Svoger gis bort....

[AnonymBruker]

Jeg har en svoger (mannen til søstera mi) som er så vanvittig frekk og spydig at nå klarer jeg snart ikke trynet hans lenger. Har akkurat hatt familieselskap og hver eneste gang skal han slenge rundt seg med frekke kommentarer om alt mulig. Jeg har vært sykemeldt en liten stund og hver gang vi møtes spør og gnåler han om jeg fortsatt «går på sosialen» som han sier. Ingen i familien har spurt om hvordan jeg har det, alle bare later som ingenting. Det fører til at etter hvert selskap vi har hatt nå i det siste så sitter jeg og er lei meg. Det som er trist er at det går utover forholdet til søsteren min også. Hvordan håndterer en slike personer uten å synke til deres nivå? Jeg merker jeg ikke klarer å svare tilbake ordentlig. Skulle ønske jeg kunne hevet meg over det og ikke brydd meg, men dessverre så går det ganske hardt inn på meg. Måtte bare få det ut. Blir så sliten og lei. 
 

ps; om noen vil overta min frekke svoger, så kom og hent 😛

Anonymkode: 67c47...53e

[AnonymBruker]

Prøv dette. Jeg antyder ikke at svogeren din er psykopat på noen måte, bare tenker at dette kan kanskje hjelpe i dette tilfellet: https://psykopati.blogg.no/1491035222_grsteinmetoden.html

Anonymkode: b2fcf...894

[AnonymBruker]

"Jeg er heldigvis på bedringens vei. Hva med den sosiale intelligensen din? Noe fremgang der? Ikke? Hmmm..."

Anonymkode: bf414...865

[AnonymBruker]

"Nei sosialen går jeg dessverre ikke på

 Jeg tigger"

Evt, om det er lite barn der:

"Nei nei, fant ut at luksusprostituert var mer givende" 

Anonymkode: b46f2...9ae

[Gjest supernova_87]

Skjønner godt at du er både drittlei og at det er slitsomt. En ting er ham, men må jo gjøre at hele familiebesøket som skal være kilde til felleskap og glede blir bare drit. 

Hva med å tenke ut et svar på forhånd og så stå i det å svare ham tilbake? Hvis det var i min familie hadde jeg IKKE tenkt at det var du som skapte dårlig stemning ved å ta til motmæle. Det er jo dessuten kjempebra trening i å stå opp for seg selv. Selv om det er ubehagelig. 

I tankene tror jeg at jeg ville svart et eller annet: "ja, jeg er fremdeles sykemeldt og syk. Men jeg setter egentlig svært lite pris på at du kommenterer det på den måten hver gang vi møtes. Håper du kan la være det neste gang.". 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik svoger. Han kom med stikk hele tiden og lo og gjorde narr av meg og andre i familien. Jeg tok det rett og slett opp med ham, men han mente at såpass måtte jeg tåle, for det var bare sånn han var, og han kunne ikke forandre seg. Jeg sa at nei, det må jeg faktisk ikke tåle, det er ikke du som bestemmer hva jeg må tåle, det bestemmer jeg selv, og så lenge du holder på sånn så er du ikke velkommen i mitt hjem.

Det tok litt tid, noen måneder hvor vi ikke hadde kontakt med ham, men søsteren min trivdes ikke med situasjonen (og forstod veldig godt at jeg reagerte), så hun fikk til slutt overtalt ham til å skjerpe seg så vi kunne være sammen igjen. Litt dårlig samvittighet for å sette henne i den situasjonen, men det er tross alt hun som har valgt ham og dratt ham inn i familien. Og resultatet til slutt ble at ting ble mye bedre.

Det kunne selvsagt gått andre veien også, men jeg orket faktisk ikke mer, så da fikk det bare være.

Anonymkode: 14925...c1a