Er det noen som har innsett at livet var bedre før barn, at de savner det livet de levde før?

[AnonymBruker]

Når barna er så store som 5 og 7 år er det kanskje spesielt å føle det sånn. 

Anonymkode: cbb73...4a5

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når barna er så store som 5 og 7 år er det kanskje spesielt å føle det sånn. 

Anonymkode: cbb73...4a5

De fleste foreldre har vel streifet tanken iallfall.

Når det stormer som verst i vårt hjem, hender det nok dessverre at jeg lurer på hva i all verden jeg tenkte på da jeg var fri som vinden og det eneste jeg ønsket meg var barn. Mine er 9 og 13! 

Ville jo aldri vært dem foruten, men livet som mamma ble mye tøffere enn forventet. Yngste har utfordringer, er dette som har tappet mest. 

[Gjest Forumhei]

Progressivt bedre etter barn😁 digger det!

føler jeg fikk superkrefter! Gikk fra å sove 8-10timer hver dag, til å sprette opp super gira etter 5-6 timer.

fikk en dypere driv og økt energi av en eller annen grunn😅

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Når barna er så store som 5 og 7 år er det kanskje spesielt å føle det sånn. 

Anonymkode: cbb73...4a5

Nei, det vil jeg ikke tro er så spesielt spesielt:) Jeg har f.eks en 15-åring jeg kan bekymre meg syk over, og innser absolutt at livet ville vært langt enklere uten barn, men samtidig ER de livet, da..

Anonymkode: 18063...e2b

[AnonymBruker]

Livet mitt er snudd på hodet og jeg er sykt sliten. 
 

Samtidig har livet mer mening, jeg grubler mindre og har det bedre med meg selv. Livet var tomt før, uten at jeg visste det. 

Anonymkode: 645f2...b7c

[AnonymBruker]

Jeg var mye deprimert før jeg fikk barn, nå derimot er alt mye bedre, og jeg føler livet mitt har fått en helt ny mening. Hadde ikke byttet det mot noe annet 💖

Anonymkode: 541f3...753

[AnonymBruker]

Det hender jeg savner enkelte elementer ved det å ikke ha barn - som å kunne sove lenge, daffe rundt i pysjen og ikke starte dagen før kl 13-14. Eller bruke en hel helg på å se serier på tv.

Men i lengden ville dette føltes rimelig meningsløst. Alt i alt synes jeg livet med barn er bedre.

Anonymkode: c0acb...226

[Gjest Witch24]

Jeg synes livet er bra nå, han er kommet i skolealder og foretrekker det iforhold til barnehage alder.

Jeg jobber redusert, så bruker formiddagen når jeg ikke jobber på å dyrke meg og mine interesser. Når han kommer fra skolen er det han som oftest er i fokus:)

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Tatja skrev:

De fleste foreldre har vel streifet tanken iallfall.

Når det stormer som verst i vårt hjem, hender det nok dessverre at jeg lurer på hva i all verden jeg tenkte på da jeg var fri som vinden og det eneste jeg ønsket meg var barn. Mine er 9 og 13! 

Ville jo aldri vært dem foruten, men livet som mamma ble mye tøffere enn forventet. Yngste har utfordringer, er dette som har tappet mest. 

Som jeg skulle skrevet det selv. Ville selvsagt aldri vært de foruten og elsker de høyt. Min yngste har også spesielle behov og livet som tobarnsmor har i perioder vært beintøft. Har hatt mann også, men vi skal gå fra hverandre nå. Disse tankene kommer bare når det har vært tøffe tak, heldigvis.

Ts

Anonymkode: cbb73...4a5

[AnonymBruker]

Tja. Med tanke på at jeg fikk dette litt trykket på meg (prevensjon svikta, og da har ikke vi menn noe vi skulle ha sagt), så... Joda. Livet var bedre før. Selv om det er greit nok nå også.

Anonymkode: 3d127...cd0

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg ønsker barna mine ugjort på noen måte, men noen ganger savner jeg å ikke ha noe ansvar for andre mennesker. Å bare kunne komme hjem fra jobb uten å tenke på noen andre og bare gjøre det som passer meg dvs ingenting i det hele tatt.

Anonymkode: ac7c4...fcf

[AnonymBruker]

Jeg syns livet var enklere uten barn. Eldste barnet mitt er 16 nå og alvorlig psykisk syk så jeg bekymrer meg konstant og har selv utviklet heftig angst. Selv om jeg elsker henne så angrer jeg dypt på å ha satt henne til verden med tanke på hvor syk hun er, og kunne jeg skrudd tilbake til tiden hvor jeg var fri og ikke trengte å måtte løpe rundt for å se om barnet mitt lever så hadde jeg gjort det! 

Anonymkode: 12c09...389

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg syns livet var enklere uten barn. Eldste barnet mitt er 16 nå og alvorlig psykisk syk så jeg bekymrer meg konstant og har selv utviklet heftig angst. Selv om jeg elsker henne så angrer jeg dypt på å ha satt henne til verden med tanke på hvor syk hun er, og kunne jeg skrudd tilbake til tiden hvor jeg var fri og ikke trengte å måtte løpe rundt for å se om barnet mitt lever så hadde jeg gjort det! 

