fortelle besteforeldre om barnebarnet deres?

[AnonymBruker]

tidligere i høst fikk jeg barn med en mann som ikke vil vedkjenne seg barnet. Han vil ikke ha noe som helst med meg elr barnet å gjøre, han har så langt ikke sett barnet og heller ikke betalt bidrag. 

Situasjonen oss i mellom er uheldig ettersom vi aldri var i et forhold, og jeg fant først ut av graviditeten når jeg var over fem mnd på vei og vi allerede hadde avsluttet "forholdet." 

Etter at jeg fortalte om graviditeten blokkerte han  meg fra alle sosiale medier, ikke svart på telefon, og har i etterkant kun sendt meg en melding om at jeg aldri skal ta kontakt med han igjen og at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre.. Vi bor ikke i samme by og har ingen felles omgangkrets. 

Jeg synes jo selvfølgelig at situasjonen er forferdelig trist og lei, først og fremst mtp barnet mitt som nå mest sannsynlig aldri vil få et forhold til faren sin... Jeg innser jo at jeg ikke kan tvinge en mann til å være pappa, og at det tross alt er hans tap.. 

derimot har jeg lenge tenkt tanken om jeg burde kontakte foreldrene hans - jeg har aldri møtt de og de vet sannsynligvis ikke hvem jeg er heller ettersom  barnefar og jeg aldri hadde et seriøst forhold. 

Likevel er de jo tross alt barnets biologiske besteforelde, og forteller jeg ikke om barnet så gir jeg heller ikke de muligheten til å bli kjent med barnebarnet sitt om det er ønskelig fra deres side. 

Det samme gjelder jo barnet mitt, som muligens kan få et forhold til foreldrene hans og muligens mer av hans familie. 

noen synspunkter? Burde jeg kontakte de, eller vil jeg bare gjøre vondt verre mtp barnefar som ikke ønsker å være involvert? noen som har vært i en lignende situasjon med noen råd? Eller er det bedre å la være? aner jo ikke hvordan foreldrene hans vil reagere på å plutselig få vite om at de har et ukjent barnebarn.... jeg aner virkelig ikke hva som er "riktig å gjøre i denne situasjonen..

Anonymkode: db708...1a7

[Hulderen]

Det er to tilfeller i min omgangskrets der barnefaren ikke ville ha barnet, og var ute av barnets liv før det var født, men der foreldrene hans har stilt opp som besteforeldre.

[AnonymBruker]

Hm vanskelig dilemma. Virker ikke som du har så mye å tape. Får besteforeldrene vite det kan de ta stilling til om de ønsker kontakt eller ikke. 

Anonymkode: 6de3e...5a7

[AnonymBruker]

Ja! For barnet ditt sitt skyld så burde du det. Det er ikke sikkert det bedrer situasjonen mellom far og barn, men det kan gjøre det på sikt. Uansett så fortjener ungen å ha muligheten til å bli kjent med familien sin, og familien til ungen fortjener muligheten til å bli kjent med ungen. 

Kjenner ei som ble gravid med en etter et kort forhold hvor han var separert fra kona, han og kona hadde funnet tilbake til hverandre når graviditeten ble oppdaget, og far ville da ikke ha noe som helst med barnet å gjøre. Der sørga mor for at besteforeldrene fikk vite, og det tok ikke lang tid før de starta å pleie et forhold. Etterhvert så tok far faktisk til vettet og idag er det snakk om "normalt" samvær med en god tone mellom alle parter 

Anonymkode: 2bb5e...356

[AnonymBruker]

Tantebarnet mitt har ingen kontakt med faren sin, men har god kontakt med besteforeldrene

Anonymkode: 62cdf...87e

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt det til besteforeldrene. Si i tillegg til at du gjerne tar en DNA-test av barnet for å gjøre dem sikre i saken, hvis de ønsker det. 

 

Barnet kommer til å vokse med tiden, og vil da ha rett på å kjenne sitt opphav. Siden du og barnefar ikke er sammen kan det ta tid for de kommende besteforeldrene å ta innover seg det som nå skjer. Det kan derfor godt hende det er det beste for både dem og barnet om de får vite det før barnet blir født for at de kan ha tatt nyheten helt innover seg før fødselen skjer, i beste fall. Det er ikke sikkert at de vil ha noe med dere å gjøre, det kan hende de tar barnefars parti. Men da har du gjort ditt for at barnet kan få han en viss kjennskap til gjensidig kontakt med besteforeldre. Og det er gull verd på mange områder. Du bør forresten også spørre dem, når de har fått tatt alt innover seg etc. , om det er noen arvelige sykdommer i familien hans f.eks. hjerteproblemer/allergier ++. Det er også gull verd å vite til barnets fremtidige legebesøk. Lykke til!

Anonymkode: 118ec...e71

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fortalt om MITT barn til hans foreldre. 

Anonymkode: afa61...cb2

[wintergirl]

Det burde du gjøre. Tror de aller fleste vil vite om barnebarnet sitt.

[Gjest theTitanic]

Du har ingenting å tape. Bf vil bli sur men det er han jo allerede. De blir neppe superhappy over ukjent gravid dame på døren, men når de har fordøyd nyheten så kanskje de blir interessert i kontakt. Og hvertfall om du tilbyr DNA test så de får vite sikkert om det er sønnen som er far. Og har de kontakt så kanskje bf endrer mening om år og stunder. 

[Ulrikke]

Du har ingenting å tape, tenker jeg. Barnet har alt å vinne.

Skjønner at det er vanskelig, men jeg vet også om et barn hvor far har bokstavert tydelig at han ikke vil ha noe med henne å gjøre, mens farmor og farfar ser barnet ukentlig!

Det er ikke dermed sagt at det blir sånn hos deg, og du må nesten regne med å bli avvist først - men jeg ville gjort det allikevel....

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon, og valgte å ikke fortelle besteforeldrene. Jeg oppdaget graviditeten tidlig ig kunne tatt abort da, men det var helt uaktuelt for meg. Han er kjempesint på meg for det, så jeg har hverken krevd bidrag eller fortalt foreldrene hans noe, aner ikke om det er det riktige å gjøre🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 3125b...fd9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt i samme situasjon, og valgte å ikke fortelle besteforeldrene. Jeg oppdaget graviditeten tidlig ig kunne tatt abort da, men det var helt uaktuelt for meg. Han er kjempesint på meg for det, så jeg har hverken krevd bidrag eller fortalt foreldrene hans noe, aner ikke om det er det riktige å gjøre🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 3125b...fd9

Du frarøver barnet ditt penger det har krav på.. Trenger du dem ikke blir det en ypperlig egenkapital når det skal studere/kjøpe leilighet/ta lappen etc.

Anonymkode: cec18...084

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt i samme situasjon, og valgte å ikke fortelle besteforeldrene. Jeg oppdaget graviditeten tidlig ig kunne tatt abort da, men det var helt uaktuelt for meg. Han er kjempesint på meg for det, så jeg har hverken krevd bidrag eller fortalt foreldrene hans noe, aner ikke om det er det riktige å gjøre🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 3125b...fd9

Jeg er også i en mer eller mindre ganske lik situasjon. Her har barnefar omtrent truet meg til taushet og jeg har fått inntrykket av at foreldrene hans ikke kommer til å bli så begeistret for å få vite det heller. Så jeg har valgt å ikke fortelle noe til dem - av hensyn til vårt uskyldige barn.

Anonymkode: 737db...981

[Hulderen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i en mer eller mindre ganske lik situasjon. Her har barnefar omtrent truet meg til taushet og jeg har fått inntrykket av at foreldrene hans ikke kommer til å bli så begeistret for å få vite det heller. Så jeg har valgt å ikke fortelle noe til dem - av hensyn til vårt uskyldige barn.

Anonymkode: 737db...981

Det kan jo hende at ditt uskyldige barn kan få veldig stor glede av sine besteforeldre, og at du kan få avlastning og barnevakt.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Hulderen skrev:

Det kan jo hende at ditt uskyldige barn kan få veldig stor glede av sine besteforeldre, og at du kan få avlastning og barnevakt.

