Når du er første i venninnegjengen som får barn..

[Energi-jenta]

Hvordan fortsatte vennskapet til venninene dine da? Var det som før eller ble det annerledes når de fortsatte å feste og reise, mens livet ditt ble en del roligere og travelt?

Nå skal snart mannen og jeg flytte til en litt mer barnevennligplass med hage og nærme barnehage, skoler etc. Det er et kvarter å kjøre fra venninnene mine til den boligen (eller 40 min i buss), og de gjør stor ståhei for at jeg flytter så langt bort fra dem. Alle i venninnegjengen kan gå til hverandre på under 20 minutter... Sier at de selv aldri kommer til å flytte så langt fra hverandre selv om de får barn (bor nær sentrum). Noen som har noen erfaringer eller tanker å dele her?

Endret 13. desember 2019 av Energi-jenta

[AnonymBruker]

Dette er veldig respektløst av vennene dine?

Avstand vil jo påvirke men en 15 minutters kjøretur? det er ingenting. 
Det å holde kontakten etter å ha fått barn krever gjensidig interesse. Det jeg merker som utgjør en stor forskjell på de venninnene jeg har god kontakt med og de som kontakten dabber av med er åpenheten for besøk. Jeg inviterer på besøk selv også men jeg vet at det er lettere mor småbarnsmødre å få besøk enn å dra bort på besøk.
Den første tiden etter du flytter så ville jeg prøvd å være veldig på med besøk, inviter dem og prøv å legg til rette når de ønsker å komme eller ønsker å få besøk. Vis dem at du fortsatt vil møte dem, da vil de også føle at det er litt lettere å komme på besøk.

Anonymkode: eba57...e3a

[AnonymBruker]

Det er da du finner ut hvem som er ekte venner og hvem om er overfladiske. 

Anonymkode: 09f71...c6b

[Gjest O.G.]

Hvis de ikke har bil så vil det jo bli vanskelig for dem å komme seg til deg. 40min i buss for å ta en kopp kaffe, liksom?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med noen av vennene jeg hadde før jeg fikk barn. Holdt kontakten kanskje et par år etter jeg ble mamma. Vi har vært på helt forskjellig stadier i livet. Liker meg best hjemme med familietid. Hverdagen ble raskt travel etter permisjon,  så hadde ikke så ofte mulighet til å finne på noe i hverdagen, og i helgene festet vennene mine stort sett. Da "vennene" mine startet å få barn var eldste nesten 10 år, og jeg hadde 3 barn. Så liksom ikke noe hensikt med å ta opp igjen kontakten etter så mange år 

 

Men synes ikke 15.min unna med bil er noe å lage ståhei rundt. Selv om det tar litt lenger tid med buss. Vil man holde kontakten har man fortsatt mulighet til det. 

Anonymkode: 39d58...5e4

[AnonymBruker]

Jeg var den første, men jeg traff venner etter jeg fikk barn også. Så vi har absolutt beholdt vennskapet, og nå har alle i gjengen unntatt 1 fått barn selv. Blir litt hva man gjør det til selv også, jeg har ikke behov for å sitte hjemme hver kveld bare fordi jeg er mamma. Synes det er fint å treffe venninner en kveld for en middag, et glass, kino eller bare skravle litt på cafe en formiddag i helgen mens pappaen har gjort noe med barna. 

Anonymkode: 6a872...2f8

[AnonymBruker]

Jeg bodde en flytur på halvannen time unna mine venner. De kuttet meg ikke ut. Nå bor vi i forskjellige land, byer på kryss og tvers. Vi er likevel venner. Jeg var først ute med å få barn, det forandret ingenting. 

Anonymkode: 7149a...aa9

[Hactar]

1 time siden, Energi-jenta skrev:

Sier at de selv aldri kommer til å flytte så langt fra hverandre selv om de får barn

Jeg ville ikke sagt noe, men det er ikke vanlig at man blir boende i umiddelbar nærhet til vennene sine etter hvert som livssituasjonen tilsier at det er flere hensyn å ta.

