Sint 2,5 åring. Hva tenker dere om dette?

[AnonymBruker]

Vil bare høre hva andre mødre og fedre tenker. Vet at ingen kan vite, men bare greit å høre om erfaringer. 
Barnet er 2 år og 8 mnd. Han fikk en lillebror da han var 2. 
I de siste 6 mnd har han blitt mer og mer sint, uro, bråkete og ‘vrang’. Han er oftest veldig grei mot lillebror, men har begynt å pirke litt (dytte litt, si strengt nei) etter at lillebror begynte å krabbe. 
Storebror roper ofte nei i en sint tone hvis vi ber han om å f.eks rydde osv. 
Vi forsøker alltid snakke rolig til han, men sier jeg nei til noe, så freser han i mot meg. 
Barnehagen sier at han kan bli sint og rope. Han roper mye når det er noe han er uenig om. Men får beskjed om at han sitter fint i ro, har tålmodighet i samlinger osv. Hjemme kan han sitte lenge å leke, men av og til blir fokuset borte raskt. 
Det største «problemet» er at han raskt blir sint. Kan f.eks skje;

Komme hjem fra bhg blid og fornøyd. 
Hilser på lillebror og mamma, og så sier mamma «det er middag nå, så vi må gå på badet å vaske hendene først». Da kan han rope ‘NEI!’, kjempesint. Kan rope samtidig at han ikke vil vaske hendene. Da svarer en av oss rolig, at jo, vi må vaske bort lorten før vi spiser. 
Uansett om vi snakker rolig, forsøker gjøre det arti (Vi kan ha på masse såpe), så kan han bare reagere med mye sinne, og rope hardt Nei!! Han blir med etterhvert, men han skal liksom krangle på alt først. Og hvis jeg sier - du trenger ikke rope, eller «jeg får vondt i ørene når du roper», så roper han «æææh» ganske kvast. Han kan også «spytte når han sier nei». (Han kan ikke å spytte, men det er liksom d han forsøker på) 

Vi kan jo også bli sint og øke stemmen strengt når vi blir for slitne, men er oftest veldig rolige, og er nøye med å være rolige når han er sliten og sint. Hvorfor er han så sint? 
 

Må poengtere at dette også skjedde før lillebror kom, men ikke like ofte. Besteforeldre passer lillebror av og til, og vi er nøye med mye kvalitetstid en og en med storebror, og at det av og til bare er storebror, mamma og pappa. 
 

hva tenker dere? Normalt? 

Anonymkode: ea3cf...13f

[AnonymBruker]

normalt ja.. men det med spytting ville jeg absolutt tatt hard tak på, og vist at det ikke er greit...

Anonymkode: d2452...f77

[AnonymBruker]

Helt normalt for alderen. Vår på samme alder er akkurat lik. (Og det samme har det vært med søskena). 

Våre har variert om de har bitt, slått, spyttet eller sparket i sinne. (Vi har selvfølgelig reagert på dette, og det har gått over.)

Anonymkode: 49db1...cd1

[AnonymBruker]

Normalt.

Anonymkode: 34718...8ae

[AnonymBruker]

Begynn med å fortell på forhånd hva som skal skje, sånn at det ikke blir så brå overganger for han. Det kan fjerne mye av sinne

Anonymkode: ae85f...c3b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynn med å fortell på forhånd hva som skal skje, sånn at det ikke blir så brå overganger for han. Det kan fjerne mye av sinne

Anonymkode: ae85f...c3b

Enig i dette.

Samtidig så er det alderen:  I dag hadde vi klementiner. Mitt barn spurte om jeg kunne lage hull i den, det ville skrelle selv. 

Jeg gjorde det. 

Så brølte barnet "du må skrelle"

(Vi hadde så en runde om hvordan barnet skulle spørre osv... så barnet spurte fint etterpå)

Jeg skrella

Barnet brølte "du skulle ikke skrelle, jeg skulle skrelle selv"

Og sånn går no dagan. 

I går ville barnet løpe til døra. Jeg sa ja. Da det kom frem til døra var barnet rasende fordi jeg ikke hadde båret det. "Jeg ville jo ikke løpe mamma, ville du skulle bære meg".  

 

Dette er tredje barnet mitt, og jeg vet vi er i en fase som snart er over. Noen ganger tar jeg kampen,  andre ganger lar jeg barnet få viljen sin, det er situasjonsavhengig. 

Anonymkode: 49db1...cd1

[Drizzt]

Det er alderen. Det er ganske vanlig. Barn har ikke lært ennå å kontrollere de sterke følelsene sine eller ha en mer moderat måte å uttrykke seg på. Det er bare å puste dypt og sakte og være så rolig som mulig og forklare så godt du kan. This too shall pass.

