AnonymBruker Skrevet 15. desember 2019 #1 Skrevet 15. desember 2019 Hei! Jeg er 20 år gammel og er veldig glad i min far, men noen ganger har han meninger som jeg ikke synes noe om. F.eks: han hadde vært i bryllup til en homofil kompis og fortalte etterpå hvor kvalmt det var å se to menn stå på kirkegulvet å kysse. En annen gang hadde han vært hos sin (overvektige) fastlege og sa med en humoristisk tone rundt middagsbordet: "hvordan kan hun si at jeg burde gå ned i vekt? Jeg klarer ikke ta henne seriøst når hun sikkert hadde knust vekta selv". Han tror selv at han er hysterisk morsom og kommer med den type "stikk" ofte, og jeg synes det er ubehagelig. Jeg har ikke lyst til å le med og late som om jeg synes det er gøy, men klarer liksom ikke å sette ned foten og si "pappa, det der var ikke noe fint sagt" heller. Hva ville dere gjort? Anonymkode: e9c31...732
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2019 #2 Skrevet 15. desember 2019 Altså, han må få lov å ha de meningene han har så lenge han ikke sier det direkte til noen.. Hva slags samfunn går vi imot hvis vi ikke engang kan ha egne meninger? Jeg forstår at du synes det er ubehagelig at pappaen din mener dette, men for noen mennesker er det ekstremt vanskelig å bare endre på egne tanker om andre bare fordi samfunnet mener motsatt f. Eks. Så lenge han ikke sier direkte til de det gjelder, men i fortrolighet i eget hjem, synes jeg du egentlig bare kan takle. Du kan selvsagt si du er uenig. "oj, det der var ikke veldig hyggelig", "la oss være enig om å være uenige" og fei resten under teppet. Anonymkode: 9d1d2...932 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå