Vil feire jul med samboer, men får ikke lov av familien

[AnonymBruker]

Har et dilemma med en sta familie som nekter å la meg feire jul alene med samboer. Har alltid hatt liten familie og under oppveksten var det kun meg (yngst), to søsken og foreldrene våre, så julefeiringen har alltid vært veldig liten og koselig, noe jeg alltid har satt pris på. For noen år siden fikk derimot min eldste bror en unge, noe som er kjempe flott det altså, men han og moren til barnet er ikke lenger sammen og han har fått ny dame. De siste par årene har det derfor blitt feiret julaften 2 ganger hos oss, avhengig av når og hvor barnet er. I år vil familien feire med familien til den nye dama til broren min, de har kun vært sammen et par år og jeg har kun møtt dama hans 1 gang tidligere...

Nå klarer ikke familien min å skjønne hvorfor jeg mye heller vil feire jul sammen med min egen samboer, enn å reise til en annen by på andre siden av landet og feire med en familie jeg aldri har møtt før. Hvordan kan man løse dette på en god måte uten å såre noen? Jeg vil jo så klart feire jul med foreldrene mine også, men det må da være innafor at jeg kun er med de annenhver jul fremover? Så får de reise til broren min sin nye familie ett år, også får jeg reise til familien min neste år når broren min ikke har barnet sitt på julaften?...

Er dette virkelig så urimelig av meg som foreldrene mine skal ha det til å være? For jeg har blitt kalt egoistisk og andre stygge ord fordi jeg "ikke vil feire jul med familien min", men jeg vil jo feire med familien min, bare ikke med en haug andre ukjente mennesker, da vil jeg som sagt heller dra med min egen samboer... Skjønner at dette er et veldig merkelig "problem" å ha, de fleste ville vel vært takknemlige for å ha mange mennesker rundt seg som vil feire med en, men jeg er veldig introvert av meg og trives ikke rundt mange mennesker, spesielt ikke når jeg ikke kjenner de. Dersom jeg blir "tvunget" til å feire jul med de kommer jeg jo ikke til å ha en særlig bra jul, er det lov å tenke mer på seg selv i slike situasjoner og hva som vil gjøre meg mest glad? Eller bør jeg bare gi etter så foreldrene mine skal bli fornøyde?..

Anonymkode: 4d750...874

[Umylian]

Når man blir voksen feirer man vel hvor man vil. Jeg har aldri skjønt meg på voksne som føler en plikt til å dra hjem til foreldre til jul. 

[Honey Dew]

Du er ikke umulig. Det er din julaften og du skal feire den på den måten du vil selv. Drit i de andre.

[AnonymBruker]

Du er voksen og flyttet hjemmefra, så dette bestemmer du selv. Men enklere sagt enn gjort, det vet jeg. Din samboer er også din familie.

Anonymkode: 193e4...cbd

[AnonymBruker]

Just now, Umylian said:

Når man blir voksen feirer man vel hvor man vil. Jeg har aldri skjønt meg på voksne som føler en plikt til å dra hjem til foreldre til jul. 

Jeg er i tidlig 20 årene så har nettopp flyttet for meg selv. Jeg føler en plikt fordi jeg er glad i familien min og vil ikke at de skal savne meg og være "lei seg" på julaften fordi jeg ikke er der... Trodde det var normalt å ville gjøre foreldrene sine glade?

Anonymkode: 4d750...874

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er i tidlig 20 årene så har nettopp flyttet for meg selv. Jeg føler en plikt fordi jeg er glad i familien min og vil ikke at de skal savne meg og være "lei seg" på julaften fordi jeg ikke er der... Trodde det var normalt å ville gjøre foreldrene sine glade?

Anonymkode: 4d750...874

Man vil jo glede sin samboer også. 

Anonymkode: 193e4...cbd

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Man vil jo glede sin samboer også. 

Anonymkode: 193e4...cbd

Så klart, men han har jo også sin egen familie og vi lever sammen 24/7 så er ikke veldig krise å ikke se han 1 dag liksom. Men ja, jeg vil mye heller være med han enn familien til min bror

Anonymkode: 4d750...874

[Umylian]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er i tidlig 20 årene så har nettopp flyttet for meg selv. Jeg føler en plikt fordi jeg er glad i familien min og vil ikke at de skal savne meg og være "lei seg" på julaften fordi jeg ikke er der... Trodde det var normalt å ville gjøre foreldrene sine glade?

