Så redd for å ta lappen

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så alene om å ikke tørre å ta lappen. Er snart 24 år, og alle jeg kjenner på min alder har tatt den for lengst. Jeg er ganske distré av meg, noe jeg tror er grunnen til at jeg ikke kommer til å gjøre det bra i trafikken. Men jeg er lei av å være så avhengig av andre. Vet liksom at jeg må ta den jævla lappen en eller annen gang i framtida, men hvordan skal man manne seg opp? Tar gjerne imot råd fra dere som har vært i lignende situasjon. 

Anonymkode: 213ce...2aa

[AnonymBruker]

Samme her... må bare gjennomføre. Er litt eldre enn deg, gruer meg. Men det er på tide, må bare tvinge meg gjennom det tror jeg. Tenker å ta en time først med kjørelærer og kjenne litt på hvor "grusomt" eller "skummelt" det egentlig er, kanskje jeg bare har lagd det mye verre i hodet mitt. Tenk på alle de idiotene og raringene som faktisk kjører bil da. Hvis de klarer det, må jo vi klare det.

Anonymkode: 42213...7e0

[AnonymBruker]

Jeg er 31år og startet i går, så ikke tenk på at du er gammel som snart 24åring og ikke har lappen😊

Anonymkode: fe9a6...86d

[AnonymBruker]

TS: Takk! Det er betryggende å høre at det er flere i min situasjon. Det startet med at jeg hadde dårlig råd og dårlige prioriteringer da jeg ble 18, men jo lengre tid jeg har ventet jo vanskeligere har det blitt å få satt i gang.. 

Anonymkode: 213ce...2aa

[AnonymBruker]

Neimen...føler du at du trenger lappen, meld deg opp, få det gjort. Trenger du'n ikke - bare glem det. Ikke noe vits i å forhåndsstresse seg for slikt, det er jo en jævlig måte å leve livet på! 

Anonymkode: 359fa...188

[AnonymBruker]

Det er normaltå være nervøs for ting man ikke kan, bare slapp helt av Anbefaler deg likevel å få det unnagjort, man blir som regel ikke mer fryktløs jo eldre man blir. 

Anonymkode: 3c61d...e22

[AnonymBruker]

Ikke noe stress, kjenner noen som var rundt 30, og litt eldre før de tok lappen. Om du ikke trenger bil i det hele tatt, så er det ikke så farlig å vente noen år. 

Men, anbefaler å ta den noen år før man eventuelt ønsker å stifte familie, slik at man har blitt litt varm i trøya før man skal kjøre med barn for eksempel. 

Og er du interessert i å ta lappen, så bare finn en god kjøreskole og begynn  

Anonymkode: 89a02...707

[AnonymBruker]

Jeg tok lappen da jeg var 18, men av forskjellige grunner, så kjørte jeg lite og etter hvert ikke i det hele tatt. Så da endte det opp med jeg ikke satt bak rattet på over 25 år(!). Til slutte føltes det som om jeg ikke hadde lappen, at jeg skulle kjøre en bil virket helt fremmed og skummelt. 
 

Men i fjor, etter å ha gått ut av huset, gått forbi bilen vår som stod i garasjen, spaserte opp for å ta T-banen, bytte til buss, for å komme meg til IKEA, hvor jeg måtte vurdere hvor mye jeg kunne handle, fordi jeg jo skulle bære det bort til bussen, inn på på T-banen og hjem... Så sa jeg til meg selv, «Nå må du fa..en meg skjerpe deg!!» Du skal kjøre bil igjen!

 

Når jeg skal gjøre skumle ting, så er jeg nødt til å holde det for meg selv. Orker ikke at folk skal han så mye meninger, eller følge med på prosessen min. Så i all hemmelighet, over for mannen min og venner, så bestilte jeg en leiebil som jeg skulle ha i 4 dager. Du aner ikke hvor mye jeg gruet meg til å hente den, OG kjøre. Da hadde jeg ikke kjørt på over 25 år. Jeg ante jo knapt hvilke pedaler som satt hvor... Jeg bet tennene sammen, lot meg ikke synke ned i «jeg tør ikke», bare gikk som en robot og hentet bilen hos utleiefirmaet. 
 

Men da jeg kjørte avgårde, med diger klump i halsen og magen, så var jeg i hvert fall i gang igjen! Da var det verste over. Jeg hadde kommet meg over dørstokkmilen. Jeg var så stolt av meg selv. Jeg gjorde noe jeg egentlig ikke turte.
 

Og nå, 1 år senere, så kjører jeg til IKEA og laster inn så mye jeg vil :-)). Og noen ganger når jeg kjører rundt og stopper både her og der, så slår jeg i rattet og sier, «Fy søren så genialt! Jeg kan kjøre hvor jeg vil. Jeg trenger ikke å spørre andre!»