15 minutter i bil er ingenting for den som har bil, men du må kanskje være litt ekstra på hugget på å inkludere deg selv om du ønsker å holde kontakten, særlig dersom vennegjengen er veldig spontan. Jeg tenker også at gode venner tåler at du kanskje ikke kan møtes like hyppig som før, og fortsetter å inkludere deg i planene. 

[Energi-jenta]

1 hour ago, Hactar said:

Jeg ville ikke sagt noe, men det er ikke vanlig at man blir boende i umiddelbar nærhet til vennene sine etter hvert som livssituasjonen tilsier at det er flere hensyn å ta.

15 minutter i bil er ingenting for den som har bil, men du må kanskje være litt ekstra på hugget på å inkludere deg selv om du ønsker å holde kontakten, særlig dersom vennegjengen er veldig spontan. Jeg tenker også at gode venner tåler at du kanskje ikke kan møtes like hyppig som før, og fortsetter å inkludere deg i planene. 

Det har jeg også tenkt. Jeg tror det stor sjanse for at de kommer til å flytte til lenger ut etterhvert de også fordi de ønsker større plass når de får barn.

Godt tips angående det å ekstra på hugget med å invitere seg selv.

Jeg synes heller ikke 15 minutter er noe særlig, men lurer og litt på hva som er vanlig distanse mellom venner i voksen alder. Er det vanlig at man bor i gåavstand til hverandre når man har familie o.l.?

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Energi-jenta skrev:

Det har jeg også tenkt. Jeg tror det stor sjanse for at de kommer til å flytte til lenger ut etterhvert de også fordi de ønsker større plass når de får barn.

Godt tips angående det å ekstra på hugget med å invitere seg selv.

Jeg synes heller ikke 15 minutter er noe særlig, men lurer og litt på hva som er vanlig distanse mellom venner i voksen alder. Er det vanlig at man bor i gåavstand til hverandre når man har familie o.l.?

Det spørs vel helt på hvor man bor, rett og slett. Noen flytter jo ut fra storbyen feks fordi man får mer for pengene da. Er det greie boligpriser og jobber der man bor, så blir man kanskje boende. 

Anonymkode: 6a872...2f8

[Hactar]

35 minutter siden, Energi-jenta skrev:

Jeg synes heller ikke 15 minutter er noe særlig, men lurer og litt på hva som er vanlig distanse mellom venner i voksen alder. Er det vanlig at man bor i gåavstand til hverandre når man har familie o.l.?

Blant mine venner fra før vi etablerte oss, bor ingen nærmere enn 15 minutter med bil, de fleste lengre unna.

Når alle er etablert med jobb og eventuelt partner og barn på hver sin kant, påvirker det hvor ofte vi får til å treffes, men vi holder kontakten likevel.  Avhengig av hvordan man bor, får man gjerne også nye venner i lignende livssituasjon der man etablerer seg.

[AnonymBruker]

Jeg har beholdt alle mine vennskap, men har lagt ned innsats selv, også. Vi treffes sjeldnere enn før, da. Etter hvert kommer nok venninnene dine etter, både i å få barn, og i å flytte.  

Anonymkode: 1c289...295

[nikamari]

15 min med bil er da ingenting, for meg tar det 45-50min med bil hvis jeg skal besøke venner og familie. Smålig av vennene dine å bruke 15 små minutter med bil som unnskyldning.. Men merk mine ord: når du flytter, så vil det være mye lengre for de å komme på besøk til deg, enn omvendt. 

Er høygravid nå, og klar til å poppe når som helst, har ikke sett "venner" og familie på 1,5mnd ettersom jeg ikke er form til å farte rundt, men fortsatt er det for langt for langt for de som er frisk å komme til meg. 

 

En ting er altså bra sikkert, det er når man venter barn at man ser hvem som faktisk er der for deg

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Energi-jenta skrev:

Det har jeg også tenkt. Jeg tror det stor sjanse for at de kommer til å flytte til lenger ut etterhvert de også fordi de ønsker større plass når de får barn.

Godt tips angående det å ekstra på hugget med å invitere seg selv.

Jeg synes heller ikke 15 minutter er noe særlig, men lurer og litt på hva som er vanlig distanse mellom venner i voksen alder. Er det vanlig at man bor i gåavstand til hverandre når man har familie o.l.?

Her har vi en kompis som bor i gåavstand, og et vennepar som bor 40 min med bil unna. 

Vi ser selvfølgelig han som bor i gåavstand mest, men 40 min med bil er ikke til hinder for å treffe våre andre venner heller. 

Anonymkode: e26e8...e3d

[Luckiness]

Om de har bil er ikke det noe problem. Om de må ta buss kan det være et hinder. Tilpass tidspunktene du feks inviterer den til deg på og hør når de foretrekker å komme. Slik det er mulig for dem å rekke en buss rett etter jobb hjem til deg eller på andre tidspunkt som er gunstig for dem. Tilby deg at du kommer til dem jevnlig eller treffes for kafe/rusletur e.l i sentrum. 
Ikke vær den som tar initiativ til babysnakk. La dine venner selv ta initiativ. Da slipper du å ha på samvittigheten at det er du som kun prater babysnakk. Stort sett er de fleste oppslukt og vil vite alt mulig. Da jeg fikk barn og venner snakket mye om babyting, presiserte jeg gjerne underveis «nei nå ble det mye babyprat her, men det er jo dere som spør. Vi må gjerne ha andre samtaleemner også». 
 

Ellers så vil du jo nå se hvem som er ekte venner. Dine venner bør huske på at kanskje de en dag står i lignende situasjon som deg.

[AnonymBruker]

20 hours ago, Energi-jenta said:

Hvordan fortsatte vennskapet til venninene dine da? Var det som før eller ble det annerledes når de fortsatte å feste og reise, mens livet ditt ble en del roligere og travelt?

Nå skal snart mannen og jeg flytte til en litt mer barnevennligplass med hage og nærme barnehage, skoler etc. Det er et kvarter å kjøre fra venninnene mine til den boligen (eller 40 min i buss), og de gjør stor ståhei for at jeg flytter så langt bort fra dem. Alle i venninnegjengen kan gå til hverandre på under 20 minutter... Sier at de selv aldri kommer til å flytte så langt fra hverandre selv om de får barn (bor nær sentrum). Noen som har noen erfaringer eller tanker å dele her?

Det har definitivt blitt annerledes. Jeg jobber for eksempel i en jobb der jeg av og til har kveldsvakt. Da begynner jeg gjerne på jobb kl. 12.00. At jeg fremdeles da må stå opp kl. 06.00 for å hjelpe barn med å ordne frokost, dusje, finne klær og komme seg til skolen etc. virket helt ulogisk og rart på en av mine tidligere venninner da jeg fortalte henne det. Hun kunne ikke fatte og begripe det. 

 

Det er absolutt ingen lang reisevei det blir mellom dine venner og deg på det nye stedet du skal bo på. De overdriver sinnsykt og virker i det hele tatt umodne. Jeg vil anbefale deg å være på offensiven i sosiale arrangement sånn som for eksempel påskefrokost og lignende i barnehagen som ungen din begynner i. Det er utrolig viktig å være på hogget da for å etablere nye vennskap med folk i lik situasjon som deg. 