Anonymkode: 4d750...874

Det finnes vel andre måter å glede foreldrene sine på enn å dra hjem til jul. Især når man kommer uti tjueårene. 

Jeg hadde skjønt det om du var 19-20 år.

[AnonymBruker]

Just now, Umylian said:

Det finnes vel andre måter å glede foreldrene sine på enn å dra hjem til jul. Især når man kommer uti tjueårene. 

Jeg hadde skjønt det om du var 19-20 år.

Nå har som sagt familien min alltid vært veldig liten og det har alltid bare vært oss 5 noe som gjør det litt vanskeligere. Vi er en utrolig nær gjeng som elsker hverandre mye, derfor synes jeg dette er vanskelig. Jeg studerer også i en annen by, så ser ikke familien så ofte. Og jeg sa "tidlig 20 årene" ikke uti 20 årene, det er en stor forskjell på 22 år og 29 år, vil nå tro jeg får mine egne barn etter hvert og situasjonen vil endre seg enda mer for hver jul som kommer.

Jeg vil egentlig bare høre hva andre gjør i en slik situasjon. Hvordan bestemmer alle seg hvor og hvem de skal feire med når familien blir såpass "spredt"?

Anonymkode: 4d750...874

[Umylian]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har som sagt familien min alltid vært veldig liten og det har alltid bare vært oss 5 noe som gjør det litt vanskeligere.

Ikke for å kverulere, men 3 barn og foreldre er ikke en veldig liten familie. 

[AnonymBruker]

Just now, Umylian said:

Ikke for å kverulere, men 3 barn og foreldre er ikke en veldig liten familie. 

Jeg har ingen besteforeldre, ingen tanter og onkler, ingen fettere og kusiner. Så jo, jeg vil si jeg har en liten familie. Begge foreldrene mine vokste opp på fosterhjem og de setter derfor familie enda høyere enn jeg tror Ola Nordmann ville gjort. Det er tydelig at du og jeg har to helt forskjellige syn på "familie", men ellers takk for innspillene dine.

Anonymkode: 4d750...874

[AnonymBruker]

Foreldrene dine, Ts, er godt voksne mennesker. De tåler å få et «kommer ikke på tale» i trynet dersom de skaper seg etter at du har takket høflig nei takk.

Og tåler de det ikke? Ja, da gjør du en kjempeinnsats på voksenopplæring ved å si nei. Og etter at du har sagt nei så sier du «jeg ønkser ikke ha kontakt med dere igjen før dere oppfører dere som folk» og så legger du på.

Det med oppdragelse er en prosess. Og en voksne unger ofte må ta fordi voksne selv så sjelden innser at de må drive selv-oppdragelse hvert eneste år av sitt voksne liv.

Så lær dette av dine foreldre, Ts. På slutten av hvert år setter du opp en liste over hva du har lært og hvordan du har forbedret deg som menneske i året som gikk. Så setter du opp en plan for hva du skal lære og hvordan du skal bli et bedre menneske i det neste året. Og så holder du deg til planen. Så slipper kanskje dine barn å oppdra deg.  

Anonymkode: b9fbb...4dd

[AnonymBruker]

Nå ville jeg uansett ha valgt familien før kjæreste for julen, men det er meg. Det blir annerledes når man får barn og man må deles mellom flere. Når det er sagt, forstår jeg veldig godt at du ikke har særlig lyst å feire jul og nyedama til broren din, og hennes familie som du ikke kjenner. Dette er sårt for dine foreldre, men jeg synes de overreagerer veldig, og lager ikke akkurat stemning for at du skal skifte mening! Si til dem, at du feirer jul med kjæresten din i år, nettopp fordi du heller ikke kjenner den andre familien. 

Anonymkode: 74c15...792

[kaleidoskop]

Det blir til hva du gjør det til. Tidlig 20 årene er ungt, så skjønner det ikke er lett. Kan du ta med samboeren din? Akkurat hvor jula blir feiret hadde jeg ikke brydd meg om. Nye folk kommer til og andre forsvinner på ene eller andre måten. Sånn er det. Kanskje dette er en fin anledning til å bli kjent med broren din sin nye kjæreste på? Folk legger mye i at "det er jul". Selv har vi flere ganger hatt "fremmede" på julaften. En nabo som ikke kom seg hjem til jul pga flytrlbbel, han skulle slippe å sitte alene. Onkel sin nye kjæreste, ble slutt to mnd senere, men hun hadde ikke familie. Mannens arbeidskollegaer som ikke har egen familie, aldri møtt henne før julaften. Alle disse på forskjellige år. Men det har vært så hyggelig, spesielt siden det var julaften. 

[AnonymBruker]

Å reise tvers over landet betyr ikke å bare være borte en dag, det betyr å være borte flere dager. 

Har foreldrene til din brors nye dame overnattingsplass til hele din familie? Og har du råd til å kjøpe fly-/tog billetter for en såpass lang reise? 

Å vri på samvittigheten din for å få deg med på julefeiring hos din brors svigerfamilie er....rart av voksne folk, for å være helt ærlig.

Anonymkode: 8cc9e...d51

[AnonymBruker]

Du lurer på om vi ikke er enige med deg, og når vi skriver at vi er det så er det galt. Skjønner ikke helt hva du vil jeg 🤷‍♀️

Anonymkode: 2f9fe...8d4

[AnonymBruker]

Tusen takk for alles innspill! Fortsatt veldig usikker på hva jeg burde gjøre, men det er godt å høre andres tanker!

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har foreldrene til din brors nye dame overnattingsplass til hele din familie? Og har du råd til å kjøpe fly-/tog billetter for en såpass lang reise? 

Ja, de kjøpte seg nettopp hus så de har mer enn nok plass til min familie, hennes familie bor såpass nærme at de blir ikke å overnatte. Moren min blir vel å bestille billetten i så fall, studielånet mitt dekker ikke så langt etter at alle julegavene er kjøpt...

Anonymkode: 4d750...874

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du lurer på om vi ikke er enige med deg, og når vi skriver at vi er det så er det galt. Skjønner ikke helt hva du vil jeg 🤷‍♀️

Anonymkode: 2f9fe...8d4

Nei sier absolutt ikke at det er galt, jeg bare prøver å roe samvittigheten min for at jeg er en så "dårlig datter" som ikke møter familien min til jul. Jeg skjønner ikke helt hva jeg vil selv, beklager om jeg bare er jævlig rotete og frem og tilbake. Vil som sagt bare ikke såre noen, hater at andre skal bli lei seg pga meg...

Anonymkode: 4d750...874

[Kittykat]

Du er voksen, har flyttet ut fra dine foreldre og du har nå samboer. Du er da voksen nok til å ikke la deg styre av foreldrene dine? Feir jul hvor du vil. Hvis det blir til at du drar til foreldrene dine, så ta med deg samboeren din. Uansett så skal alle ha det bra i julen og hvis du ikke føler deg komfortabel med dette, så sier du bare det at i år så feirer du jul hjemme med samboeren din. Det er naturlig å starte egne tradisjoner og feire jul et år med din familie og så neste jul med hans familie osv. Vi feirer annenhver jul sammen med svigerforeldre/svigerinne med familie og feirer annenhver jul hjemme med kun oss og barna våre. 

Endret 15. desember 2019 av Kittykat

[Kittykat]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i tidlig 20 årene så har nettopp flyttet for meg selv. Jeg føler en plikt fordi jeg er glad i familien min og vil ikke at de skal savne meg og være "lei seg" på julaften fordi jeg ikke er der... Trodde det var normalt å ville gjøre foreldrene sine glade?

Anonymkode: 4d750...874

Klart man vil glede foreldrene sine, men foreldrene våre må også lære seg at når vi flytter ut og får samboer, så lager vi også vårt eget liv, vår egen hverdag, vår egen juletradisjon osv. Enten så drar du til familien din på andre siden av landet, alene og føler deg utilpass. Eller så drar du til familien din, på andre siden av landet og tar med deg samboeren din. Eller så feirer du og samboeren din jul hjemme hos dere selv. Eller så feirer du og samboeren din jul sammen med hans famile. Og neste år så feirer dere med din familie. Meg og samboeren har feiret jul sammen siden vi flyttet sammen. Vi feiret jul sammen med våre familier annenhver jul.