Lærer - men opplever yrket belastende. Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, har jobbet en del år, men også hatt noen opphold pga mammapermisjoner. Læreryrket har endret seg mye siden jeg begynte, og den skapergleden, kreativiteten og gløden jeg hadde de første årene, kjennes kneblet av nye krav, innstramming i alle retninger, mye dokumentasjonsarbeid, større og mer kompliserte årsplaner, tungt vurderingsarbeid og utagerende elever. Har ikke mulighet til å forklare alt, men belastningen er annerledes og mer sammensatt, og samtidig har jeg endret meg mye selv. Både pga at jeg er mamma, det ansvaret det innebærer, og at jeg knapt har alenetid. Jeg står på fra morgen til kveld. Familielivet med oppfølging av aktiviteter, bursdager, vennegrupper pluss det å bare være der for barna mine, tar sin del av kaka.Jeg har også hatt en utmattelsesreaksjon i etterkant av en traumatisk hendelse fordi presset ble for stort. På toppen virker faktorer inn som at vi har lite familie, sjeldent avlastning, vi har aktive barn (tre stk) og jeg har noen helseplager.

Jeg var langtidssykemeldt, men har vært tilbake i jobben i noen år. Jeg jobber og står på, men er konstant sliten, holder på å kaste opp av alt rettearbeidet, føler aldri jeg gjør nok/ det er alltid noe å se mer på, rette, gi respons på, følge opp osv. Bare den som er lærer, vet hva dette innebærer i praksis. Jeg jobber også på en skole med mye «flinkis» høyt opp i systemet. Det er ikke alltid lett å ta opp ting. Jeg kjenner inni meg at jeg ikke orker å ha det slik. Jeg brenner for barn og unge, jeg er ressurssterk og god på formidling, jeg har god kontakt med elever... - men alt dette andre tar drepen på meg. Sjeldent jeg sier det så rett ut, men ikveld kjenner jeg på stor frustrasjon. Jeg liksom lengter etter noe annet. Lengter etter å kjenne mer glede og overskudd. Er livredd for å møte veggen igjen om noen år. (Ja, har mye flink pike i meg, og klarer ikke jobbe av meg alt, bare noe. Prøvd i mange år.) Jeg er et følelsesmenneske, jeg er kreativ, jeg blir sliten av press, stress, rigide systemer, å være eksponert hele tiden... Og så må jeg nesten le. For hvorfor i all verden er jeg da lærer?

Så ... - finnes det noen der ute som har hoppet av lærerkarusellen? Som gikk gjennom lignende opplevelser og prosesser? Hva gjorde du? Hvilket yrke har du nå? Har du noen råd til meg? Det er ikke lett å ta ny utdanning for meg nå, både pga barn, økonomi og helse. Jeg kan ikke studere deltid og jobbe meg ihjel ved siden av. Jeg er også redd for å mislykkes over i noe annet. Ønsker ikke stort lederansvar. Føler jeg bare ser begrensninger. 

Har noen noe vettugt å si i situasjonen? Jeg vil ha endring på en eller annen måte. Vil bruke meg selv, jobbe og trives med det jeg gjør.

 

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

Utdyping: Jeg blir ikke sliten av god innsats og et visst stress. Jeg jobber bra under press og har alltid likt den gode drive’n. Men slik det er på jobben nå, er det for mange ting hele tiden. Det er ikke et sunt press, men et slags «alltid ha dårlig tidlig ikke rekke over alt»-press. Pluss lite pauser, mye inspeksjon, elever som krever sitt, ressurslærere og assistenter som skal oppdateres osv.

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barneverntjenesten og sier bare all ære til den jobben dere gjør! Dere skal favne over så mange behov og romme så vanvittig mange roller. Dere er så enormt betydningsfulle for barna, men spises opp av målstyring, dokumentasjon, møter osv osv. Jeg forstår veldig godt slitasjen, også er det jo også slik at dere også har et liv utenom; deg, mammarollen, evt kjæresterolle osv. Gode klemmer til deg fra meg inn i natten😊

Anonymkode: 7c27e...b5c

[AnonymBruker]

Hvor jobber du? Barneskole? Ungdomsskole?

Anonymkode: f5830...9c7

[AnonymBruker]

Jeg tok logopedi på deltid. Aldri angret. 

Anonymkode: a5c9b...5bf

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å jobbe redusert? Feks jobbe 60%, og ha to fridager i uka, eller en fridag, og to halve dager?

Selv om dere da må kutte ned på feks ferier og fornøyelser, så vil det være verdt det. Så kan du jo vurdere om du vil jobbe mer, når barna har blitt eldre/voksne. 

Ellers kan du selvsagt søke andre jobber, feks assistent (mindre lønn, men også mindre ansvar, og ikke noe jobb å ta med seg hjem i helger og på kveldstid)?

Du kan også prøve deg i et helt annet yrke så klart. Hva med å snakke med en karriererådgiver?

Om du er syk og utbrent, kan du være delvis sykemeldt fremover?

Jeg forstår altfor godt hvordan du har det. Jeg er inne i mitt tolvte år som lærer på ungdomstrinnet. Jeg har selv barn, derav et såkalt «diagnosebarn», og har fått noen store fysiske helseutfordringer de siste årene. Stress og uro påvirker alle sykdommene jeg har, og for et par år siden gikk jeg rett i bakken. Ble utbrent, og var 100% sykemeldt i fem måneder. Så var jeg delvis sykemeldt frem til sykemeldingsperioden var ute.

Nå er jeg delvis i jobb, og delvis på AAP. Tror ikke jeg noen gang kommer meg tilbake i full jobb. Jeg elsker læreryrket, men man må ha veldig god helse, og et rolig hjemmeliv, for å klare å stå i 100% stilling over mange år. 

Jeg klorer meg fast til jobben, og føler at slik jeg har det nå (tre korte arbeidsdager), så skal jeg klare yrket, selv med dårlig helse. Jeg ønsker IKKE å bli 100% ufør, men det kunne ha blitt en realitet, om jeg nå fortsatte i samme tempo som før jeg ble utbrent. 

Anonymkode: a70d3...f99

[AnonymBruker]

Skulke.

Anonymkode: 8c058...d20

[Snabeltann]

Jeg skjønner deg så godt, og kjenner på det samme. Begynte å jobbe i 2003, og du har rett i at så mye har endret seg. 

Jeg vurderte å søke på andre jobber dette skoleåret, men i stedet valgte jeg å søke videreutdanning. Jeg tar den med vikarordning, så jobber 62,5 %. Dette har vært helt fantastisk! Å bare undervise tre dager i uka gir meg mye mer overskudd til familie, og mer kreativitet i forhold til undervisningsplanleggingen. 

I tillegg synes jeg studiet er veldig bra! Har lært mye; utfordrende, men artige arbeidskrav! kanskje du kan vurdere et studie? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tok logopedi på deltid. Aldri angret. 

Anonymkode: a5c9b...5bf

Er det lett å få jobb?

Anonymkode: f5830...9c7

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i barneverntjenesten og sier bare all ære til den jobben dere gjør! Dere skal favne over så mange behov og romme så vanvittig mange roller. Dere er så enormt betydningsfulle for barna, men spises opp av målstyring, dokumentasjon, møter osv osv. Jeg forstår veldig godt slitasjen, også er det jo også slik at dere også har et liv utenom; deg, mammarollen, evt kjæresterolle osv. Gode klemmer til deg fra meg inn i natten😊

Anonymkode: 7c27e...b5c

Tusen takk! ❤️ Den tar jeg imot. Jeg har den største respekt for dere som jobber i BV også. 

Jeg har absolutt et liv utenom; i form av tre barn og ektemann. Hus og hjem. Ting å følge opp. Nær familie med sykdom. Prøver også å trene litt, selv om det ikke blir to ganger i uka hver uke. Men jeg har lite egentid og ikke et veldig sosialt liv. Lever på de få treffene jeg får til. Føler jeg spises opp av jobb, plikter og husarbeid. Det meste av tiden ellers går til barna mine.

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok logopedi på deltid. Aldri angret. 

Anonymkode: a5c9b...5bf

Takk for tips! Hvor studerte du? Var det et krevende studie? Er det ikke mye farting og kjøring i jobben?

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor jobber du? Barneskole? Ungdomsskole?

Anonymkode: f5830...9c7

Faktisk på begge trinn. Jobber på en privatskole. Det i seg selv er krevende, for jeg må følge med på aktivitetsplaner, viktige datoer og trinnmøter på begge trinn. 

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å jobbe redusert? Feks jobbe 60%, og ha to fridager i uka, eller en fridag, og to halve dager?

Selv om dere da må kutte ned på feks ferier og fornøyelser, så vil det være verdt det. Så kan du jo vurdere om du vil jobbe mer, når barna har blitt eldre/voksne. 

Ellers kan du selvsagt søke andre jobber, feks assistent (mindre lønn, men også mindre ansvar, og ikke noe jobb å ta med seg hjem i helger og på kveldstid)?

Du kan også prøve deg i et helt annet yrke så klart. Hva med å snakke med en karriererådgiver?

Om du er syk og utbrent, kan du være delvis sykemeldt fremover?

Jeg forstår altfor godt hvordan du har det. Jeg er inne i mitt tolvte år som lærer på ungdomstrinnet. Jeg har selv barn, derav et såkalt «diagnosebarn», og har fått noen store fysiske helseutfordringer de siste årene. Stress og uro påvirker alle sykdommene jeg har, og for et par år siden gikk jeg rett i bakken. Ble utbrent, og var 100% sykemeldt i fem måneder. Så var jeg delvis sykemeldt frem til sykemeldingsperioden var ute.

Nå er jeg delvis i jobb, og delvis på AAP. Tror ikke jeg noen gang kommer meg tilbake i full jobb. Jeg elsker læreryrket, men man må ha veldig god helse, og et rolig hjemmeliv, for å klare å stå i 100% stilling over mange år. 

Jeg klorer meg fast til jobben, og føler at slik jeg har det nå (tre korte arbeidsdager), så skal jeg klare yrket, selv med dårlig helse. Jeg ønsker IKKE å bli 100% ufør, men det kunne ha blitt en realitet, om jeg nå fortsatte i samme tempo som før jeg ble utbrent. 

Anonymkode: a70d3...f99

 

Takk for alle tips og innspill!

jeg jobber faktisk noe redusert fordi jeg ikke har helse til å jobbe fullt pr nå. Jobber meg sakte oppover, men det er en krevende prosess. Føler press på å jobbe mer, fordi AAP snart går ut for min del. Vet bare ikke om jeg klarer mer. Har fri en dag i uka. Denne dagen skal alt skje. Typ legetimer, tannlege, andre avtaler i lignende kategori, innkjøp, husarbeid, ta igjen jobb pluss hente på skolen. En sjelden gang får jeg sovet en time eller to ekstra. Slik det er nå så jobber jeg mer enn jeg skal for å klare det jeg må til timer, planlegging, vurdering osv. Det har nok litt med arbeidsplassen min å gjøre, pluss timeplanen, det at jeg er på to trinn, følger flere mindre fag (faglærer), og dermed må innom mange ukeplaner osv. Det er liksom noe som ikke stemmer. Jobber og jobber, men har lite reell tid til før- og etterarbeid. Begynner senere noen dager, men denne tiden går kun med til å hjelpe barna til bhg og skole, følge opp alt som skal med, få hive i seg egen frokost og komme seg til jobb. Pluss se litt på planleggingen.

Er ikke utbrent nå, men har vært det, og er i langvarig oppbyggingsfase. Kjenner meg nok litt skjør. Livredd for å møte en vegg  igjen. Opplever nesten at jeg har fått en slags allergi for voldsomt stress. Sover dårlig, får hjertebank, utløser noe angst mm. Alt jeg vil er å gjøre en god jobb, bety noe for andre, bruke ressursene mine og ha det godt etter mange tøffe år.

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

12 timer siden, Snabeltann skrev:

Jeg skjønner deg så godt, og kjenner på det samme. Begynte å jobbe i 2003, og du har rett i at så mye har endret seg. 

Jeg vurderte å søke på andre jobber dette skoleåret, men i stedet valgte jeg å søke videreutdanning. Jeg tar den med vikarordning, så jobber 62,5 %. Dette har vært helt fantastisk! Å bare undervise tre dager i uka gir meg mye mer overskudd til familie, og mer kreativitet i forhold til undervisningsplanleggingen. 

I tillegg synes jeg studiet er veldig bra! Har lært mye; utfordrende, men artige arbeidskrav! kanskje du kan vurdere et studie? 

Takk for innspill! Kan jeg spørre hva du studerer?

Jeg jobber pr nå ikke langt unna det du jobber med vikarordning. Så... vel. Et studie på toppet tør jeg ikke tenke på en gang. Er for øvrig tilbudt å ta et studie til neste år (skolen vil gjerne ha formell kompetanse på et fag jeg underviser i og er fornøyd med meg), men jeg føler jeg må vite at jeg klarer å ta det ved siden av jobb. Her koker det på ettermiddagene, så det å sitte annenhver kveld med studier... vel, jeg forstår ikke hvordan vi som familie skal klare det. Vi har særdeles lite hjelp. Ikke god økonomi heller til å leie inn masse barnevakt. 

Som du ser - jeg merker jeg har kommet inn i et spor der jeg bare ser begrensninger. Hjelp!

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! ❤️ Den tar jeg imot. Jeg har den største respekt for dere som jobber i BV også. 

Jeg har absolutt et liv utenom; i form av tre barn og ektemann. Hus og hjem. Ting å følge opp. Nær familie med sykdom. Prøver også å trene litt, selv om det ikke blir to ganger i uka hver uke. Men jeg har lite egentid og ikke et veldig sosialt liv. Lever på de få treffene jeg får til. Føler jeg spises opp av jobb, plikter og husarbeid. Det meste av tiden ellers går til barna mine.

TS

Anonymkode: 39940...531

Kjenner meg godt igjen i dette. Tror det er veldig vanlig når man har tre barn og jobber fullt, særlig hvis barna er ganske små. Det er rett og slett ingen alenetid/fritid, man må jobbe (enten på jobb eller hus/hjem/barn) hele tiden. Det er fryktelig slitsomt. 🤷🏻‍♀️ Å gå ned i stilling i noen år kan kanskje hjelpe? Fram til ungene blir større? Hvor gamle er de? Du kan også søke andre jobber parallelt. 

Anonymkode: 2cc58...f5b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg godt igjen i dette. Tror det er veldig vanlig når man har tre barn og jobber fullt, særlig hvis barna er ganske små. Det er rett og slett ingen alenetid/fritid, man må jobbe (enten på jobb eller hus/hjem/barn) hele tiden. Det er fryktelig slitsomt. 🤷🏻‍♀️ Å gå ned i stilling i noen år kan kanskje hjelpe? Fram til ungene blir større? Hvor gamle er de? Du kan også søke andre jobber parallelt. 

Anonymkode: 2cc58...f5b

Takk - godt å vite man ikke er alene.🌸 

Vil ikke skrive alderen på barna mine, men har fortsatt barnehagebarn... pluss skolebarn. Eldste begynner å bli mer selvstendig, men det er mye som skjer, det er frakting hit og dit, h*n trenger en tilstedeværende barn som bryr seg og prater med han, sjekke leksene osv. 

Idag var jeg fysisk skjelven da jeg dro på jobb. Sov 20 min ekstra fordi jeg var helt utslitt etter å ha sittet med vurdeirngsarbeid til midnatt igår. Mannen min glemte å vekke meg på nytt. Har nok skrudd av vekkerklokken. Ble spist opp av barna som trengte ditt og datt idag, votter vi ikke fant, et støvlepar som var ryddet bort på feil sted (takk, kjære), sure miner fordi et av barna ikke fikk sitte mer med iPad... først når barna var kjørt til skole og bhg av mannen min, fikk jeg gått i dusjen. Og 20 min mindre er helt avgjørende når man har dårlig tid. Kom meg gjennom jobbdagen, men hadde vondt i brystet pga stress.

Det var ikke slik ifjor. Hadde ca samme stillingsprosent. Men kombinasjonen av oppgaver/fag/klasser/trinn/timeplan er nok ugunstig dette året. Jobber mye mer enn jeg skal. 

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

Jeg jobbet bare to år i yrket etter jeg var ferdig utdannet lektor. Sto på fra morgen til kveld, slik som deg, og jeg har «bare» ett barn. Fikk ingen egentid til meg selv. Kjentes ikke ut som om det var verdt det, selv om jeg elsket å være i klasserommet med elevene. Men som du nevner, så innebærer jobben fryktelig mye annet enn å kun undervise.

Jeg fikk meg jobb i administrasjonen ved en annen skole. Har fått et helt nytt liv. Er en hektisk jobb, men kan ikke sammenlignes med læreryrket. Har fleksitid, og jeg får faktisk avspasert tiden jeg jobber inn. Alle feriene lærerne har skal jo liksom være avspasering, men feriene blir jo brukt til å ta igjen arbeid (utenom sommerferien hvor man faktisk har ferie). Jeg gikk til og med litt opp i lønn, men det er bare en bonus. Hadde vært villig til å gå ned i lønn for å slippe det stresset lærere lever under. 

Anonymkode: 4652d...49f

[AnonymBruker]

 Trenger en tilstedeværende MOR, skulle det stå.

•••

Når jeg leter etter jobber, finner jeg liksom ingen som passer til det jeg er god på. Det meste krever kompetanse og erfaring som jeg ikke har. Jeg vet jeg høres negativ ut nå... jeg som alltid har vært en liten gladlaks som liten... optimist... positiv... men jeg har hatt en skikkelig knekk etter alt som har skjedd, og selvbilde/selvfølelse har liksom smuldret opp. Er. Er sårbar. Dermed blir jeg mer sårbar i en evt ny jobb også.

TS

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet bare to år i yrket etter jeg var ferdig utdannet lektor. Sto på fra morgen til kveld, slik som deg, og jeg har «bare» ett barn. Fikk ingen egentid til meg selv. Kjentes ikke ut som om det var verdt det, selv om jeg elsket å være i klasserommet med elevene. Men som du nevner, så innebærer jobben fryktelig mye annet enn å kun undervise.

Jeg fikk meg jobb i administrasjonen ved en annen skole. Har fått et helt nytt liv. Er en hektisk jobb, men kan ikke sammenlignes med læreryrket. Har fleksitid, og jeg får faktisk avspasert tiden jeg jobber inn. Alle feriene lærerne har skal jo liksom være avspasering, men feriene blir jo brukt til å ta igjen arbeid (utenom sommerferien hvor man faktisk har ferie). Jeg gikk til og med litt opp i lønn, men det er bare en bonus. Hadde vært villig til å gå ned i lønn for å slippe det stresset lærere lever under. 

Anonymkode: 4652d...49f

Takk for innspill og for at du deler. Det hørtes ut som et klokt valg.

Kan jeg spørre hva stillingen din går ut på? Inspektør? 

Anonymkode: 39940...531

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier. På jobben min (sykehjem) jobber det en lærer som bare måtte ha pause fra læreryrket. Hun tok vakter til å begynne med men fikk så fast stilling som assistent. Hun har fått et nytt liv. Det er jo stell, pleie og slike ting, men samtidig mye roligere enn å være lærer. Mye mindre mas. Pluss hun slipper alt ansvaret, og kan bare komme og jobbe, være litt sosial med de gamle osv. Kunne dette være en midlertidig løsning for deg, til du får bygget opp selvfølelsen og troen på deg selv igjen? De trenger alle oppegående folk som finnes i helsevesenet så du hadde nok blitt tatt i mot med åpne armer.

Selv har jeg lyst til å ta PPU, men kommer aldri til å jobbe fullt som hverken sykepleier eller lærer, det er oppskriften på å bli utbrent.

Anonymkode: a457b...c9f