Hvordan bli mindre selvbevisst og "fake" et selvsikkert kroppsspråk?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en introvert person som har gjort lite utav meg og foretrukket å holde meg i bakgrunnen. De siste årene har også selvtilliten min fått seg en knekk pga noen negative hendelser. Alt dette har nok ført til at jeg har utviklet et kroppsspråk som signaliserer usikkerhet og lav selvtillit, noe jeg tror er veldig synlig for folk og gjør at jeg blir dårligere behandlet. Jeg er fullt klar over at kroppsholdning og kroppsspråk har mye å si for hvordan man blir oppfattet, og jeg vet at man skal heve blikket, frem med brystet/bak med skuldrene osv. Når jeg ser meg i speilet hjemme gjør jeg dette automatisk og synes jeg har en god holdning, men med en gang jeg er ute blant folk blir jeg så utrolig selvbevisst på mitt eget kroppsspråk at jeg merker at jeg automatisk får en dårligere holdning (ser det bla.a. på bilder og i speil jeg går forbi). Det skjer liksom noe med hele overkroppen, i tillegg til at jeg får en stiv gange og en slags "unnskyld at jeg er til" fremtoning. Å stå rett opp og ned er det aller verste; da blir jeg så opptatt av kroppsspråket at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg føler at jeg skriker ut til hele verden gjennom kroppsspråket mitt hvor ukomfortabel jeg er i situasjonen. 

Er det noen som har noen tips til hvordan man faker god selvtillit gjennom holdning og kroppsspråk? Jeg kjenner jo som sagt teorien, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det i praksis. Hvordan får man en rak holdning og et "lett og ledig" kroppsspråk når man går og står? Hva gjør man for eksempel med armene når man står stille? Finnes det noen triks for å skjule hvor usikker og selvbevisst man egentlig er? 

Anonymkode: 09aa0...afb

[AnonymBruker]

Du kommer lengst med å bare være deg selv. Ikke tenk på hva andre tenker.. det blir bare fantasi, og du vil aldri få vite uansett hva andre tenker om deg. Så vær deg selv, og tenk at du er god nok. Få selvtillit. 

Da flyter resten på plass. 

Livet er for kort til å bekymre seg om hva andre tenker. 

Du er god nok som du er, og verdifull som gull 🌟 det er nok det ❤️

Anonymkode: 67f5b...5d4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet er for kort til å bekymre seg om hva andre tenker. 

25+ år med sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse forsvant på flekken gitt!

At jeg ikke har tenkt på dette før!

Anonymkode: 3d100...ef6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

25+ år med sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse forsvant på flekken gitt!

At jeg ikke har tenkt på dette før!

Anonymkode: 3d100...ef6

Hvilke alternativ har du? Veien dit er en jobb du må ta, ingen som kan komme med en oppskrift her inne. 

Det er tankene dine og tankemønsteret ditt du må endre på. Kognitiv adferdsterapi kan hjelpe deg. Søk hjelp 

Anonymkode: 67f5b...5d4

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Du kommer lengst med å bare være deg selv.

Anonymkode: 67f5b...5d4

Det er dessverre ikke alltid sant.

Anonymkode: 0f8ac...4fd

[AnonymBruker]

Mye dumme svar her. 

Hva jeg begynte med(psykisk syk, sliter sosialt):

Tidligere satt jeg med krummet rygg og ansiktet skjult av hår, jeg ville ikke ha oppmerksomhet. Å sitte sånn over lengre tid, for eksempel når du sitter på buss osv er ubehagelig og du føler deg til slutt helt lammet. Du føler at hver minste lille bevegelse du gjør nå kommer alle til å få med seg. Alle ser på deg og synes du er rar. 

Jeg begynte å sette opp det lange håret mitt så jeg ikke kunne gjemme meg bak det. Så begynte jeg å øve meg på å heve blikket og heller la blikket hvile på noe rett foran meg istedetfor å stirre ned i mitt eget fang. Etterhvert ble det da lettere å være blant folk, sitte på buss og fly, sitte på venterom, fordi jeg faktisk så at folk ikke var så opptatt av meg som jeg hadde trodd. Folk sitter med telefonene sine, de sitter å tenker på seg og sitt, de bryr seg ikke. Det er ikke så farlig som jeg trodde. Og, jeg fikk en mye mer behagelig reise/opplevelse fordi jeg følte mer på friheten til å se hvor jeg vil, skifte sittestilling osv. 

