Letteregrad av utviklingshemmet og vil ha barn. HJELP!!!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og kjæresten ønsker oss barn. Både jeg og kjæresten min har begge diagnosen lett psykisk utviklingshemmet der vi begge styrer all økonomi selv og er svært oppegående mennesker. Vi har null toleranse mot alkohol. Men det vi er redde for at er om barnevernet vil komme og ta barnet på fødestuen. Vil de virkelig det? Vil de ta barnet om man flytter til Sverige? Foster moren hennes kommer til og sende en beskymringsmelding til barnevern i Sverige på at ungen ikke vil få det bra på grunn av vi med lettere grad av psykisk utviklingshemmet er som 9-12 åringer i hodet? Hvis vi hadde vært 12 år i hodet, hvordan faen kunne jeg kjørt bil da? Og da kunne vi jo heller ikke styrt egen økonomi og bo for seg selv. Noen som kan komme med tips? 

Anonymkode: 6543f...3e5

[AnonymBruker]

Som 9-12 åringer i hodet, hvordan skal dere klare å ta dere av et barn? Det er et stort ansvar.

Forresten så er det flere fra 9-12 år som klarer og kjøre bil, så det er ikke noe bra argument. 

Anonymkode: e750d...01e

[OnFire]

Ikke så sikker på at dere bør få barn. Ja, dere ønsker dere barn, men det viktigste er om dere er godt egnet til å få barn eller ikke. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Jeg og kjæresten ønsker oss barn. Både jeg og kjæresten min har begge diagnosen lett psykisk utviklingshemmet der vi begge styrer all økonomi selv og er svært oppegående mennesker. Vi har null toleranse mot alkohol. Men det vi er redde for at er om barnevernet vil komme og ta barnet på fødestuen. Vil de virkelig det? Vil de ta barnet om man flytter til Sverige? Foster moren hennes kommer til og sende en beskymringsmelding til barnevern i Sverige på at ungen ikke vil få det bra på grunn av vi med lettere grad av psykisk utviklingshemmet er som 9-12 åringer i hodet? Hvis vi hadde vært 12 år i hodet, hvordan faen kunne jeg kjørt bil da? Og da kunne vi jo heller ikke styrt egen økonomi og bo for seg selv. Noen som kan komme med tips? 

Anonymkode: 6543f...3e5

Beklager, dette forstod jeg ikke helt. Hvem sin forstermor kommer til å sende bekymringsmelding til Sverige? 

Anonymkode: 0ebfa...498

[AnonymBruker]

Vårt fosterbarn har en forelder med lettere pu. Vedkommende hadde ikke klart å ha ansvar for et barn. Ville tenkt meg nøye om først. 

Anonymkode: d2d47...e30

[Gjest UglerIMosen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, dette forstod jeg ikke helt. Hvem sin forstermor kommer til å sende bekymringsmelding til Sverige? 

Anonymkode: 0ebfa...498

Forstod du ikke? Gutten i forholdet skriver om kjærestens fostermor. 
 

Ts. Ikke alle bør ha barn. Det er greit å drømme om barn, men med lettere PU bør dere ikke sette barn til verden. Dette barnet blir etterhvert eldre, skal følges opp, og vil på ett tidspunkt passere dere kognitivt. Det ville ikke vært riktig ovenfor barnet på noen slags måter. 

Endret 15. desember 2019 av UglerIMosen

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, dette forstod jeg ikke helt. Hvem sin forstermor kommer til å sende bekymringsmelding til Sverige? 

Anonymkode: 0ebfa...498

Regner med at ts er den mannlige parten av forholdet og at han mener fostermoren til samboeren hans. 

Anonymkode: 107ce...2e1

[Belima]

Dere kan få problemer når barnet vokser seg større og begynner i barnehage/skole. Hvis dere begge ikke er eldre i modning, så kommer dere til å få problemer med å følge opp barnet i disse sammenhengende. Leksehjelp, huske og følge opp på møter og andre avtaler. At dere vil elske barnet, gi det mat og klær, ja det kommer dere nok til å klare, men det er så mye utenom det som avgjør om dere vil fungere som dere må.
En tidligere, lettere utviklingshemmet nabo av meg, fikk barn med en mann med samme diagnose. Dessverre så klarte de ikke å følge opp jenta etter som hun vokste seg større. Hun var ca ett år da hun ble plassert i fosterhjem pga av at hun ikke fikk nok stimuli og annen oppfølging. Det er mye mer enn mat, klær og kjærlighet som et barn må ha.

[AnonymBruker]

Nå tenker dere mest på dere selv, og ikke på barnets behov. Første bud er å klare å sette barnets behov foran sitt eget. 

Anonymkode: b7907...2f3

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting å gjøre med dem direkte, men gjennom jobben min kjenner jeg til et par med lettere utviklinghemming som nå har et lite barn (barnehagealder).  De har hatt tett oppfølging av helsesøster, og de klarer seg like godt som andre nybakte foreldre. Dette dreier seg selvfølgelig om mennesker som er helt i grenseland mellom normalfungerende/ utviklingshemmet.

