Elever som ikke oppfører seg greit

[AnonymBruker]

Hei, jeg jobber som lærer på vgs. Det vil si at jeg jobber med ungdommer på rundt 16-19 år. De aller, aller fleste av disse er flotte ungdom, og jeg trives veldig godt i jobben min. Imidlertid har jeg møtt noen elever som jeg synes har en væremåte og/eller personlighet som ikke er helt greit. Kjennetegn er at de kun ser seg selv, har spisse albuer, flinke til å snakke for seg (som stort sett gagner kun dem selv). Dette er relativt store ungdom, og her kan man jo begynne å se konturene av et voksent menneske som snart skal ut i det ordentlig samfunnet. Det jeg tenker er hvordan noen av disse elevene blir som voksne. Jeg har reflektert mye over om dette kan bli mennesker som har en slik holdning at man skal opp og fram, koste hva det koste vil, og som i liten grad har problemer med å unytte andre for egen vinning. Det er noe jeg ser på som en utfordring, og som jeg hele tiden prøver å endre på. Det er dessverre ikke lett. Hva slags tanker har dere? Som lærer har man et dannelseansvar og man har også et ansvar at disse blir mennesker som kan være en fordel for samfunnet og ikke noen som utnytter andre og kjører på uten hensyn til de rundt seg. 

Anonymkode: c7ed1...b5c

[AnonymBruker]

Noen av disse personlighetene er ganske fremtredende allerede i barnehagen.. 

ja, noen blir fæle voksne som gjør mye «skade» mot andre. Mens andre kanskje går gjennom livet som forholdsvis gode mennesker. I enkelte roller i arbeidslivet kan spisse albuer og egoistisk holdning føre deg langt karriere messig. Uten at man er «fæl» mot sine aller nærmeste. 

 

Anonymkode: beba7...b7b

[AnonymBruker]

Hva som er moden alder er det samfunnet som har definert, for at det skal være samfunnsøkonomisk.Samfunnet kan mene det ene, men biologien vil alltid være rett. Du er fortsatt ganske ung i hodet når du er 18. Jeg trodde jeg var voksen på den tiden, men i ettertid har jeg innsett hvor feil jeg hadde. Når jeg ser 18åringer nå, ser de ut som de fortsatt er barn.

 

Anonymkode: 1ac49...926

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er lurt å fange opp og støtte de som faller utenfor, så de får med seg mest mulig læring. 
Tror det er fort gjort å se seg litt blind på de som dæljer seg frem, tror på enkelte plasser er det mye hierarki og lite samhold.

 

Og alle kommer fra forskjellige hjem, så man bør være litt tolerant 

 

Anonymkode: f8ac7...1ae

[Huscafe]

Det er greit å være tolerant, uansett fra hvilket hjem man kommer fra. Imidlertid er det ofte slik at eplet ikke faller langt fra stammen. Noen foreldre er i stor grad opptatt av at barnet skal opp og fram, og i liten grad opptatt av at andre mennesker ve og vel. Det hadde vært greit nok om disse menneskene kun skadet seg selv, men man ser ofte at andre må ta konsekvensene av slik oppførsel. Det er bare å se i arbeidslivet, hvor mange som blir sykemeldt pga sjefer og andre ansatte som utnytter seg av andre mennesker. 

Endret 16. desember 2019 av Huscafe

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg jobber som lærer på vgs. Det vil si at jeg jobber med ungdommer på rundt 16-19 år. De aller, aller fleste av disse er flotte ungdom, og jeg trives veldig godt i jobben min. Imidlertid har jeg møtt noen elever som jeg synes har en væremåte og/eller personlighet som ikke er helt greit. Kjennetegn er at de kun ser seg selv, har spisse albuer, flinke til å snakke for seg (som stort sett gagner kun dem selv). Dette er relativt store ungdom, og her kan man jo begynne å se konturene av et voksent menneske som snart skal ut i det ordentlig samfunnet. Det jeg tenker er hvordan noen av disse elevene blir som voksne. Jeg har reflektert mye over om dette kan bli mennesker som har en slik holdning at man skal opp og fram, koste hva det koste vil, og som i liten grad har problemer med å unytte andre for egen vinning. Det er noe jeg ser på som en utfordring, og som jeg hele tiden prøver å endre på. Det er dessverre ikke lett. Hva slags tanker har dere? Som lærer har man et dannelseansvar og man har også et ansvar at disse blir mennesker som kan være en fordel for samfunnet og ikke noen som utnytter andre og kjører på uten hensyn til de rundt seg. 

Anonymkode: c7ed1...b5c

Tenker at du som lærer har oversett noe viktig: nemlig din egen voksne rolle i dette. Har du hørt om mentalisering? Det å tillegge ungdom voksne motiver, som feks at de utnytter andre for egen vinning, vitner om lav forståelse for ungdoms umodne følelsesliv. Kanskje det hadde vært bra for deg å få kursing i barns emosjonelle atferd? 

Opplever du ungdom manipulerende? Negative? Ute av kontroll? Da finnes det metoder som hjelper disse til å finne bedre strategier. Ungdom som bruker slike handlingsmønstre, kan komme fra hjem med vold, konflikter, grenseløshet og ustabilitet. Men de kan også komme fra hjem hvor de har fått bestemme, ikke fått tilstrekkelig korrigering eller regulering. Uansett trenger de rettledning. Det er en stor del av jobben din. 

Tenker at du kan ha godt av å skrive ned alle negative handlingsmønstre elevene dine gjør, også prøve å omforme dem til å bli noe positivt. Hva kan for eksempel være positivt med at eleven prøver å få gjennomslag for egne ideer/behov? Når du begynner å se all negativ atferd i et mer positivt lys (og ikke som «medfødt») kan du endre på måten du ser dem på. Alle elever trenger å føle at de er likt og anerkjent. Snu den negative opplevelsen til det positive. Da skal du se at noe endres i deg og i dem.

Anonymkode: f1e8f...d9c