Råd ang min mamma

[Gjest Deltidsmamma]

Jeg skriver dette med en liten følelse av at noen kan kjenne meg igjen men det får så være, jeg står i det jeg. 

Uansett, jeg er en voksen dame på 45 som bor noen mil unna mamma , noe som jeg sier heldigvis til fordi da er det mulig å ha avstand. Jeg er veldig glad i mamma men samtidig hater jeg henne. I helgen som var kom jeg innom henne  fordi jeg hadde levert noe i området og derfor var det naturlig at jeg dro innom henne. Jeg spurte henne om hun vill være med meg til Oslo og det sa hun ja til. Men da jeg stoppet utenfor huset hennes angret jeg som en hund, jeg ser med en gang at hun er beruset og når hun setter seg inn i bilen så er hun spydig og viser seg å ha med seg en kopp og den inneholder sprit. Heldigvis hadde jeg ikke med mine barn. Hun klarer da å søle ut mesteparten av drikka i bilen når hun da presterer å sovne, og det blir også en en gjenkjennelig stank av urin i bilen. Jeg kjenner at frustrasjonen bygger seg opp og tårene begynner å renne, jeg velger å få henne hjem og så legge meg inn på hotell men jeg får ikke sove, jeg velger å ringe mannen min for så få snakket med han, og jeg kjenner at uansett hvor trøtt jeg er så får jeg ikke sove. 

Dette er ikke første gangen og garantert ikke siste gangen. Jeg vet at det er ikke min skyld, selv om hun legger all skyld på meg.  Jeg møtte henne til frokost på hotellet eller mer lunsj, og vi var vel ikke super gode venner, men jeg fikk da høre at det var fordi hun ikke klarte å være sammen med meg uten at hun drakk, fordi jeg er visst så sær.... så ja kanskje det er noe i det. Jeg vet ikke men jeg begynner å bli lei meg at det er sånn. jeg kvier meg for å dra dit. Life is hard from times to times. Ikke vet jeg hva jeg ville med dette innlegget men jeg ville vel bare skrive av meg frustrasjonen

[AnonymBruker]

At hun ikke klarer å være i nærheten av deg uten å drikke alkohol fordi du er så sær? What a bitch! Hold deg unna henne, okei? For din egen psykiske helses skyld, bare ikke ha noe med henne å gjøre. Får så vondt av deg når jeg tenker på hvordan du må ha vokst opp, med rus og psykisk mishandling. 

Anonymkode: a7fc7...f95

[AnonymBruker]

Moren din trenger hjelp av fagkyndige

Anonymkode: a8b51...7d0

[Gjest Deltidsmamma]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

At hun ikke klarer å være i nærheten av deg uten å drikke alkohol fordi du er så sær? What a bitch! Hold deg unna henne, okei? For din egen psykiske helses skyld, bare ikke ha noe med henne å gjøre. Får så vondt av deg når jeg tenker på hvordan du må ha vokst opp, med rus og psykisk mishandling. 

Anonymkode: a7fc7...f95

Hun mener at jeg er så fordømmende og at hun er mer eller mindre venneløs fordi jeg er den jeg er. Men jeg er glad for at jeg bor langt unna noen ganger

[AnonymBruker]

1 time siden, Deltidsmamma skrev:

Hun mener at jeg er så fordømmende og at hun er mer eller mindre venneløs fordi jeg er den jeg er. Men jeg er glad for at jeg bor langt unna noen ganger

Jeg tenker at du har vokst opp med en manipulerende mor som har skadet deg såpass at du faktisk tror det kanskje kan være et fnugg av sannhet i disse påstandene. Hun lyver, for å få deg til å få dårlig samvittighet, og hun er et dårlig menneske. Jeg er også glad for at du bor langt unna henne, og håper du klarer å kutte kontakten. 