 

Jeg er fortsatt litt nervøs når jeg skal ut og kjøre, det tar jo tid å få inn rutinene og føle seg skikkelig trygg. Men for hver tur, så slapper jeg mer og mer av. 
 

Summasumarum, bestill den kjøretimen, bit tenna sammen, and just do it! Da har du satt i gang prosessen, og premeien venter der framme. Frihet og selvstendighet. 
 

Du kan sende meg et takkekort om 1 år ;-))

Anonymkode: 69986...2d8

[Brimi]

Det beste er å bare hoppe i det Jeg begynte å øvelseskjøre i sommer og jeg var livredd! Syntes det gikk VELDIG fort i 20 km/t😅 Nå nærmer jeg meg det stadiet hvor jeg føler jeg kan klare å "øvelseskjøre" på egenhånd😁

[AnonymBruker]

Hei! Jeg var i samme båt, selv om jeg tok lappen når jeg fyllte 18. Du lurer kanskje på å komme i gang, men ser du skriver at du er redd for å ikke være flink. Det var ikke jeg heller. Jeg strøk to ganger på oppkjøring, mest på grunn av den tanken og nerver. Den tredje gangen gikk det plettfritt. Så det går til slutt uansett hvordan starten blir!

Anonymkode: 0ae40...78e

[AnonymBruker]

Jeg var 27. Første kjøreturen med lappen ble utført med tårer. 4 mnd etter at jeg tok lappen fordi jeg unngikk det. Jeg grein som en unge og tenkte "ikke faen om jeg skal gjøre dette alene!". Jeg la ut bilen på finn i det jeg kom hjem, for jeg var ferdig med å kjøre. Det var så skummelt og for jævlig og jeg følte meg helt inkompetent og var sikker på at jeg aldri ville klare å kjøre alene. 
Så måtte nevøen min til akutten dagen etter og jeg måtte kjøre. Først dit, så til jobben til faren hans for å hente han og tilbake til sykehuset, så måtte søsteren min innom hjemmet for å hente ting og tang pga innlegelse også måtte jeg kjøre hun tilbake til sykehuset.  
Vips så var en sjåfør og fortsatte med å kjøre bil siden og det har gått bra. 

Jeg brukte lang tid på å bli trygg med kjørelæreren. I starten så turte jeg ikke å slå på bilen alene en gang. Ikke en gang det å skru på tenningen for å slå på radioen var mulig. Fordi jeg var livredd alt som var bil. 
Når jeg først ble trygg med kjørelærer så var det på tide å kjøre alene. Og det var jeg helt sikker på at det kom aldri til å gå. Men det gikk til slutt 😄 Så hopp i det! Det går nok bra skal du se. 

Anonymkode: 1dcc5...de6

[Jr.Garcon]

På 19.12.2019 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg så alene om å ikke tørre å ta lappen. Er snart 24 år, og alle jeg kjenner på min alder har tatt den for lengst. Jeg er ganske distré av meg, noe jeg tror er grunnen til at jeg ikke kommer til å gjøre det bra i trafikken. Men jeg er lei av å være så avhengig av andre. Vet liksom at jeg må ta den jævla lappen en eller annen gang i framtida, men hvordan skal man manne seg opp? Tar gjerne imot råd fra dere som har vært i lignende situasjon. 

Anonymkode: 213ce...2aa

Da tror jeg det er smart hvis du først kan øvelseskjøre litt med en venn/en i familien. Hjelper ofte å begynne i det små på en stor parkeringsplass etter stengetid, og så utvider en gradvis komfortsonen sin 🙂

Jeg kviet meg ikke noe til å ta lappen, var vel typ 23, men jeg er glad jeg hadde øvd litt før jeg troppet opp på kjøreskolen. Der ble det litt vel "nå skal vi ut på veien her, bare kjør" 😅 Begynte med å kvele bilen to ganger i bakken utenfor kjøreskolen før jeg nervøst humpet videre avgårde🙈. Ved senere timer fikk jeg kjeft og 😮😮 for alt fra for nærme passeringer til syklister til at jeg ga opp på glattkjøringa og ikke engang prøvde å svinge unna den oppblåsbare bilen som "datt" ned som en hindring i veibanen 😂

Men en blir tryggere og mer komfortabel med tiden - i dag kjører jeg nesten som Statham i Transporterfilmene. En annen trøst er at når man først får lappen ,så velger man jo selv når og hvor man vil kjøre. Man må ikke kjøre midt i rushtrafikken i Oslo f.eksm om det er noe man er Max ukomfortabel med. Bare hopp i det og for de aller fleste er det veldig uvant og slitsomt å kjøre bil i starten 🙂.

 

Endret 23. desember 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og har ikke lappen. Det er deilig følelse å ha slippe å betale bompenger, forsikring, billån, ha bil-skam etc...

Du har mer bekymre deg for om du har bil enn om du ikke har lappen.

Anonymkode: 19771...34c