Har du gode venner du kan betro deg til?

[Ariannah]

Jeg må bare få det ut her, siden jeg har så shitty venner. Altså, jeg kjenner veldig mange folk, som alle er bra på sin måte. Men føler det er litt overfladiske vennskap, og hvis jeg betror meg om noe så er det ikke noe særlig forståelse å få. Jeg opplevde noe kjipt i kveld, og fortalte flere venninner om det (via messenger). Ikke en eneste som gadd å svare. Jeg skjønner man ikke alltid vet hva man skal si, men det hadde holdt med "det var synd å høre, håper det går bra med deg" eller noe sånt.

Heldigvis fikk jeg pratet med flere i familien om det som har skjedd, men jeg syns det er utrolig sårende at folk jeg har kjent i 20 år og sånn ikke viser noe omtanke. Det samme skjedde i fjor da det ble slutt mellom meg og exen, jeg slet skikkelig og ikke en eneste en brydde seg. De som brydde seg mest var faktisk mine kolleger, jeg har ikke jobbet med de så lenge men maken til snille og empatiske folk har jeg ikke møtt.

Skal sies at jeg stiller opp for mine venner når de har det kjipt, men kjenner jeg blir  utrolig skuffet. Er det for mye å forvente litt støtte fra vennene sine?

Er det vanlig å ikke vis så mye omtanke for venner lenger, eller har dere bra folk dere kan betro dere til? 

[Gjest Lasox]

Nope. Ikke nå lengre føler jeg. Bare jeg som må ta kontakt konstant for å opprettholde kontakten, og folk har lite med tid (utenom juletider også) og tar seg ikke noe tid til meg. Lært meg nå i det senere at jeg må gjøre meg mer kostbar, og ikke svare på meldinger med en gang og hjelpe alle og hver-og-en hele tiden. Da tar dem deg forgitt. Er så lei av skuffelser over folk at man ikke kan ta å vise litt mer omtanke. Ta litt kontakt og tilbringe litt mer tid sammen. 

Derfor er jeg lei av alt og vurderer å flytte ut til utlandet for et halvt år for å oppleve noe nytt og få tak i noen andre type venner. Leser jo så mye positivt om det å reise til utlandet. 

Endret 14. desember 2019 av Lasox

[AnonymBruker]

Opplever at både venner og kollegaer er empatiske og omtenksomme når noe skjer. 

Har hendt jeg har fått meldinger fra kollegaer og ledere gjennom helgen, med oppmuntring til å slappe av og hvile ut, om de vet det har vært en krevende situasjon på jobb. 

Venninner er selvfølgelig ulike. De barnløse har ofte mindre empati om det er en situasjon som innebærer barn, og så videre. Så man vurderer jo hva man deler med hvem. 

De gangene jeg selv "melder meg ut" er når venninner klager og henger ut kjæresten, kollegaer eller andre venninner, det synes jeg lite om. Jeg kan godt være  en støtte og sparringspartner om de har opplevd en vanskelig situasjon med partner/venninne. Men jeg aksepterer ikke at de er nedlatende mot andre. 

Anonymkode: 042a7...1cf