Anonymkode: a7fc7...f95

[AnonymBruker]

Moren din skylder på deg for sin egen utilstrekkelighet. Hun er et voksent menneske som klarer å ta vare på seg selv. Jeg antar at du ikke har hatt det så lett når du vokste opp. Derfor er det viktig at du tar vare på deg selv nå, først og fremst.

Din mor kommer ikke til å endre seg. Så det håpet bør du slokke først som sist. Istedet for å stikke innom henne kan du ringe henne innimellom. Gjør det til en kort samtale hvor du barer hører at ting er ok. Ikke inviter henne med ut på noe. Det går ikke bra. Denne gangen heller. 

Beklager å si det. Men for henne er rusen viktigere enn deg.

Anonymkode: 64b9a...3cf

[AnonymBruker]

Hun er ego og sier det som passer målet - at hun må innrømme at hun har et problem, som er hennes problem, som hun må ta tak i. Mye enklere å skylde på deg, da trenger ikke hun å eie noe problem eller være den som må løse det.

Jeg vil råde deg til å lage grenser for deg selv. For eksempel bestemme deg for at du ikke vil ta del i drikkingen. Inviterer du henne med til Oslo, og hun stiller beruset med sprit i koppen, ja da blir turen avlyst og hun må gå ut av bilen, hun får bli hjemme da så drar du alene. Over litt tid så vil hun måtte akseptere dette, selv om hun kan bli grinete i stsrten.

Prøv å tenke praktisk og ikke emosjonelt rundt det. Ikke ta inn skyld hun deler ut. Hvis hun drikker, da blir konsekvensen a,b,c. Enkelt og greit, ikke noe baluba.

Anonymkode: 839e2...536

[AnonymBruker]

Hvis du leser på engelsk, prøv Mothers who cant love av Susan Forward.

Noe av det aller viktigste er å slutte å tro at hun vil endre seg. Hvis bare/ når bare-tankegang.

Anonymkode: 21550...102

[AnonymBruker]

Om det hjelper ; prøv å husk at det er kjent at rusmisbrukere gjør hva de kan for å flytte oppmerksomhet, skyld og kritikk, bort fra seg selv. De har en tendens til å skape konflikt mellom andre, og angripe andre, for å slippe å ta innover seg at problemet er deres eget. Ingen fokuserer på dem om de har konflikt med noen andre. Hvis de klarer å få andre til å føle seg dritt, så trenger de ikke å føle seg som en dritt selv.

Paradoksalt nok gjør denne oppførselen at de blir enda dårligere mennesker, men har man en slik avhengighetsproblematikk er man ofte svært selvopptatt og narsissistisk i dårlige perioder.

Det er helt tilfeldig at denne kritikken rammer deg, for det er du som tilfeldigvis er der. Hadde hun hatt andre i livet sitt hadde de fått den samme dritten. Det kan kanskje forklare hvorfor hun er venneløs. De andre har satt ned foten, og brutt kontakten, for å beskytte seg selv. Fortjener ikke du den samme beskyttelsen?

Kanskje du har godt av å lese noe litteratur på området. "Det begynner å ligne et liv" er skrevet fra perspektivet til de rundt den rusavhengige. 

Jeg vet litt om hvordan du har det da. Et familiemedlem drikker i perioder. Da opplever familien ofte at vi blir nedringt av andre i samme miljø, fordi vedkommende har fortalt så mye dritt om oss til sine "venner". Så blir de sinte på hans vegne og ringer for å fortelle hvor jævlige vi er. Imens får han sitte i fred, ingen konfronterer han med drikkingen eller andre ting, for han har flyttet fokuset deres. Jeg ble oppringt midt på natta som 15-åring med beskjed om at jeg var et jævli familiemedlem som ga faen i om han døde eller ikke. Så ja, man må ha hard hud for å holde ut en slik relasjon. Vi er heldigvis flere sammen, og har utviklet en rutine slik at vi slipper det aller verste. Det er nok vanskeligere når man er alene om det. ❤️❤️

Anonymkode: 68683...95c