Juling på bryllupsnatta

[Gjest Orker ikke mer]

..er jeg den eneste som har fått det eller?

Og går det ann å tilgi noe sånt??

Jeg giftet meg forrige helg, jeg, stort kirkebryllup med slekt og det hele. Brudgommen forsynte seg litt for mye i baren.... ved tre tidligere anledninger har han være voldelig mot meg i fylla, det var flere år siden sist da jeg ga han mitt ja, og jeg sa ja med full tillit til at han aldri ville slå meg igjen.

Bryllupsfesten var romantisk&fin, masse flotte taler, men som sagt ble mannen litt for full, men han var veldig forelska i meg, og veldig stolt av bruda si..

Helt til vi kom på hotellrommet...jeg var på badet og skiftet til min brudeneglisje, jeg speilte meg og følte meg vakrere og mer lykkelig enn noengang, dette var drømmen min som ble sann...men da jeg kom ut av badet hatet mannen min meg. Han hatet meg så mye at han ga meg juling, kasta meg veggimellom, slo meg, holdt på å kvele meg...sa at jeg var helt umulig å leve med, helt verdiløs, stygg og så tynn at han ble kvalm av meg. Holdt kvelertak på meg og spurte om jeg ville dø.

Og nå er det det eneste jeg vil.

Han huska ikke noe dagen etter... anger er vel et mildt uttrykk for hva han følte. Sier han ikke kan kjenne igjen noen av de tingene han sa til meg som sine egen meninger..Han lovet meg å passe på meg, trøste meg og stille skikkelig opp så det kunne bli bra igjen, men det har han ikke gjort. Hver kveld siden har jeg sittet her og venta på at han skulle ta kontakt, men alt er på en måte som før igjen, bortsett fra at jeg er utrolig ulykkelig istedenfor utrolig lykkelig... Nå er hele drømmen min om den vakre kjærligheten helt knust, og det går vel neppe ann å pusle den sammen igjen. Jeg er gift, navnet mitt er vekk, og det er kjærligheten også.

Håper noen vil svare meg for jeg holder på å gå under nå.

[Gjest Orker ikke mer]

Må bare si at det er helt fryktelig å se at det allerede er seks som har lest det jeg har skrevet men ingen som vil svare meg.....

[aline]

NEI!!!

du skal ikke tilgi ham!! :evil:

han har ved flere andledninger banket deg!

at han ikke husker noe etterpå og skylder på fylla er pisspreik, og HAN vet det!!!

Dersom han SERIØST angret og skjønte alvoret i det han har gjort, så hadde han faktisk sørget for å få behandling for sin agresivitet og han hadde også holdt seg for god til å sette seg i en situasjon hvor han blir full igjen så han kan skylde på det!

du skulle gått første gangen han banka deg, og du bør gå nå!

ikke på tale om at du skal tilgi, han er en mann som slår kona si!

han har gjort det flere ganger og han KOMMER til å gjøre det igjen!

han psyker deg så ut at du ønsker å ta livet av deg, HAN psyker deg så ut at du ønsker dette!

kom deg vekk!

det er ingenting du kan gjøre for å endre ham, og han kommer ikke til å endre seg i forholdet til deg, han kommer til å slå deg igjen!

beklager at jeg blir litt sint, men jeg VIL ikke skjønne at noen finner seg i å bli behandlet slik, at noen velger å være mer glad i en voldelig mann en i seg selv! han setter seg selv langt før deg, tro meg! ellers ville det aldri skjedd!

at han ikke husker noe????

at han skal passe på deg??

at han angrer???

BULLSHIT!!

[Sommerfugl]

Du må oppsøke hjelp! Kom deg vekk fra ham, ta kontakt med et krisesenter og politiet. Lykke til.

[Gjest Melk]

Anmeld ham og skill deg.

[Gjest allium]

Du kan ikke gjøre annet enn å gå.

Du må markere at dette er uakseptabelt. Om han skal få en ny sjanse kommer an på hvordan han tar det, og hva han gjør mens dere er fra hverandre.

Som et minimum må han slutte å drikke alkohol, og gå til terapi.

Men du må gå fra ham nå.

[Nabodama]

Må bare si at det er helt fryktelig å se at det allerede er seks som har lest det jeg har skrevet men ingen som vil svare meg.....

Det er vel kanskje fordi det du skriver er så forferdelig at det er vanskelig å finne ord!

Jeg er mildt sagt sjokkert over hva som skjedde med deg!

Må bare si meg enig med Aline om at du må komme deg vekk, til tross for bryllup og alt som er. Ikke kast bort mer tid, ikke la ham psyke deg mer ned!

Trøsteklem fra meg

[Gjest Krølltoppen i.i.]

Hvis du bor i Oslo, så ring dette nummeret. I dag.

Oslo Krisesenter.

Hvis du bor et annet sted i landet så sjekk telefonkatalogen for krisesenter i nærheten av deg. Der kan du få råd og hjelp fra folk som har vært i lignende situasjon.

Og du ringer i dag.

[Leo]

Denne mannen kan du jo ikke leve sammen med! Du vet jo allerede at det ikke blir med denne ene gangen og høyst sannsynlig kommer det til å gjenta seg med stadig kortere mellomrom. At han var full er absolutt ingen unnskyldning! Skal du sitte å være livredd hver gang han drikker da?

Jeg tror jeg ville ha valgt å være helt åpen om hva som har skjedd, i hvert fall til mine nærmeste, og jeg er temmelig sikker på at du vil møte medfølelse og forståelse.

Du spør om det går an å tilgi noe sånt. Jeg tror ikke jeg ville ha klart det. Jeg kunne kanskje ha greid å fortrenge det etter hvert, men det ville alltid ha ligget der og "ulmet". Jeg er også sterkt i tvil om man bør tilgi noe slikt. At han gjør noe slikt er mer enn ille nok i seg selv om han ikke i tillegg skal gjøre det på bryllupsnatten som tross alt er svært spesiell for de fleste.

[Nie]

:trøste: Kom deg vekk i fra han, dette kommer ikke til å bli noe bedre! Vil du leve et liv med angst for at det skal skje igjen? For selv om han lover bot å bedring så trenger han profesjonell hjelp til dette. Det å skylde på fylla er bare for tynt,sier at han ikke husker noe.. Ja vell men jeg hadde faktisk blitt drit skuffa av bare det at han hadde drikki seg så dritings på bryllups dagen min jeg da...

Nei kom deg vekk er mitt råd til deg!

[Gjest Orker ikke mer]

Det fæleste av alt er at jeg enda klamrer meg fortvila til drømmen om vår kjærlighet, for den er fasaden min, den er alt jeg har, uten fasaden min er det bare et skall, og uten den kjærligheten jeg trodde fantes vil jeg ikke leve... Og han sier at den finnes enda, men jeg kan ikke kjenne noe til det... Og det enesete jeg vil er å tro han i at alt skal bli bra igjen, men jeg føler meg bare så vanvittig knust&helt aleine.

Skjønner at folk blir sjokkert, har bare aldri vært så fortvila før i hele mitt liv.

[Gjest xxx]

Må bare si at det er helt fryktelig å se at det allerede er seks som har lest det jeg har skrevet men ingen som vil svare meg.....

Vi ble nok målløse alle sammen og trengte litt tid for å finne rette ord.

Kom deg bort, fortell sannheten til de som lurer!!

Anmeld ham og i det hele tatt...at det går an....!!!!

:trøste:

[Callie]

Du er sterk! Du klarer deg uten han! Jeg var også i et dårlig forhold, og nektet å gå fra han fordi jeg trodde på kjærligheten - selv om jeg visste at den ikke var der, og at det aldri kom til å bli bra. Jeg svelget stoltheten min, og kom meg unna. Det tok dessverre lang tid, men det gikk bra, og jeg har kommet styrket ut av det. Dessuten har jeg møtt den store, store kjærligheten i ettertid.

Det er ingen skam å innrømme at man har valgt feil, det er tvert imot en styrke! Tro meg! Når jeg klarte det, klarer du det! Jeg måtte innrømme mye overfor venner og familie, men først og fremst måtte jeg være tro mot meg selv, og innrømme at dette ikke kunne fungere. Ja, det gjør vondt, men alternativet er vondere.

Send meg gjerne en pm om du vil.

Varm klem.

[Gjest Krølltoppen i.i.]

Det fæleste av alt er at jeg enda klamrer meg fortvila til drømmen om vår kjærlighet' date=' for den er fasaden min, den er alt jeg har, uten fasaden min er det bare et skall, og uten den kjærligheten jeg trodde fantes vil jeg ikke leve...[/quote']

Uten fasaden din så er du deg. Den ærlige deg. Og akkurat nå så har du det vondt. Det er fælt, men du kan få hjelp til å få det bedre hvis du velger å ta skrittet og ringe en krisetelefon.

Å stenge deg selv bak fasaden igjen vil være å sette deg selv i fengsel.

Ring krisetelefonen nå. Du fikk nummeret høyere opp her.

[Gjest Orker ikke mer]

Må vel nesten legge til at han har lovet meg å aldri mere drikke seg full og gå på sinnemestringskurs....

Men det var bare det at i den uka som har godt etter det som skjedde så hadde jeg liksom trodd at han skulle angre og være veldig opptatt av hvordan jeg hadde det...er vel ikke mye å forlange det vel. Men det har han egentlig ikke vært.

M legge til at jeg hadde langvarige forhold før dette som jeg ikke fikk juling i, så tror egentlig iikke det er min feil heller...

Takker masse for svar, jeg vile neppe svart noe annet enn det dere sier, og dere har vel rett, allikevel så tror jeg faktisk jeg er mer glad i fasaden min enn i meg selv. For å være helt ærlig klarer jeg ikke lenger å være glad i meg selv overhodet.

Hjelper litt å sette ord på tankene, får iallefall gjort noe annet enn å sitte på gulvet og gråte og skjelve.

[Callie]

... allikevel så tror jeg faktisk jeg er mer glad i fasaden min enn i meg selv. For å være helt ærlig klarer jeg ikke lenger å være glad i meg selv overhodet.

Jeg var der, vennen. Jeg klarte det, og det gjør du også. Ring og snakk med noen... Vær så snill.

[Leo]

Selvfølgelig er det ikke din feil! Finn noen å snakke med så fort som mulig! Føler du at det er vanskelig å snakke med noen du kjenner, oppsøker du lege eller krisesenter.

Han kommer sannsynligvis aldri til å forstå hva han har gjort, så den tanken kan du slå fra deg! Når du får summet deg og kommet deg er jeg helt sikker på at du vil få det mye bedre uten denne mannen! Du vil heller på ingen måte være den første som får seg en uvelkommen aha-opplevelse når bryllupet først er overstått.

[Gjest allium]

Må vel nesten legge til at han har lovet meg å aldri mere drikke seg full og gå på sinnemestringskurs....

Men det var bare det at i den uka som har godt etter det som skjedde så hadde jeg liksom trodd at han skulle angre og være veldig opptatt av hvordan jeg hadde det...er vel ikke mye å forlange det vel. Men det har han egentlig ikke vært.

M legge til at jeg hadde langvarige forhold før dette som jeg ikke fikk juling i, så tror egentlig iikke det er min feil heller...

Takker masse for svar, jeg vile neppe svart noe annet enn det dere sier, og dere har vel rett, allikevel så tror jeg faktisk jeg er mer glad i fasaden min enn i meg selv. For å være helt ærlig klarer jeg ikke lenger å være glad i meg selv overhodet.

Hjelper litt å sette ord på tankene, får iallefall gjort noe annet enn å sitte på gulvet og gråte og skjelve.

Han skal ikke bare ikke drikke seg full. Han skal ikke drikke - punktum !

Det går aldri bra hvis han tror han kan vurdere selv hvor mye han tåler.

Jeg vet hvordan det er å være redd for fasaden. Men tro meg - når det er gjort, vil du se at ingen dømmer deg, og at venner og familie bare vil det beste for deg.

Hvis du ikke setter foten ned NÅ, vil du uansett komme til et punkt der du blir nødt til å gjøre noe. Fasaden sprekker til slutt. La den sprekke nå, før du har opplevd mer fortvilelse.

Og marker ordentlig overfor ham at dette er uakseptabelt. Det gjør du ikke hvis du lar det skure og gå. Gå fra ham !

[aline]

Det fæleste av alt er at jeg enda klamrer meg fortvila til drømmen om vår kjærlighet, for den er fasaden min, den er alt jeg har, uten fasaden min er det bare et skall, og uten den kjærligheten jeg trodde fantes vil jeg ikke leve... Og han sier at den finnes enda, men jeg kan ikke kjenne noe til det... Og det enesete jeg vil er å tro han i at alt skal bli bra igjen, men jeg føler meg bare så vanvittig knust&helt aleine.

Skjønner at folk blir sjokkert, har bare aldri vært så fortvila før i hele mitt liv.

du er ikke bare ett skall uten den fasaden!

du er ett menneske med like mye verdi og følelser og betydning som alle oss andre her inne!

det at du lar det være ditt ett og alt, er det som gjør at han KAN gjøre det han gjør, og det er vel ikke helt usannsynelig at det er han som har manipulert deg til å tro du ikke er noe uten han/dere!

det ville ikke være første gangen i ett slikt forhold ihvertfall.

alt vil bli bra igjen, for deg, når du kommer deg vekk og med hjelp fra andre klarer å bygge opp deg selv igjen!

men alt vil ikke bli bra mellom dere, det KAN du ikke tro, ikke etter å ha blitt banka flere ganger og ha blitt truet på livet av den som liksom skal være din kjære!!

det er ikke noe lykkelig fremtid mellom dere, men det vil ikke si at det ikke er en lykkelig fremtid for DEG!

DU kan få ett kjempefint liv som gir deg masse glede og det er helt sikkert andre i livet ditt (familie etc) som du som bare deg betyr masse for, som kan hjelpe deg til å se verdien i deg og som kan hjelpe deg videre etter ham.

det at du ikke ser noe annet nå, er pga situasjonen han har fått deg til å se! jo mer du ser ting slik, jo mer sikker er han på at han alltid har deg der hvor han kan banke deg helseløs og til slutt skade deg så alvorlig at han risikerer å ta livet av deg!

Ett godt menneske som vil deg godt, ville aldri, ikke engang i fylla, ha truet med å ta livet av deg og slått deg! Aldri!!

ett sykt menneske gjør slikt, og han er IKKE syk pga deg, han lar bare sykdommen sin gå utover deg.

[Lykkeliten]

Nå ble jeg fryktelig trist på dine vegne...trodde nesten ikke dette gikk an å oppleve.

Du har to valg:

1. For å bevare fasaden kan du prøve å fungere videre med dette. Da vil alle rundt dere tro at alt er i orden, og du slipper å ta det praktiske rundt det å forlate mannen din, men hva slags blir det for DEG?

2. Du kan tenke på det som faktisk er viktig her: DITT liv og din framtid. Jeg skjønner at det kan føles som et nederlag å forlate mannen din en uke etter bryllupet, men han fortjener ikke å være sammen med deg, og du fortjener definitivt bedre enn ham.

Ingen skal finne seg i å bli slått og mishandlet i et forhold, det er et fryktelig faresignal som du må ta - og gjøre noe med. Juling hører ikke hjemme noe sted.

Du MÅ tenke på deg selv og gå fra mannen din. Det vil være tøft i begynnelsen, men da må du oppsøke hjelp. Bruk venner og familie, i tillegg til å snakke med en psykolog/terapeut.

Selv om kjærligheten til mannen din tar slutt må du tro på at kjærligheten kommer til deg på nytt. Livet slutter ikke på grunn av dette, tenk heller at livet ditt virkelig skal begynne etter dette!

Jeg håper du finner ut av dette raskt, det er ingen vits i å vente og se hva som skjer. Du skrev at det var flere år siden sist han hadde banket deg opp - skal du da vente flere år og ha angst for at det skal skje igjen, til det skjer igjen? (For det vil det).

Vær "glad" dette skjedde nå, og ikke om et par år. Så slipper du å kaste bort mer av din dyrebare tid på ham.

Ønsker deg masse lykke til, og styrke til å stå i dette.

Bruk oss på Kvinneguiden til å fortelle hvordan det går og få støtte underveis.