Kan en med ADD/ADHD ta høyere utdanning? Er det sannsynlig?

[AnonymBruker]

9 timer siden, Alivamale skrev:

Hvorfor er det viktig for deg å «ta opp» dette? Dersom vedkommende fungerer i sin tilværelse og arbeid, er det uinterresant hva du definerer som «normalt». Må alt som er utenfor det du selv forstår ha en diagnose?

 

Det er viktig fordi jeg lever med vedkommende og h’n fungerer ikke så bra i dagliglivet med familien pga mangel på struktur, rot, impulsiv pengebruk og ikke minst (mest plagsomt); utrolig kort lunte, sinneutbrudd og utålmodighet... preger alle rundt 😕 

Anonymkode: ffd3f...8cf

[grana]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig fordi jeg lever med vedkommende og h’n fungerer ikke så bra i dagliglivet med familien pga mangel på struktur, rot, impulsiv pengebruk og ikke minst (mest plagsomt); utrolig kort lunte, sinneutbrudd og utålmodighet... preger alle rundt 😕 

Anonymkode: ffd3f...8cf

Dette er så viktig!

Veldig mange tror det bare handler om produktivitet, pluss at man har litt maur i rompa. Det er veldig ødeleggende fordommer. Kudos til deg som tydeligvis gjør en god innsats for å sette deg inn i hva det dreier seg om! 😀 Han er heldig som har en som deg i livet sitt høres det ut som.

Imidlertid kan det være vanskelig noen ganger å få folk til å se problemet selv, hvis de dysfunksjonelle mestringsstrategiene har fått utfolde seg så fritt i mange år at personen har blitt helt fanget i sitt eget slags fornektende mønster. Sånn opplever jeg det iallfall med min far, som har mye av det du beskriver og som jeg garantert har arvet min ADHD fra, noe han imidlertid ikke vil høre snakk om. Føler på meg han lider av et slags "impostor syndrome" basert på at han hele livet har klart å fullføre ting med nød og neppe, og har opparbeidet et image som "smart", mens han innerst inne har vært livredd for at han egentlig er dum pga vissheten om hvor mye han må overkompensere for å få ting gjort😕 hvis noen mener det å gå udiagnostisert gjennom livet er gunstig så får jeg med andre ord følelsen av at de umulig kan ha særlig erfaring med ADHD!

Endret 14. desember 2019 av grana

[AnonymBruker]

19 timer siden, grana skrev:

Dette er så viktig!

Veldig mange tror det bare handler om produktivitet, pluss at man har litt maur i rompa. Det er veldig ødeleggende fordommer. Kudos til deg som tydeligvis gjør en god innsats for å sette deg inn i hva det dreier seg om! 😀 Han er heldig som har en som deg i livet sitt høres det ut som.

Imidlertid kan det være vanskelig noen ganger å få folk til å se problemet selv, hvis de dysfunksjonelle mestringsstrategiene har fått utfolde seg så fritt i mange år at personen har blitt helt fanget i sitt eget slags fornektende mønster. Sånn opplever jeg det iallfall med min far, som har mye av det du beskriver og som jeg garantert har arvet min ADHD fra, noe han imidlertid ikke vil høre snakk om. Føler på meg han lider av et slags "impostor syndrome" basert på at han hele livet har klart å fullføre ting med nød og neppe, og har opparbeidet et image som "smart", mens han innerst inne har vært livredd for at han egentlig er dum pga vissheten om hvor mye han må overkompensere for å få ting gjort😕 hvis noen mener det å gå udiagnostisert gjennom livet er gunstig så får jeg med andre ord følelsen av at de umulig kan ha særlig erfaring med ADHD!

Tusen takk..!! Ja- dette er virkelig viktig for oss rundt.. SKulle ønske det var noe å gjøre med denne atferden (hissig, utålmodig), og HVIS det er dette det er, så kan det jo kunne hjelpe med behandling.. Jeg har prøvd å gjøre en hel rekke tilpasninger for at ting skal bli bedre mellom oss, for at ting skal flyte bedre i hverdagen. Men føler vel at ting fortsatt er vanskelig.. Bare å tenke på at det KAN være dette som "feiler ham", gjør jo at jeg kanskje kan klare å tyne ut enda mer tålmodighet ift ham.. For da er det en grunn.. men det oppleves ofte urettferdig.

Tror du har helt rett i at det kan være vanskelig å få de til å innse problemet selv og de dysfunksjonelle mestringsstrategiene. Mannen min er veldig opposisjonell, steiler med en gang jeg prøver å ta opp noe jeg synes er vanskelig med hvordan han er . samme hvor forsiktig jeg legger det frem (Fx "jeg blir lei meg når du blir så sint på meg for..."), så får jeg høre at jeg "angriper" og "anklager" ham.. Altså veldig lett å krenke, veldig lett for å skylde på andre, og veldig dårlig selvbilde, tror jeg. Føler nok at han egentlig føler seg utilstrekkelig, men det kommer ut som kjefting og smelling i øst og vest.

Må har vært tungt å være barnet til en som er slik.. Og jeg sliter med hvordan han er aggressiv og sint også rundt barna av og til.. Prøver så godt jeg kan å bufre og forhindre at det skal bli dårlig stemning, men han kalrer veldig lett å få det til å bli dårlig stemning hjemme.. ER på randen nå. Lurer på hvordan jeg kan få tatt opp dette og ta det videre...

ts

 

Anonymkode: ffd3f...8cf

[AnonymBruker]

Det går absolutt an 

Anonymkode: 85bab...a95

[AnonymBruker]

Takk for mange nyttige svar..!! Jeg funderer på å ta kontakt med ADHD Norge og få mer informasjon om diagnsosen og hvordan utrede voksne osv.

TS

Anonymkode: ffd3f...8cf