Si opp jobben og reise - noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har jobbet et sted i 5 måneder, og jeg hater det. Arbeidsplassen er kaotisk, og ledelsen bryr seg ikke om sine ansatte. Vi behandles som roboter. Det er også veldig mange syke, og det blir aldri tid til å få den opplæringen jeg skal ha. Dette har medført at jeg har gjort den samme arbeidsoppgaven hver eneste vakt i 4 måneder nå, som hvilken som helst idiot kan gjøre. Det er ikke dette jeg har utdannet meg til. Det er nok også jeg som ikke passer til måten ting er organisert på. Jeg har planer om å omskolere meg til høsten, men tror ikke jeg holder ut i den jobben til da. Jeg jobber tredelt turnus i helsevesenet (ikke sykepleier). Jeg er rett og slett ulykkelig. Gråter nesten hver dag, og jeg blir aldri uthvilt. Det kjennes ut som noen har slått meg i ansiktet hver morgen. Jeg klarer å tvinge meg til å trene noenlunde regelmessig, men også der blir en del økter droppet fordi jeg bare ikke orker. Jeg føler at jeg kaster bort livet mitt. 

Jeg har alltid hatt lyst å reise litt rundt, over 1-2 måneder. Hvis jeg skal gjøre dette, må jeg nesten gjøre det før jeg begynner på 5 nye år på skolebenken. Jeg nærmer meg 30 år, er singel og har ingen barn. Jeg har ingen forpliktelser annet enn denne jobben. Det som stopper meg litt, er at jeg er litt redd for å ha hull i CVen.  I tillegg har jeg de siste årene etter jeg var ferdig utdannet (som var i 2017) hatt tre arbeidsplasser. Dette er fordi jeg ikke har fått forlengelse de to andre stedene jeg har vært, pga budsjett. Ellers hadde jeg selvsagt blitt lenger, jeg hadde det jo helt greit de stedene. Det har jeg ikke der jeg er nå. Jeg vil bare bort. Det jeg tenker er å si opp slik at jeg er ferdig i midten av mars (jeg har ferie de to siste ukene i mars), og deretter legge ut på reise til mai. Jeg håper på å få meg en sommerjobb innen det yrket jeg hører til, bare et annet sted, slik at jeg kan tjene opp litt mer penger til jeg eventuelt begynner å studere. Det stresser meg litt å skulle studere også, jeg kommer ikke til å tjene opp noen pensjon sånn som jeg gjør nå. Men jeg er så dritlei av å være fornuftig også! Vi lever jo bare en gang, og jeg har lyst å bare gi faen for en gangs skyld. Men ja, angsten for at livet skal gå til helvete hvis jeg sier opp og legger ut på reis er også litt stor. 

Noen her med erfaringer, og eventuelle råd til meg? 

PS. Vil legge til at jeg har søkt andre jobber, og vært på noen intervjuer, men intet hell akkurat nå. Og det er lite her jeg bor. Jeg kan være villig til å flytte på meg og utsette studier for den riktige jobben, men det har ikke dukket opp noe. 

Anonymkode: 63235...3a3

[AnonymBruker]

Hvis du er i en bransje hvor ansettelser skjer lett og hyppig, så kjør på. Du vil ikke angre.

Jeg hadde selv en fast jobb i en bransje hvor det er liten turnover. Jeg sa opp og la ut på reise, Men undervurderte hvor dyrt det var og kom hjem igjen blakk etter 1,5 år og måtte gå til gamle arbeidsplassen med halen mellom beina og be om jobben tilbake.

Sjefen var snill og lot meg få et vikariat på 6 måneder. Fikk fast igjen til slutt, men skal love deg at jeg nå har "rast" fra meg.

Anonymkode: dc535...4ea

[AnonymBruker]

Før du begynner å studere, forsøk å bytte arbeidsplass hvis du fortsatt er interessert i selve yrket. Er du det, skal det som regel gå greit å få jobb i helsevesenet, særlig med litt erfaring som du allerede har en del av. Om du har råd til det, så bytt jobb. Hvis du virkelig ikke liker yrket, så er det ingen skam å gå for noe annet, man skal stå lenge i arbeidslivet. Sannsynligvis lenger enn 67 år for vår generasjon, og det vil jo bli et liv med lav livskvalitet dersom man mistrives dag ut og dag inn. Det er faktisk bedre å gjøre det før heller enn siden før man er "stuck" i en tilværelse man ikke kommer seg like enkelt ut av. Plutselig sitter man der med mann, barn, hus og stasjonsvogn, og da er det vanskeligere å begynne på nytt, særlig hvis man skal studere på nytt. Det er nå du har få forpliktelser og muligheten til å påvirke hvordan arbeidslivet kan bli videre. 

Ja, jeg skjønner meget godt at man er bekymret for å gå glipp av pensjonspoeng, og dersom man er "evig" student er det jo ikke bra. Men du har jo også prøvd yrket et stund, og er man sikker på at man ikke liker det er det ingen skam å snu. For på den andre siden, så skal man jo leve også, noe som bør innebære å ikke ha en jobb man hater i det minste. Skal man se på regnestykket, så kan det å ha en jobb man hater også ha kostnader over tid. Det øker sannsynligheten for utbrenthet og sykdom ganske betraktelig, og det er dyrt. Det er mange som nå står utenfor arbeidslivet på grunn at de har kjørt seg for hardt i noe de ikke trivdes med, og i verste fall gjør sykdom at man ikke kommer inn igjen. Den kostnaden er mye større enn at man går glipp av noen år med pensjonspoeng. 

Anonymkode: 46c1d...51d

[kaleidoskop]

Reise er ikke hull i CV. Mange arbeidsplasser ser på det som positivt med "selvrealisering". Fordelen er at du har gjort det før du begynner hos dem. Har selv backpacking et år på CV, dette er 15 år siden. På intervju spør de om dette året og synes det er spennende 

[AnonymBruker]

1-2 måneder er ingen ting og absolutt ikke noe hull i CVen. Kjør på! 

Anonymkode: 5ff98...5b0