Jeg er likevel svært skeptisk til hvordan de vil klare seg når barnet blir eldre, selv om de ikke har noen problemer med å dekke opp behovet til baby/ lite barn. Tenker da f.eks på veiledning/ grensesetting for litt eldre barn/ tenåring....  Det kan vel også være en fare for at barnet blir ertet/ mobbet av andre...  Som sagt, skeptisk 😐

Anonymkode: bd546...e9c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke valgt å få barn i deres tilfelle, nettopp av samme grunn som flere her allerede har nevnt - nemlig grensesetting og oppfølging av barnet når det blir større. Et friskt spebarn uten spesielle behov, er relativt enkelt å ta vare på, men desto eldre barnet blir, desto mer krever de av dere. Dessuten så tror jeg at også helsevesenet som følger opp kjæresten eller barnet etter fødsel sender bekymringsmelding til barnevernet, så dere risikerer jo uansett å få fratatt barnet etter fødsel. Full forståelig å ønske seg barn og kjenne på lysten over å selv bli foreldre, men det betyr ikke at man bør få barn. 

Anonymkode: 38281...92b

[AnonymBruker]

Så er det jo litt det at fostermor tross alt kjenner kjæresten din. Hun selv sier at hun ikke kan ta vare på ett barn. Det er ikke sikkert at dere ser deres egne begrensninger. Når to personer med pu for barn er det veldig vanskelig da ingen greier å stå som den ansvarlige. Det er annerledes når det er snakk om at kun den ene parten har pu

Anonymkode: 22b91...589

[AnonymBruker]

Mulig dere fint kan klare å ta vare på ett lite barn som er friskt, men får dere ett barn som er syk, og trenger ekstra oppfølging, klarer dere da å følge opp barnet? 

 

 

Anonymkode: dd890...20f

[Gran3]

Bestill time med fastlegen og diskuter det der! Han eller hun vet nok mer om dette enn kgbrukere!

[|a9ta|]

1. Bestille time hjå fastlege og be om ny vurdering av diagnose, der funksjonsnivå kjem tydeleg fram. Når det er på plass,

2. Be om samtale med helsestasjon eller barnevern. Legg fram saka der. Be om råd og rettleiing.

3. Ta ei avgjersle basert på pkt 1 og 2!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Min sønn har samme diagnose.  Jeg var på kurs på habliteringssenteret og der sa de at barn med denne diagnosen aldri kom til å få førerkort og aldri måtte få barn.

Hvordan skal en som selv trenger hjelp klare å følge opp ett barn? De klarer nok når barnet er lite, men hva når  barnet blir ungdom?

Anonymkode: d1356...49d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er lettere psykisk utviklingshemmet, hun fikk et barn som barnevernet tok. Helt rettmessig, hun hadde aldri klart å ta seg av barnets behov på en god måte. 

Anonymkode: 936be...510

[AnonymBruker]

Kan dere vurdere disse real born-dukkene ? Tror de heter noe slikt

Anonymkode: 0077e...609

[AnonymBruker]

Det er mange med lettere psykisk utviklingshemming som blir fratatt omsorgen for barna sine, rett og slett fordi de ikke er i stand til å ta godt vare på barna sine. Om dere er i den kategorien er umulig for oss å vite, men jeg vil på det sterkeste anbefale dere å ta denne avgjørelsen i tett samarbeid med helsepersonell. 

Å bare «kjøre på» fordi dere har lyst på barn, blir et sjansespill både for dere og ikke minst for barnet. Husk - det verste som kan skje er tross alt ikke at barnet blir tatt av barnevernet, men at barnet ikke får en god barndom og gode forutsetninger for et godt liv. Når man setter barn til verden er det det aller viktigste!

Dersom lege og annet helsepersonell mener dere ikke bør få barn, så bør dere ikke få det. Å satse på å leve et liv «på rømmen» fra barnevernet er i hvert fall ikke noe å satse på. Vær åpen om deres ønsker og ta det derfra. 

Anonymkode: 86eb1...0a5

[AnonymBruker]

Få dere en katt istedenfor? 

Et barn er et enormt ansvar, og selv om dere vil elske det høyere enn livet selv kan ikke noen som er 12 år i hodet med godt resultat fostre opp et barn . 

Legene deres vil sende en bekymringsmelding til barnevernet med en gang det kommer frem at dere venter barn. Og det er ikke et alternativ å ikke si noe, babyen i magen må følges opp gjennom svangerskapet. 

Fosterforeldrene vil sende melding med en gang det kommer frem at dere venter barn. Ikke fordi hun ikke er glad i dere, men fordi hun kjenner dere og er bekymret for barnet. 

Det vil bli et massivt ståk rundt det hele. Masse møter,  hjemmebesøk, tester, observasjoner, samtaler. Som ender opp i tiltak hvor det kommer terapeuter hjem til dere eller at dere må flytte på foreldre-barnsenter med babyen.

Og så til slutt mister dere barnet deres. Fordi dere faktisk ikke kan ta vare på det. Bare at dere vurderer det, viser jo at dere ikke forstår omfanget av å skulle ta seg av, forme og oppdra et barn til å bli en velfungerende voksen. 

Er dere i jobb noen av dere? 

Anonymkode: 7cca6...8e6