nerges Skrevet 15. desember 2019 #1 Skrevet 15. desember 2019 Hei! Jeg tenker å studere medisin i Bergen, og lurer på om noen som studerer medisin i Bergen kan hjelpe meg. Det er 8 år siden jeg hadde realfag, jeg har glemt en god del av pensum. Jeg skal ta opp noen fag til neste semester, det er fag som 1P, Samfunnsfag, og norsk/nynorsk. Jeg har hatt mattetikk r1, den har jeg en god karakter i, ellers har jeg hatt kjemi 1 og kjemi 2, fysikk 1. Jeg har helt greie karakter i de og. Jeg kommer mest sannsynlig til å ha snittet for å komme inn på medisin i Bergen til høsten. Det jeg lurer på er: Det er 8 år siden jeg har hatt fagene som kjemi 1 og kjemi 1 og fysikk 1, lurer på hvor viktig de er for å kunne, og hva er det jeg må repetere? Hva er den beste egenskapen en medisinstudent skal ha? Jeg er flink å pugge, men samtidig liker jeg å skjønne, er det en vanskelig realfag studie? Jeg lærer ved å lære bort, og må ofte spørre om forklaring osv . Etter en forelesning er det mulighet for å spørre om forklaring? Hjelper forelesere hvis vi skulle lure på noe? Er det vanskelige eksamener? Hvis man er syk, blir det kjempe vanskelig å gjennomføre studiet?
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #2 Skrevet 16. desember 2019 Jeg begynte på medisin ved UiO for ikke lenge siden, da var det 8 år siden jeg tok realfagene på vgs (studerte utøvende klassisk musikk imellom). Ville rådet deg til å repetere kjemien, og lese noe statistikk (S1 og S2 likner dessverre mer på statistikken man skal ha enn det R1 gjør). Tror det kommer til å gå fint selv om det er lenge siden du gikk på vgs, jeg har klart meg og repeterte ikke noe, tok heller ikke opp noe. Men det er et hardt studium og du må være forberedt på å jobbe mye. Du får spurt forelesere og professorer om du lurer på noe. Anonymkode: f3530...d17
nerges Skrevet 16. desember 2019 Forfatter #3 Skrevet 16. desember 2019 (endret) 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg begynte på medisin ved UiO for ikke lenge siden, da var det 8 år siden jeg tok realfagene på vgs (studerte utøvende klassisk musikk imellom). Ville rådet deg til å repetere kjemien, og lese noe statistikk (S1 og S2 likner dessverre mer på statistikken man skal ha enn det R1 gjør). Tror det kommer til å gå fint selv om det er lenge siden du gikk på vgs, jeg har klart meg og repeterte ikke noe, tok heller ikke opp noe. Men det er et hardt studium og du må være forberedt på å jobbe mye. Du får spurt forelesere og professorer om du lurer på noe. Anonymkode: f3530...d17 hva med fysikk ? og vet du hva i kjemien jeg skal repetere? mol, syre-base, buffere? organisk kjemi? hva er det jeg burde repetere/fokusere mest på ? Hva med fysikk? Hvordan er det hardt studium? er det rent realfagstudie? hva er det som gjør den til et hardt studium? Tusen takk for svar 😄 Endret 16. desember 2019 av nerges
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #4 Skrevet 16. desember 2019 Jeg vil egentlig si kjemi og biologi er det viktigste. Akkurat hvilke tema blir litt detaljert å skrive her, men alle de du nevnte er relevante. Det er et hardt studium fordi det er vanvittig mye pensum. Jeg selv synes ikke det er veldig vanskelig å forstå hittil, men det er bare fryktelig mye som skal kunnes. Det er absolutt et realfagsstudium, men ikke altfor mye regning. God studieteknikk er viktig 🙂 Men det kommer for de fleste etter hvert. Anonymkode: f3530...d17
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2019 #5 Skrevet 17. desember 2019 Realfagstudiet; Ja. Men akkurat like mye praktisk! Du skal kunne behandle pasienter, det krever kommunikative egenskaper og evne til empati. Du må kunne tenke analytisk. Være interessert i medisin... Jeg tror det er hardt for alle de som bare begynner på medisin fordi det er "flott". Er du oppriktig interessert og dedikert, blir det vel ikke "hardt". Anonymkode: fa9fc...f75 1
nerges Skrevet 17. desember 2019 Forfatter #6 Skrevet 17. desember 2019 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Realfagstudiet; Ja. Men akkurat like mye praktisk! Du skal kunne behandle pasienter, det krever kommunikative egenskaper og evne til empati. Du må kunne tenke analytisk. Være interessert i medisin... Jeg tror det er hardt for alle de som bare begynner på medisin fordi det er "flott". Er du oppriktig interessert og dedikert, blir det vel ikke "hardt". Anonymkode: fa9fc...f75 Det er derfor etter åtte år jeg har lyst til å bli lege, ellers hadde jeg tenkt på et annet yrke, som gjerne ikke er seks år. Det å dedikere seks år av ditt liv på et seks årig tøft studie, må vel mer til enn å bare fordi det er ''flott''. Det at den har så mye praktisk er jo bare helt fantastisk for meg!!! Jeg selv har aldri brydd meg hverken om lønn, status, eller om det er flott osv. Jeg har mine egne grunner, hvorfor jeg har lyst til å bli lege etter åtte år. Som kanskje veldig mange er jeg kanskje bekymret fordi det er åtte år siden jeg har hatt realfagene, og lurer rett og slett på hva er det jeg må repetere i før jeg begynner. Kjenner dessverre ingen som studerer medisin, men har ringt blant annet til den medisinske fakultet i Bergen, uten å få et fornuftig svar. Lurer på hvor hardt det er, om det er typisk realfagstudie, hva er det jeg må repetere osv,lurer rett og slett hvordan mine seks år kommer til å se ut. Etter min erfaring hvis man har lidenskap for noe, klarer man det, selvom det blir hardt studie. Det er gjerne mer hardt studie for de som studerer medisin fordi det er ''status'' å være lege osv.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2019 #7 Skrevet 17. desember 2019 Jeg ville konsentrert meg om biologi (spesielt cellebiologi og fysiologi) og kjemi. Anonymkode: 81049...396 1
nerges Skrevet 17. desember 2019 Forfatter #8 Skrevet 17. desember 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg ville konsentrert meg om biologi (spesielt cellebiologi og fysiologi) og kjemi. Anonymkode: 81049...396 Det skal jeg!!! Takk for tips 😃
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå