AnonymBruker Skrevet 15. desember 2019 #1 Skrevet 15. desember 2019 Har litt problemer med en jeg bor med. Han er 22 og har aspergers. Er verdens herligste person vanligvis. Så god og snill og han betyr mye for oss andre i huset, smart og oppleves stort sett som helt normal, bortsett fra noen ting. Hovedsaklig det som går på det sosiale og relasjoner. Han skjønner oss ikke alltid helt tror jeg ikke, og blir ofte plutselig veldig sint. Hadde kjøpt feil pølse i går (måtte visst være fra Gilde...) og da slengte han melka i veggen, og kjeftet. Han har også kastet en stekepanne i veggen tidligere feks. Har vært flere ganger at vi tre andre må holde han i bakken, og har problemer med det. Vi er alle tre menn i slutten av 20-årene, i utganspunktet mye større og sterkere enn han, men når han blir "vill" så er det med nød og neppe at vi klarer å holde han. Vi kan jo ikke ha det sånn. Det føles som et overgrep/vold nærmest. Det har nærmest vært slåsskamper mellom han og en av de andre, som har litt temperament selv, når de har vært alene hjemme. Da kommer han som regel dårligst ut av det, og har jo ikke sett ut til tider. Synes det har blitt mye verre den siste tiden, alt blir feil, han skader seg selv og spiser dårlig. Skulle gjerne vite hvordan jeg/vi både kan takle og hjelpe han bedre. Han NEKTER å dra til lege/psykolog. Har angst for leger blant annet. Jeg vet han trenger profesjonell hjelp, men jeg lurer på hvordan JEG kan gjøre det bedre for han. Har prøvd å sette meg inn i diagnosen, men blir ikke helt klok. Synes ikke den alltid passer så godt med han egentlig. Råd, rips, tanker? Anonymkode: 23799...09b
Cinnamondiva Skrevet 15. desember 2019 #2 Skrevet 15. desember 2019 Vel, har en autisme diagnose selv men er ei kvinne vi er som regel mer roligere av oss. Men mitt råd er å bare være der for han. Spør også hvorfor han blir så sint? Kanskje det ligger noe dypere i grunn? Bare forsikre han om hvis det blir kjøpt feil så gjør det ikke noe for dere kjøper riktige pølser neste gang. Bare vær der for han
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2019 #3 Skrevet 15. desember 2019 Tror han ble mest sint fordi vi hadde avtalt at jeg vi skulle kjøpe pølser, og så ble det ikke slik han hadde sett for seg. Han er utrolig sær i matveien. Vanligvis er ikke en slik "bagatell" nok til å tippe han såpass av pinnen, men det er noe som plager han for tiden, så du har rett i at det må være en underliggende grunn, men han gir ikke noe spesifikt svar om vi spør. Vi dro rett på butikken for å kjøpe riktig mat. Da gråt han hele turen, men ville ikke si så mye. Han virker bare utslitt. Jeg er redd for at det er noe vi gjør/ikke gjør. Jeg føler som sagt at vi gjør noe galt hver gang vi må stoppe han fysisk. Han blir jo redd. Men vi kan jo ikke la han rassere her hjemme hver gang det ikke går slik han hadde sett for seg. Det er en skikkelig vanskelig situasjon dette. Han har uttrykt at han føler at han ødelegger livene våre, og jeg ser at han føler mye skyld etter slike hendelser. Jeg vet at mange sier det er typisk at autister ikke har empati - det stemmer ikke, hvertfall ikke med han. Han har alt for mye empati, og får fort dårlig samvittighet for alt og ingenting. Tror det gjør at han ikke vil "plage" meg med problemene sine. Anonymkode: 23799...09b
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2019 #4 Skrevet 20. desember 2019 Kan det hjelpe at dere lager noen kjøreregler for slike situasjoner sammen? Det kan virke som det er i situasjoner hvor ting ikke ble som han hadde tenkt at det går galt. Hva om dere lager en "reserveplan" for slike situasjoner. At han f.eks da lærer seg at han kan uttrykke frustrasjonen sin med ord, men ikke med å gå bananas. Og at dere reagerer med et beklager, ikke "gjør det så mye da?" Tror det er lurt av dere å bli enige. Sett deg ned med ham og snakk om en slik situasjon. Si at du syns det er leit at han blir så sint og at du vil prøve å finne en løsning. Spør ham så hva han tenker kan være lurt og ha et forslag klart selv. Det kan være det er vanskelig for ham å se noen annen løsning enn at dere gjør det han alltid forventer. Men det er det viktig at dere finner ut av sammen. Snakk litt om relasjoner og hvordan man lettest fungerer sammen med andre. Jeg ville fokusert på at han er en fin fyr og at siden det er frustrerende for begge parter at det er sånn bør man finne en løsning på det. Anonymkode: 9f903...fdc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå