Ingen samværsavtale

[AnonymBruker]

Hei 

Er det noen som ikke har signert samværsavtale? Hvordan klarer dere å forholde dere til den andre forelder og samvær med barna? 
 

Jeg har prøvd nå i 6 mnd å få til en samværsavtale med min ex. Han blånekter på alle mine forslag, vært på mekling og snakket mellom advokater. Jeg ønsker ikke noe rettsak da det blir for mye styr og unødvendig bråk ovenfor sønnen vår som ikke fortjener dette. 
 

Har foreslått annenhver helg samt 1 overnatting andre uken. (Fredag ettermiddag til mandags morgen og annenhver torsdag). Også sagt at jeg er åpen for at han tar barnet med på noe gøy utenom, bare han gir meg beskjed senest dagen før slik at jeg kan forberede sønnen vår. 
 

Nå har det seg slik at advokaten min sa at jeg nødvendigvis ikke trenger noen samværsavtale. Jeg kan ikke tvinge faren til å ha sønnen sin. Samværene har blitt mindre og mindre. 
Nå er det kun fredags ettermiddag til søndags ettermiddag. Dette er av ønske til far. Hører aldri noe mer fra han ellers. 
Jeg henter og bringer til samvær da han ikke eier bil og har mulighet til å hente han selv i barnehagen. Ofte har jeg fått beskjeder i siste liten og blitt servert en helt masse med løgn. 
 

Jeg arbeider turnus/natt og setter disse vaktene opp i forhold til samværet. Har måttet fått min mor til å passe de dagene faren ikke stiller opp. 
 

Sist diskusjon vi hadde så påstod han at jeg ikke kunne bare stemme alt og at han mente at det ikke var noe fast samvær. Det er jo det jeg prøver å få til. Han ønsker delt omsorg, men dette vet jeg er kun pga han slipper unna bidrag (noe han ikke betaler). Så klarer han ikke å følge opp det samværet jeg har foreslått de siste mnd engang.. føler jeg ikke kan stole på han. Delt omsorg er jeg uenig om fordi gutten er kun 2 år gammel. 
 

Dette ble langt, men følte å få tømt meg litt. Er så frustrerende å bli stemplet som en grisk mor som nekter far å se barnet sitt. Noe han har spredd rundt til alle. Jeg ønsker at sønnen vår skal tilbringe tid med pappaen sin. 

Anonymkode: 1c563...151

[stan]

Det er ikke nødvendig med en samværsavtale. Men det som er nødvendig er samarbeid om barnet. Hvis far ikke er villig til å samarbeide må du vurdere om du trenger far. Om det er mulig for deg å få det til å gå rundt uten at han stiller opp. I såfall bare slutter du å avtale samvær og tar hånd om barnet selv.

Da er det han som må komme på offensiven for å ha samvær.

Denne framgangsmåten fungerte greit med min eks. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, stan skrev:

Det er ikke nødvendig med en samværsavtale. Men det som er nødvendig er samarbeid om barnet. Hvis far ikke er villig til å samarbeide må du vurdere om du trenger far. Om det er mulig for deg å få det til å gå rundt uten at han stiller opp. I såfall bare slutter du å avtale samvær og tar hånd om barnet selv.

Da er det han som må komme på offensiven for å ha samvær.

Denne framgangsmåten fungerte greit med min eks. 

Ja det er ofte jeg som tar initiativet til at de skal tilbringe tid sammen. Han endrer planene hele tiden. Alltid jobb eller reiser som kommer i veien. 
 

Skal jeg bare slutte å ta initiativet og la han heller spørre om samvær? 
Jeg må alltid spørre noen dager i forveien om når og hvor han skal hente sønnen. Ender alltid med at jeg må kjøre sønnen vår dit far er. Hvis ikke utgår samværet.  

Anonymkode: 1c563...151

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er ofte jeg som tar initiativet til at de skal tilbringe tid sammen. Han endrer planene hele tiden. Alltid jobb eller reiser som kommer i veien. 
 

Skal jeg bare slutte å ta initiativet og la han heller spørre om samvær? 
Jeg må alltid spørre noen dager i forveien om når og hvor han skal hente sønnen. Ender alltid med at jeg må kjøre sønnen vår dit far er. Hvis ikke utgår samværet.  

Anonymkode: 1c563...151

Advokaten har rett. Man MÅ ikke ha en samværsavtale.

 

Ja, slutt å ta intiativet. Du kan gjerne informere han på forhånd at du slutter med det og at ballen er på hans banehalvdel. Du kan heller ikke tvinge en til samvær. Vil han ikke, så vil han ikke. Og uten en avtale, så er det faktisk den som skal ha samvær som har ansvaret om  å hente og levere, om man skal være skikkelig rigid og regelrytter.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barn-og-ungdom/oppdatert.pdf

Anonymkode: cfcc4...8ca

[AnonymBruker]

s.4 her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/reisekostnader/reisekostnader.pdf

Foreldrene kan selv avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes, for eksempel i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som henter og bringer barnet. Bosteds-forelderen kan i en avgjørelse om samvær også bli pålagt å med-virke til henting og bringing av barnet

Anonymkode: cfcc4...8ca

[AnonymBruker]

Hvorfor betaler han ikke bidrag? Hvis du søker Nav vil de kreve avtale for å gå samværsfradrag. Men det spørs om det har noe for seg med en avtale for din del, for han høres ikke ut som typen som vil overholde den, og det vil det ikke være noe du kan gjøre med. Uten avtale er det du som dirigerer, det kan du gjøre som det passer deg så lenge du ikke nekter alt samvær.

Anonymkode: f257a...b3c

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde krevd bidrag.

Så hadde jeg latt være å ta initiativ til samvær et par måneder for å se om far hadde stilt opp. Hvis far ikke tar initiativ i denne perioden hadde jeg kontaktet far og fortalt han hvor lenge siden det var han hadde samvær sist og at det fremover ikke blir samvær uten at han tar initiativ. Hvis han ikke er mer interessert enn det der, vil det uansett bli skuffelser for barnet fremover siden far ikke ønsker å forholde seg til en avtale og ikke møter opp når det er avtalt samvær. 

[Cirkelin]

12 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg hadde krevd bidrag.

Så hadde jeg latt være å ta initiativ til samvær et par måneder for å se om far hadde stilt opp. Hvis far ikke tar initiativ i denne perioden hadde jeg kontaktet far og fortalt han hvor lenge siden det var han hadde samvær sist og at det fremover ikke blir samvær uten at han tar initiativ. Hvis han ikke er mer interessert enn det der, vil det uansett bli skuffelser for barnet fremover siden far ikke ønsker å forholde seg til en avtale og ikke møter opp når det er avtalt samvær. 

Dette! 

Og sørg for at all kommunikasjon med far vedr samvær/uteblivelse foregår på mail/sms så du har skriftlig bevis for hans manglende vilje til å treffe barnet. Det vil være nyttig neste gang far lager bråk om samvær. Kanskje vil det også bidra til at far innser at han ødelegger for seg selv og kontakten med barnet. 

 

[AnonymBruker]

Ts her 

 

Har søkt til nav om bidrag, de holder på å vurdere saken. Søkte i oktober, så håper de blir ferdige med å vurdere til over nyåret. 
Pga jeg ikke hadde en samværsavtale så måtte jeg fortelle de hvor mye han egentlig har sønnen sin. Så ønsket de oversikt over ferier og slikt. Veldig vanskelig for meg når hver eneste ferie har utgått fordi faren skal enten jobbe eller dra på ferie selv. 
Ble stående i en skikkelig knipe i sommer da jeg hadde skrevet opp sønnen vår på ferie i barnehagen. Far sa han skulle ha gutten. Så plutselig måtte han på jobb. Stakk fra begge ungene sine (har et eldre barn med en annen dame). Foreldrene mine måtte droppe sine egne planer for å passe begge ungene for han. Dette var den 2 gangen deres ferieplaner ble ødelagt pga han. Jeg måtte arbeide selv da jeg regnet med at gutten skulle være til faren. 
 

Da jeg opplyste til nav at vi hadde en muntlig avtale så klikket faren. «Vi har ingen muntlig avtale, når du bare bestemmer samværet.» 

Noe vi avtalte med megler på familievernkontoret for hun ønsket at vi hadde en plan rundt samværet uansett om vi skrev en avtale eller ei. 
 

Jeg er redd at faren sier til nav at han har ungen mer enn det han faktisk har. Utrolig nok så klarer han å snike seg unna slikt. Betale nesten ingenting til moren til andre ungen sin. 

Anonymkode: 1c563...151

[AnonymBruker]

3 timer siden, Cirkelin skrev:

Dette! 

Og sørg for at all kommunikasjon med far vedr samvær/uteblivelse foregår på mail/sms så du har skriftlig bevis for hans manglende vilje til å treffe barnet. Det vil være nyttig neste gang far lager bråk om samvær. Kanskje vil det også bidra til at far innser at han ødelegger for seg selv og kontakten med barnet. 

 

Heldigvis tatt vare på alle meldinger hvor han glemmer å hente barnet i barnehagen, løgner om hvorfor han ikke kan ha barnet og klaging rundt barnet (hvor jeg må komme å hente tidligere enn planlagt). 
 

Advokaten min rådet meg til å føre «regnskap» 🙋‍♀️ 
 

ts

Anonymkode: 1c563...151

[stan]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er ofte jeg som tar initiativet til at de skal tilbringe tid sammen. Han endrer planene hele tiden. Alltid jobb eller reiser som kommer i veien. 
 

Skal jeg bare slutte å ta initiativet og la han heller spørre om samvær? 
Jeg må alltid spørre noen dager i forveien om når og hvor han skal hente sønnen. Ender alltid med at jeg må kjøre sønnen vår dit far er. Hvis ikke utgår samværet.  

Anonymkode: 1c563...151

Ja. La alt av initiativ og organisering av det praktiske være opp til han.