du høres mentalt ferdig med det stedet du jobber nå. Søk stillingen og se om du får den. Også bruker du tiden frem til da til å tenke gjennom løsninger for transport. 

Kanskje du kan ha hjemmekontor en dag i uken osv. Hvis de vil ha deg i jobben er de garantert på tilbudssiden med tanke på fleksibilitet. 

Det blir ikke jul før du har skrevet søknaden.

God jul og god ny jobb!

Anonymkode: 3887e...e8c

[AnonymBruker]

Får du tid til å ta master ved siden av den nye jobben og det som følger med av reisetid og kostnader? Er masteren relevant for jobben du vurderer slik at de kan frigi tid og evt midler for at du får fullført raskere? Hva er lønssforventningene til den nye jobben kontra den du har? Er barna gamle nok til å gå til skolen selv? Vil pendlerutgiftene spises opp av evt ny lønn? Er den nye jobben et steg videre i karrieren mot dit du egentlig vil? Disse tingene hadde jeg tenkt igjennom.

Anonymkode: 1aa8e...970