Anonymkode: ae650...5f3

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at det vil bli mindre kontakt, for man har jo mindre tid. Sånn er livet! Men så tar den seg opp igjen når de får barn selv. Veldig mange flytter ut av bykjernen når de får barn, det er ikke noe digg å bo i en liten leilighet midt i sentrums bråk og forurensning. Vil man ha hage og flere rom, må mange utenfor bykjernen. Ville ikke tatt for hardt på det. Jeg møter mine barnløse venninner når vi får tid, det skjer kanskje en gang i måneden eller noe sånt. Blir lite med en kjapp kaffe, for det har jeg ikke tid til uansett. I tillegg får jeg mettet kaffebesøk-behovet med andre mammaer i barnehagen. Man får flere venner av å få barn  

Anonymkode: d9550...2ef

[AnonymBruker]

Jeg var ikke første, men hadde en venninne som var første til å få barn. Hun forandret seg veldig naturlig nok, men det største problemet var at hun ble ganske nedlatende overfor meg. At jeg umulig kunne forstå hvordan hun hadde det og var litt nedlatende overfor det at jeg fortsatte å feste osv. Vi var tross alt bare 20 år så jeg synes det var litt rart, men det var kanskje en måte å avvise meg på. Vet ikke, men det fungerte i hvert fall.

Tenker at om hun hadde ønsket å beholde meg som venn så hadde det ikke vært noe problem å gjøre andre ting enn å feste, men kanskje hun opplevde at ting bare ble totalt annerledes.

Jeg tror det kan slå begge veier, men at det ikke bare kommer an på de som ikke har barn. Den som skal ha barn kan lett gå inn i en boble og de som ikke har barn kan kanskje føle seg tilsidesatt og at de ikke blir inkludert.

Anonymkode: 01870...858

[Energi-jenta]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var ikke første, men hadde en venninne som var første til å få barn. Hun forandret seg veldig naturlig nok, men det største problemet var at hun ble ganske nedlatende overfor meg. At jeg umulig kunne forstå hvordan hun hadde det og var litt nedlatende overfor det at jeg fortsatte å feste osv. Vi var tross alt bare 20 år så jeg synes det var litt rart, men det var kanskje en måte å avvise meg på. Vet ikke, men det fungerte i hvert fall.

Tenker at om hun hadde ønsket å beholde meg som venn så hadde det ikke vært noe problem å gjøre andre ting enn å feste, men kanskje hun opplevde at ting bare ble totalt annerledes.

Jeg tror det kan slå begge veier, men at det ikke bare kommer an på de som ikke har barn. Den som skal ha barn kan lett gå inn i en boble og de som ikke har barn kan kanskje føle seg tilsidesatt og at de ikke blir inkludert.

Anonymkode: 01870...858

Jeg er enig i at de som får barn kan lett gå inn i en boble hvor alt handler om barn og familie. Men mødre er forskjellige, noen slutter helt å feste når de får barn andre ikke. Noen snakker veldig mye om barna, andre ikke.

Det å være nedlatende til dem som ikke har barn, er selvfølgelig ikke greit.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var ikke første, men hadde en venninne som var første til å få barn. Hun forandret seg veldig naturlig nok, men det største problemet var at hun ble ganske nedlatende overfor meg. At jeg umulig kunne forstå hvordan hun hadde det og var litt nedlatende overfor det at jeg fortsatte å feste osv. Vi var tross alt bare 20 år så jeg synes det var litt rart, men det var kanskje en måte å avvise meg på. Vet ikke, men det fungerte i hvert fall.

Tenker at om hun hadde ønsket å beholde meg som venn så hadde det ikke vært noe problem å gjøre andre ting enn å feste, men kanskje hun opplevde at ting bare ble totalt annerledes.

Jeg tror det kan slå begge veier, men at det ikke bare kommer an på de som ikke har barn. Den som skal ha barn kan lett gå inn i en boble og de som ikke har barn kan kanskje føle seg tilsidesatt og at de ikke blir inkludert.

Anonymkode: 01870...858

Jeg gikk inn i boble med nr 2. Men når jeg fortalte om alle sykehusbesøk og mulig alvorlig sykdom hos nr 2 kom alle vennene tilbake likevel. De som ikke tålte det ville jeg heller ikke ha.

Anonymkode: 345cd...56d