Der begynte jeg. Det krevde mye øvelse og jeg måtte også flere ganger bare gå hjem/forlate situasjonen for jeg fikk det ikke til! men det er en god start, og øvelse gjør mester. 

Anonymkode: 0d8e3...e03

[AnonymBruker]

Ts hva tenker du selv du vil gjøre da? 

Mer ganske sikker på at du er ei flott jente med mange bra egenskaper. Men du må tro på det selv. 

Du har to valg. Enten fortsette å være sky eller gjøre noe med det. Siden du starter en tråd om dette ønsker du en forandring. Og da må du søke hjelp til å komme i bunns i usikkerheten din 

Anonymkode: 67f5b...5d4

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om det er dette svaret du er ute etter men jeg prøver likevel å komme med noen tips. Det som har fungert litt for meg er blant annet at jeg startet med å gå til kiropraktor og etter hvert fysioterapeut. Jeg ble veldig stiv i kroppen av å hele tiden være så anspent/ha dårlig holdning. Å gå til noen som myknet litt opp i deler av kroppen der jeg kjente meg stiv hjalp meg. Hvis du har råd og takler slike ting som å gå til fysioterapaut er det jo noe du kan prøve. Det hjalp meg en god del. I tillegg var det veldig hyggelig og snakke med behandlerne om løst og fast. Til og begynne med gikk jeg hver uke. Nå går jeg max 1 gang i mnd, kanskje ikke det engang heller.. 

Så synes jeg det hjelper å få trent litt, trener lett hjemme før jeg går ut døra. Alt fra 10 min yoga til 30 min styrke (bruker bare kroppsvekten min til å ta øvelser) eller hoppe litt tau bare. På den måten får man litt endorfiner og kroppen blir mindre anspent når du skal ut blant folk. Da slapper du automatisk litt mer av. 

Så hjelper det som noen har nevnt over her å heve blikket litt. For meg hjalp det å se på, og tenke på helt ubetydelige ting. F.eks hvis man er på kjøpesenteret eller ute på gata eller på et lite kontor så kan du "snakke med deg selv inni deg": den genseren på det stativet hadde fin grønnfarge, ojj, i dag er himmelen blå gitt, lurer på om det er god mat på den restauranten der, i det hjørnet står det en grønn plante og vinduene er ganske store her osv osv. Dette hjalp meg å komme litt ut av den bobla om at jeg trodde alt handlet om meg og at alle så på meg. Mye sitter i vårt eget hode og det meste av det vi tenker er bare tull😊

Sjekk om det er noe billig kurs i kommunen din som du kan ta. Slike som kan gå på å styrke egen psykisk helse. I min kommune er det jevnlig kurs som heter noe ala "tankenes kraft".

Jeg hørte også mye på musikk som hadde tekster om å tro på seg selv, at man er bra nok, god nok som man er osv. Disse ordene gjentar du hver dag til deg selv i flere måneder uansett hvor dumt og rart du føler det er. Til slutt begynner hjernen din å tro på det😊 Og ta vare på deg selv, spis ting som kroppen din blir glad for, gå i komfortable pene klær du føler deg vel i når du er ute blant folk, ta litt sol (ja det er ikke bra i lengden osv, men et par soltimer for å føle man får litt glød hjelper meg) Gjør det du kan ut fra hva du har mulighet for økonomisk og ut fra hva din kropp kan takle. Du kjenner deg selv best. Bygg deg selv opp og tenk at du skal rehabilitere deg selv. Ta tak i kroppen og psyken din hver eneste dag i flere måneder, jobb hver dag med å gjøre én ting kroppen din blir glad for. Om det er å ta en ansiktsmaske, ta 10 situps, gå en runde i nabolaget på 200 meter, ta sol i 5 min, massere føttene, hva som helst som gir deg en god følelse den dagen. Og det er selvsagt veldig individuelt heldigvis👍

Og det viktigste er å komme seg litt ut av den bobla man fort havner i. Viktig å gå noen små turer for å få frisk luft, og jobb hele tiden med å tenke at alle er til syvende og sist aller mest opptatt av seg selv og egne liv. Hva andre tenker og mener betyr ikke en dritt, du skal ta ansvar for deg selv og din egen lykke. Hva andre gjør får være opp til dem😊

Anonymkode: 172c4...343

[AnonymBruker]

Øv deg på kroppsspråk foran speilet. Det er en øvelse jeg har gjort i forbindelse med jobb, da jeg hadde en periode hvor jeg skulle stå mye foran folk, det var uvant for meg og jeg grudde meg mye. Fikk det som tips av noen. Øvde meg også på tingene jeg skulle presentere muntelig høyt foran speil, gjorde meg rett og slett tryggere. Koster ikke noe å prøve ihvertfall. 

Anonymkode: e816e...028

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Øv deg på kroppsspråk foran speilet. Det er en øvelse jeg har gjort i forbindelse med jobb, da jeg hadde en periode hvor jeg skulle stå mye foran folk, det var uvant for meg og jeg grudde meg mye. Fikk det som tips av noen. Øvde meg også på tingene jeg skulle presentere muntelig høyt foran speil, gjorde meg rett og slett tryggere. Koster ikke noe å prøve ihvertfall. 

Anonymkode: e816e...028

Glemte å skrive at du kan prøve å legge merke til hvordan folk du selv syntes virker selvsikre, beveger seg og hvordan de bruker armene når de snakker. Det som opplever tryggest er å ha noe i hendene når du snakker med noen, ha med deg kaffekrus, bok, blokk eller noe annet. Øv deg også på å feste blikket rett frem og ikke ned eller til siden når du snakker med folk. Si til deg selv at i dag skal jeg se 2 personer rett i øynene når jeg sitter på bussen, møter de på gata etc. og gjør det bare mange ganger over tid. Lykke til.

Anonymkode: e816e...028

[AnonymBruker]

Jeg tenker motsatt av mange av rådene som er gitt her. Slutt å fokusere så mye på deg selv og hvordan du framstår, men fokuser på den du snakker med. Vær interessert, lev deg inn i hva vedkommende forteller, visualiser, betrakte folk du ser ute, fokuser på hva som skiller seg ut og er interessant med dem, typ hår eller klær. Vær åpen for verden rundt deg.

Å drive å analysere hvordan du selv ter deg, å "fake" et kroppspråk, som du sier, er fryktelig slitsomt, og i lengden vil det bare gjøre deg mer selvbevisst. Du skal jo ikke gå rundt og være skuespiller i livet ditt, det vil bare bidra til at du blir mer isolert.

Kom deg ut av ditt eget hode! 

Anonymkode: e2df3...3f5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker motsatt av mange av rådene som er gitt her. Slutt å fokusere så mye på deg selv og hvordan du framstår, men fokuser på den du snakker med. Vær interessert, lev deg inn i hva vedkommende forteller, visualiser, betrakte folk du ser ute, fokuser på hva som skiller seg ut og er interessant med dem, typ hår eller klær. Vær åpen for verden rundt deg.

Å drive å analysere hvordan du selv ter deg, å "fake" et kroppspråk, som du sier, er fryktelig slitsomt, og i lengden vil det bare gjøre deg mer selvbevisst. Du skal jo ikke gå rundt og være skuespiller i livet ditt, det vil bare bidra til at du blir mer isolert.

Kom deg ut av ditt eget hode! 

Anonymkode: e2df3...3f5

Eller så kan man bevisst øve seg på det, så faller det seg mer naturlig etterhvert. Når man er så selvbevisst som Ts beskriver at h*n er så kan det være lurt å ha enkle verktøy å ty til når man «faller ut» og blir oppslukt av hvordan man fremstår,  for enklere å hente seg inn igjen. 

Anonymkode: e816e...028

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker motsatt av mange av rådene som er gitt her. Slutt å fokusere så mye på deg selv og hvordan du framstår, men fokuser på den du snakker med. Vær interessert, lev deg inn i hva vedkommende forteller, visualiser, betrakte folk du ser ute, fokuser på hva som skiller seg ut og er interessant med dem, typ hår eller klær. Vær åpen for verden rundt deg.