Jeg skulle bare ønske det var så lett.. Men barnefar er hevnfull og ustabil, og hadde tolket det som at jeg gikk bak ryggen hans  for (og så lage et helvete) om jeg så gjorde det. Han har dog kalt barnet mye stygt så jeg tør bare ikke å ta sjansen med hennes lykke som innsats 😞

Anonymkode: 737db...981

[Hulderen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle bare ønske det var så lett.. Men barnefar er hevnfull og ustabil, og hadde tolket det som at jeg gikk bak ryggen hans  for (og så lage et helvete) om jeg så gjorde det. Han har dog kalt barnet mye stygt så jeg tør bare ikke å ta sjansen med hennes lykke som innsats 😞

Anonymkode: 737db...981

Så trist å høre. Da skjønner jeg at du må være forsiktig.

[AnonymBruker]

Tja, jeg er litt usikker på denne. 
 

Alt må gjøres etter barnets beste. Og på den ene siden kan barnet ha stor glede av ekstra besteforeldre, og barnet får større familie det kjenner til.

På den andre siden kan det være vanskelig og tøft for et barn å kunne være sammen med besteforeldrene, men ikke pappen. Barnet skjønner at faren ikke vil ha noe med seg å gjøre, og det må være ekstremt vanskelig og sårt. Det blir vanskelig å finne på en annen unnskyldning for hva som er realiteten, når barnet har kontakt med øvrig familie på farssiden. Og jeg tror det vil være vanskeligere for barnet å akseptere å ikke kunne være sammen med faren, om barnet har kontakt med besteforeldre og annen familie fra faren. 
 

Om barnet ikke har kontakt med noen på farssiden, er det enklere å tilpasse sannheten etter alder og modenhet. Og det kan være enklere å akseptere for barnet, i tillegg til at barnet slipper å bli så mye minnet på faren som ikke vil ha noe med det å gjøre. 
 

Jeg vet ikke hva jeg ville ha valgt i den situasjonen, men tenk grundige igjennom det.

Anonymkode: 87009...5f0

[NewInTown]

Jeg syns det er en trist situasjon flere av damene i denne tråden sitter i. Samtidig vil jeg rose dere for den fantastiske innsatsen dere gjør - velger å være alenemødre, stiller opp for barna deres uten å kreve noe fra noen andre. Når det er sagt så syns jeg faktisk dere bør kreve fra barnefaren. Det må to til for å lage barn, og det er både menn og kvinner klar over. Selvfølgelig er det tøft for en mann eller en gutt som ikke har umiddelbare ønsker om å bli barnefar, og få den nyheten servert. Men etter litt betenkningstid bør han faktisk step up to the plate og bli en far for dette barnet som er kommet til. Enten han vil eller ikke. Det handler om å ta ansvar for egne handlinger, og det er viktig fordi det handler om et annet menneskeliv. Jeg mener at en unge har krav på å kjenne til begge sider av sin familie, og jeg syns dere fantastiske alenemødre bør få masse hjelp og støtte. Det er ikke bare bare å oppdra et barn, hverken praktisk, psykisk eller økonomisk sett. Om ikke faren ønsker å stille opp og være der for barnet sånn rent praktisk, bør dere i alle fall kreve han for barnebidrag slik at han kan dekke halvpartene av kostnadene det er å oppdra et barn.

Jeg skjønner at det svir langt inni hjerterota, når en vel uvitende mann med hele fremtiden foran seg, bare vil kose seg og leke seg i livet, og plutselig får ei bombe av en nyhet om at han nå skal bli far. Likevel, den eneste prevensjonen som er 100 % sikker er faktisk å avstå fra samleie. Det vet vi kvinner, og det vet vi menn. Uansett situasjon i forkant, er det et lite barn som blir frarøvet sin mulighet til å bli kjente med sin biologiske pappa og sine biologiske besteforeldre. Ta kontakt med besteforeldrene i det minste, og se om dem ønsker å bli kjent med barnebarnet sitt. Det er nemlig stor sjanse for nettopp det. Kanskje de til og med ønsker å stille opp litt, bli kjent med barnet, slik at han kan knytte kjennskap og bånd til barnet over tid. Kanskje kommer faren på banen etter hvert også?