Hvordan få (og beholde) god selvtillit når man ikke har venner og familie som backer en opp og aldri får noen positive tilbakemdlinger?

[AnonymBruker]

Jeg er en introvert person som trives i eget selskap og som aldri har hatt noe særlig stort nettverk. Jeg har liten familie (ikke kjæreste eller barn) og få venner. Da jeg var i 20-årene og så bra ut, gikk mye ut på byen og stadig møtte nye mennesker gjennom jobb og studier fikk jeg ofte positive tilbakemeldinger på både utseende og personlighet, i tillegg til at man jo får direkte tilbakemeldinger på arbeidet sitt gjennom karakterer. Nå som jeg har passert 30 kan jeg imidlertid telle alle komplimentene jeg får gjennom et år på én hånd, og som regel er det bare rene høflighetsfraser. Jeg føler selv at jeg har mange positive egenskaper, at jeg gjør en god jobb, er en god venn osv., men jeg kan ikke huske sist noen uoppfordret skrytte av arbeidet jeg gjør eller sa noe fint om personligheten min eller kommenterte noe av det andre jeg er fornøyd med hos meg selv. Generelt sett føler jeg meg egentlig lite sett, og at folk er lite interessert i å bli kjent med meg.

Dette høres nok litt sytete ut, men meningen med dette innlegget er ikke å klage. Jeg har alltid vært veldig selvstendig og bevisst på at selvtillit må komme innenfra, men merker at denne mangelen på tilbakemeldinger og bekreftelser fra andre begynner å tære på og gjør at jeg har mistet begrep om min egen verdi og rolle i samfunnet. Jeg har ikke selv vært en person som har pleid å strø rundt meg med komplimenter og godord, men jeg prøver bevisst å bli bedre på dette og har med årene blitt mye flinkere til å skryte av andre og vise folk at jeg setter pris på de. Likevel føler jeg ofte at jeg får lite tilbake. Hva gjør dere andre med lite nettverk og familie for å bevare selvtilliten? Er det vanlig å få så lite tilbakemeldinger fra andre, eller er det noe alvorlig galt med meg?

Anonymkode: ce137...f94

[AnonymBruker]

Hvordan få (og beholde) god selvtillit når man ikke har venner og familie som backer en opp og aldri får noen positive tilbakemdlinger?

 

Arbeide med deg selv.🙂

Anonymkode: cfa2d...742

[AnonymBruker]

Begynn på en ny hobby eller noe, der du kan få tilbakemelding på arbeidet du gjør. Evt arbeid med deg selv, å bekrefte og gi gode tilbakemeldinger til deg selv - når du gjør noe som er bra eller utenfor komfortsonen.

Anonymkode: 5db5f...b68

[AnonymBruker]

Tror ikke de fleste med bra selvtillit baserer sitt selvbilde og selvtillit på andres komplimenter. Du må jobbe med å bli trygg i deg selv, typisk selvhjelp. Finnes masse bøker for det, du finner sikkert en som snakker til deg 😊

Anonymkode: c1d64...7ff

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er lett å nevne selvhjelpsbøker, men til syvende og sist føler man seg verdiløs fordi det ikke kommer noe positivt fra folk man omgir seg med. Det sosiale har så mye å si, jeg synes nesten det er absurd at folk nevner selvhjelpsbøker. Man må jo også hjelpe hverandre, bevisst eller ubevisst. 

Anonymkode: b134f...8c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er lett å nevne selvhjelpsbøker, men til syvende og sist føler man seg verdiløs fordi det ikke kommer noe positivt fra folk man omgir seg med. Det sosiale har så mye å si, jeg synes nesten det er absurd at folk nevner selvhjelpsbøker. Man må jo også hjelpe hverandre, bevisst eller ubevisst. 

Anonymkode: b134f...8c7

Jeg er enig i at det sosiale er viktig, men ikke at man skal gi seg selv verdi utifra andres komplimenter. Man må være trygg i selv selv for å trives med andre også. Derfor selvhjelp og også gjerne en sosial omgangskrets (men ikke forvent at folk skal skryte av deg). 

Anonymkode: c1d64...7ff

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Så lei av å basere meg på at andre skal syns jeg er bra.

kan en klare seg uten ? Er det mulig. Eller ligger det i oss, ja menneske,at vi må likes av noen for å trives ?

Anonymkode: fa142...a4a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lurer på det samme. Så lei av å basere meg på at andre skal syns jeg er bra.

kan en klare seg uten ? Er det mulig. Eller ligger det i oss, ja menneske,at vi må likes av noen for å trives ?

Anonymkode: fa142...a4a

Det er mulig, men kommer ikke av seg selv. Kan bekrefte at sosiale situasjoner blir mer behagelig også når du er sikker på deg selv ❤️

Anonymkode: c1d64...7ff

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig, men kommer ikke av seg selv. Kan bekrefte at sosiale situasjoner blir mer behagelig også når du er sikker på deg selv ❤️

Anonymkode: c1d64...7ff

❤️

Anonymkode: fa142...a4a

[Trolltunge]

Det er ikke akkurat slik at det hagler inn med anerkjennelse eller gode tilbakemeldinger, selv om man har stor familie og venner. Synes egentlig det kun er på jobb jeg får slikt. Barn og mann tar det meste som selvfølgelig, og det er vel helst kritikk man får på hjemmebane, om man så syndig har glemt noe som selvsagt er selvfølgelig. 

Mine foreldre er også kjappere med kritikk eller kritiske spørsmål enn ros. 

Venner, tja der hender det, men ikke ofte. 

Jeg sier det selv jeg, at jeg er flink. Til meg selv og til familien. Hadde nylig mine foreldre på besøk, og fikk en remse om hva jeg burde gjøre og prioritere, så da sa jeg "Ja det er nok riktig, men se alt jeg allerede HAR gjort da. Det er jammen ikke lite, og fantastisk godt utført." 

DA fikk jeg anerkjennelse for det, men det måtte altså hjelpes litt frem.

Jeg tror ikke akkurat det hagler med komplimenter eller anerkjennelse hos de fleste av oss, så man må nesten bare selv være flink til å gi seg klapp på skulderen. 

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt typen som trenger at andre sier jeg er bra, for at jeg skal tro på at jeg er bra. Ble mye mobbet som ung, og hadde foreldre som helst kritiserte og hakket på meg, så jeg klarte aldri å bygge det fundamentet med god selvtillit som en del andre har. Som voksen har jeg vært flink til å sminke meg pent, kle meg "riktig", samt lært sosialt samspill slik det burde være. Jeg klarer å utstråle selvtillit jeg nødvendigvis ikke har. Det er da komplimentene har kommet. Og da har jeg vokst på det. Men likevel klarer jeg ikke å tro helt og fullt på at jeg er så bra likevel, og så sender jeg meg selv i grøfta. Det er utrolig frustrerendes... Så jeg vet hvordan det føles. Hjelper ikke at jeg har en mann som lirer av seg atter en gang at jeg er "pen", jeg merker det ikke engang. Og på jobben...der finnes ikke anerkjennelse med mindre jeg spør sjefen rett ut om han synes jeg gjør en god jobb eller ei. Han er ikke typen til å gi anerkjennelse til noen som helst egentlig. Så jeg vet ikke om jeg er god i jobben eller ei, klarer ikke vurdere meg selv. Og er jeg en god eller dårlig kollega? Aner ikke... Vet jeg er en god mor, er vel eneste jeg har selvtillit på. Og kanskje det er nok?

Anonymkode: e16ac...fe9