Å drive å analysere hvordan du selv ter deg, å "fake" et kroppspråk, som du sier, er fryktelig slitsomt, og i lengden vil det bare gjøre deg mer selvbevisst. Du skal jo ikke gå rundt og være skuespiller i livet ditt, det vil bare bidra til at du blir mer isolert.

Kom deg ut av ditt eget hode! 

Anonymkode: e2df3...3f5

Bra skrevet. Når man føler angst må man være bevisst på at man ikke er et midtpunkt som alle legger merke til. Da kan man eller ha fokus utover. 

Jeg hadde en gang en vanskelig sjef. Det ga meg ekstra mye angst. Hver morgen tok jeg på meg en profesjonell rolle, ikke maske, men rolle. Det gjorde dagen bedre og angsten ble borte. Vi har mange roller i livet, datter, mor, venninne, kollega, søster, nabo, bekjent. De fleste inntar vi naturlig. Men som ansatt med en j.... sjef inntok jeg en rolle, som en proff ansatt. 

Anonymkode: 33ada...b7f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bra skrevet. Når man føler angst må man være bevisst på at man ikke er et midtpunkt som alle legger merke til. Da kan man eller ha fokus utover. 

Jeg hadde en gang en vanskelig sjef. Det ga meg ekstra mye angst. Hver morgen tok jeg på meg en profesjonell rolle, ikke maske, men rolle. Det gjorde dagen bedre og angsten ble borte. Vi har mange roller i livet, datter, mor, venninne, kollega, søster, nabo, bekjent. De fleste inntar vi naturlig. Men som ansatt med en j.... sjef inntok jeg en rolle, som en proff ansatt. 

Anonymkode: 33ada...b7f

Pluss at det er viktig å puste med magen. Har man fokus på pusten reduserer det angst. 

Anonymkode: 33ada...b7f

[AnonymBruker]

På 17.12.2019 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært en introvert person som har gjort lite utav meg og foretrukket å holde meg i bakgrunnen. De siste årene har også selvtilliten min fått seg en knekk pga noen negative hendelser. Alt dette har nok ført til at jeg har utviklet et kroppsspråk som signaliserer usikkerhet og lav selvtillit, noe jeg tror er veldig synlig for folk og gjør at jeg blir dårligere behandlet. Jeg er fullt klar over at kroppsholdning og kroppsspråk har mye å si for hvordan man blir oppfattet, og jeg vet at man skal heve blikket, frem med brystet/bak med skuldrene osv. Når jeg ser meg i speilet hjemme gjør jeg dette automatisk og synes jeg har en god holdning, men med en gang jeg er ute blant folk blir jeg så utrolig selvbevisst på mitt eget kroppsspråk at jeg merker at jeg automatisk får en dårligere holdning (ser det bla.a. på bilder og i speil jeg går forbi). Det skjer liksom noe med hele overkroppen, i tillegg til at jeg får en stiv gange og en slags "unnskyld at jeg er til" fremtoning. Å stå rett opp og ned er det aller verste; da blir jeg så opptatt av kroppsspråket at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg føler at jeg skriker ut til hele verden gjennom kroppsspråket mitt hvor ukomfortabel jeg er i situasjonen. 

Er det noen som har noen tips til hvordan man faker god selvtillit gjennom holdning og kroppsspråk? Jeg kjenner jo som sagt teorien, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det i praksis. Hvordan får man en rak holdning og et "lett og ledig" kroppsspråk når man går og står? Hva gjør man for eksempel med armene når man står stille? Finnes det noen triks for å skjule hvor usikker og selvbevisst man egentlig er? 

Anonymkode: 09aa0...afb

Hei!

 

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg ble mobbet hele livet, både på skolen og hjemme. Helt siden jeg var barn ble jeg lært til å tro at jeg ikke er verdt livets rett og grunnen til at jeg fikk leve er å ta vare på foreldre når de blir gamle. Jeg var en dørmatte som ble brukt til alt uten å gå inn i flere detaljer. 
 

Jeg rømte hjemmefra som 16-åring. Nå er jeg i 30-årene og blir betraktet som vellykka og suksessfull av venner. Av og til føler jeg meg fortsatt som den dørmatta jeg ble oppdratt til. Det er kun mannen min som vet om oppveksten min. Resten tror jeg har levd et beskytta og møblert hjem. 
 