Anonymkode: 12c09...389

Har hun alltid vært syk?  

Anonymkode: 541f3...753

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har hun alltid vært syk?  

Anonymkode: 541f3...753

Ja mer eller mindre. Det eksploderte da hun kom i 10 årsalderen og vi endelig fikk henne til BUP, før det så vi jo at hun slet veldig på skolen og sosialt.   

Anonymkode: 12c09...389

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja mer eller mindre. Det eksploderte da hun kom i 10 årsalderen og vi endelig fikk henne til BUP, før det så vi jo at hun slet veldig på skolen og sosialt.   

Anonymkode: 12c09...389

Veldig leit å lese ❤️

Anonymkode: 541f3...753

[AnonymBruker]

Har to barn på 1 og 2,5 og selv om det er en del jobb så har vi jo også mye glede i hverdagen. Og når barna legger seg om kvelden får vi litt egentid. Og så regner jeg jo med det blir mindre jobb etter hvert. Vi levde helt annerledes og mye friere før, men når jeg tenker på livet mine barnefrie venner har, tenker jeg på det som ganske enkelt og at de har mye mindre mening i livet sitt enn jeg har. Livet har fått en helt ny dimensjon og jeg personlig synes at det er verdt prisen jeg betaler for å få så mye mening.

Anonymkode: dc27e...5b5

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst hvordan det ville føles å ha barn, før jeg fikk barn, så hadde jeg aldri fått det.

Folk snakker om våkenetter, kolikk, trassalder og tenåringer, men ingen snakker om det ansvaret du plutselig får og som slår deg i bakken når du skjønner at disse betyr alt for deg, disse skal du beskytte og disse vil du alltid bekymre deg for. Du vil aldri igjen kunne ta en pause fra alt og ikke tenke på noe, om du så reiser 10 timer med fly så vil du aldri kunne få en pause fra det ansvaret/bekymringene, det er ditt for resten av livet.

Anonymkode: 35811...1bb

[AnonymBruker]

Aldri tenkt tanken. Jeg ble mye lykkeligere etter jeg fikk barn. Så klart har det vært tungt til tider, særlig med eldstemann som hadde kolikk og var mye syk. Jeg var et vrak på den tiden. Men jeg har alltid vært ekstremt knytta til ungene mine og har aldri kjent på anger

Anonymkode: f96b3...e53

[AnonymBruker]

Ja! Veldig! Jeg har blitt alvorlig syk etter jeg fikk barn. Sykdom som har ligger latent, men som har brutt ut etter/under siste graviditet. Umulig å si når det hadde debutert om jeg ikke fikk barn, men det er ikke uvanlig at autonomien sykdommer debuterer etter graviditet pga. den påkjenningen kroppen går gjennom. I tillegg har jeg alltid vær en person som bekymrer meg mye, nå har jeg atpåtill disse fantastiske små mennesker å bekymre meg over. Også kommer all den dårlige samvittigheten over å ikke klare å følge de opp som jeg burde, fordi jeg er så mye syk. Altså, de har det godt og trygt, mangler ikke noe. Mannen min er suveren og forventer aldri noe av meg, jeg bare bidrar så mye som mulig når jeg kan. Han ordner det meste i forhold til ungene. Men jeg ønsker jo at de hadde hatt en frisk mor. 

Jeg vil ikke ha de utgjort nå når jeg har møtt de, forelsket meg hodestups i de. Men hadde jeg kunne sett inn i fremtiden uten å kjenne på disse følelsene jeg har for ungene, hadde jeg sterilisert meg som tyveåring 🙈

Anonymkode: cc066...04b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns livet var enklere uten barn. Eldste barnet mitt er 16 nå og alvorlig psykisk syk så jeg bekymrer meg konstant og har selv utviklet heftig angst. Selv om jeg elsker henne så angrer jeg dypt på å ha satt henne til verden med tanke på hvor syk hun er, og kunne jeg skrudd tilbake til tiden hvor jeg var fri og ikke trengte å måtte løpe rundt for å se om barnet mitt lever så hadde jeg gjort det! 

Anonymkode: 12c09...389

Har via jobb hatt mye å gjøre med en jente som kunne vært datteren din, om det ikke er henne. Jeg skjønner at det er utfordrende å skulle bekymre seg så mye, men denne jenta jeg kjenner er hvertfall en utrolig sterk, sympatisk, smart og flott jente som jeg tror og håper kommer til å klare å jobbe seg gjennom problemene, selv om det er ekstremt tøft nå. Og det gjelder sikkert også din datter ❤️ det er helt lov å føle som du gjør da, det betyr ikke at du elsker henne noe mindre, håper bare for deres begges del at det går fremover snart ❤️

Anonymkode: 03349...a77