[AnonymBruker]

Dette er jo helt normalt. Faktisk et sunnhetstegn  anbefaler podcasten foreldrekoden med hedwig Montgomery!

Anonymkode: ba506...514

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette.

Samtidig så er det alderen:  I dag hadde vi klementiner. Mitt barn spurte om jeg kunne lage hull i den, det ville skrelle selv. 

Jeg gjorde det. 

Så brølte barnet "du må skrelle"

(Vi hadde så en runde om hvordan barnet skulle spørre osv... så barnet spurte fint etterpå)

Jeg skrella

Barnet brølte "du skulle ikke skrelle, jeg skulle skrelle selv"

Og sånn går no dagan. 

I går ville barnet løpe til døra. Jeg sa ja. Da det kom frem til døra var barnet rasende fordi jeg ikke hadde båret det. "Jeg ville jo ikke løpe mamma, ville du skulle bære meg".  

 

Dette er tredje barnet mitt, og jeg vet vi er i en fase som snart er over. Noen ganger tar jeg kampen,  andre ganger lar jeg barnet få viljen sin, det er situasjonsavhengig. 

Anonymkode: 49db1...cd1

Takk  Lo med tårer av svaret ditt. Det føles så kjent. I går hadde vi en klementin-episode hvor far gjorde det store ved å trekke av en sånn hvit tråd fra den ene båten🙈 Det ble hylgråt og furting i lang tid mot far. 
Vårt første barn, så det føles overveldende uten å ha hatt erfaringa før. Godt å høre det er normalt. 

Anonymkode: ea3cf...13f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

normalt ja.. men det med spytting ville jeg absolutt tatt hard tak på, og vist at det ikke er greit...

Anonymkode: d2452...f77

Ja, det er jo ikke greit, men vi har fram til nå valgt å totalt overse dette siden han faktisk ikke kan å spytte enda. Blir mer sånn «thfjuu», uten at det kommer spytt. De få gangene vi har sagt noe på det har det eskalert, så vi håper heller at det bare blir borte når det ikke får oppmerksomhet. 

Anonymkode: ea3cf...13f

[Trolltunge]

Normalt at barn tester grenser, søker oppmerksomhet (ikke alltid på riktig måte) og ikke er helt konsekvent i hva de selv egentlig ønsker/trenger, fordi de ikke selv er moden nok til å egentlig forstå hva de EGENTLIG vil eller trenger. (Det er faktisk ikke alle voksne heller.)

Hos oss fungerte det med å pøse på med positiv oppmerksomhet ved bra oppførsel. Mye skryt, klemmer og anerkjennelse for å oppføre seg bra, klare grenser for dårlig oppførsel, men å ikke gi slikt "belønning" i overdreven oppmerksomhet. 

Min erfaring er at barn på en eller annen måte anser all oppmerksomhet som ønskelig, selv om det er å sette alt annet på hold for å irettesette, så jeg kunne styre oppførselen deres mye ut fra hva jeg ga mye oppmerksomhet. Altså minimere jeg det å irettesette til et helt nødvendig minimum (å sette klar grense for at dette ikke er ok), og gi mye oppmerksomhet på god oppførsel. 

Ville mine barn ha oppmerksomhet var det derfor god oppførsel som ga best uttelling for det. 

Dette krever imidlertid at man som mamma/pappa er veldig bevisst på å anerkjenne ting, og ikke ta god/vanlig oppførsel som en selvfølge. Bedre å skryte for mye og ofte, enn for lite.

 

[Blingblingtahei]

Å herregud nå gruer jeg meg til ungen er 2,5 år.. Håper jeg har mer energi da 😅 ellers til alle mødre og fedre der ute som gjør en fantastisk jobb selv om det er slitsomt, en klapp på skuldra! 😄

[AnonymBruker]

Datteren min som er i den alderen fikk et raserianfall i går fordi bananen hun skulle spise var knekt så da var den visst ødelagt 😐😑

Anonymkode: 32b5f...5c5

[AnonymBruker]

Haha, sånn er min også😅 kjenner igjen både skrelling av klementiner, knekt banan og håndvasknekt! Men han har blitt litt bedre nå ved 3,5, men har fremdeles sine episoder🙃 men han pleide å slå og kaste ting når han ble sint, men det kan jeg faktisk ikke huske sist han gjorde nå😊

Anonymkode: 08e70...808

[Gjest WhisperingWind]

Kalles trassalderen og er helt normalt. 
 

Her fungerte det å forholde oss rolig og ikke reagere noe særlig, mengder konsekvent og rolig. Ble vi irritert eller stresset sp eskalerte det. Var vi rolig og ikke lot oss provosere så roet han seg fortere.