Kliss-advarsel: Det som har hjulpet meg i hverdagen er skuespill. Jeg har hermet etter suksessfulle mennesker på filmer, hvordan de går kledd og ter seg. Øvd foran speilet osv. Når jeg har vært ute og reist, har jeg f.eks dratt på fancy barer og latt som jeg eier området og dratt opp på hotellrommet og skjelve etterpå. Lært å være en bitch når jeg må. Det høres litt crazy ut, men det gir meg en herlig mestringsfølelse. Jeg er alltid den som venner går til når de har det tungt, for jeg er alltid så «sterk». 
 

Så jeg hadde nok ikke kommet langt om jeg hadde vist mitt sanne jeg. 

Anonymkode: 50aed...e7b

[Kjæregutt]

Vet du årsaken til denne lave selvtilliten?Jeg vet ikke hvilken råd jeg kan gi deg men jeg vil avklare noen ting. 
Jeg beklager at dette året har vært veldig negativt. Selvfølgelig kan disse tingene skjerpe problemene du allerede hadde. De foregående årene hadde du ikke lav selvtillit, eller tror du at det alltid var et trekk til personligheten din?
For å forbedre kroppsspråket, du må ha full kunnskap om psyken din og emosionelt stabilitet. Hvis tankene dine er mange ødelagte speil, kroppen er en projeksjon av din mentale tilstand, og selv om du synes det er negativt, kroppen er naturlig laget for dette. Denne reflekshandlingen eksisterer slik at du merker at du ikke har det bra.

[AnonymBruker]

Har du funnet ut grunnen til at du har det slik? Ofte kan det å evt fjerne årsaken (om det er mulig, selvfølgelig) til det gjøre at det løsner. 

Anonymkode: 56df2...47f

[bodyhack_petter]

På 17.12.2019 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært en introvert person som har gjort lite utav meg og foretrukket å holde meg i bakgrunnen. De siste årene har også selvtilliten min fått seg en knekk pga noen negative hendelser. Alt dette har nok ført til at jeg har utviklet et kroppsspråk som signaliserer usikkerhet og lav selvtillit, noe jeg tror er veldig synlig for folk og gjør at jeg blir dårligere behandlet. Jeg er fullt klar over at kroppsholdning og kroppsspråk har mye å si for hvordan man blir oppfattet, og jeg vet at man skal heve blikket, frem med brystet/bak med skuldrene osv. Når jeg ser meg i speilet hjemme gjør jeg dette automatisk og synes jeg har en god holdning, men med en gang jeg er ute blant folk blir jeg så utrolig selvbevisst på mitt eget kroppsspråk at jeg merker at jeg automatisk får en dårligere holdning (ser det bla.a. på bilder og i speil jeg går forbi). Det skjer liksom noe med hele overkroppen, i tillegg til at jeg får en stiv gange og en slags "unnskyld at jeg er til" fremtoning. Å stå rett opp og ned er det aller verste; da blir jeg så opptatt av kroppsspråket at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg føler at jeg skriker ut til hele verden gjennom kroppsspråket mitt hvor ukomfortabel jeg er i situasjonen. 

Er det noen som har noen tips til hvordan man faker god selvtillit gjennom holdning og kroppsspråk? Jeg kjenner jo som sagt teorien, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det i praksis. Hvordan får man en rak holdning og et "lett og ledig" kroppsspråk når man går og står? Hva gjør man for eksempel med armene når man står stille? Finnes det noen triks for å skjule hvor usikker og selvbevisst man egentlig er? 

Anonymkode: 09aa0...afb

Rett blikket opp. Dette er en fordel for kroppen din generelt også, og du kan øve deg når du er ute å går f.eks. Mange ser ned i bakken hele tiden. 

Øv deg på å ha øyekontakt. Du kan begynne i det små, f.eks ved å få øyekontakt og smile til tilfeldig forbipasserende. 

Gjør det til en selvutviklende utfordring. Press deg selv litt ut av komfortsonen hver dag. The game f.eks har en sånn praktisk bok som trener deg opp til å ta kontakt med jenter for å bli tryggere i sjekkesituasjoner. De samme tingene kan nok brukes for å øke selvtilliten rundt folk generelt. Vil tro det finnes mange andre gode bøker om dette også.