AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #1 Skrevet 11. desember 2019 Jeg har en sønn på 7 mnd som fra han var 6 uker har sovet svært lite på dagtid (sover ok på natt). Han er på ingen måte noen tålmodig baby! Han skal opp og se og noe må skje hele tiden. Maten kan ikke komme fort nok og han nærmest hopper i stolen. Mark i rompa som mamma sier.. og svært høylytt. Han krabbet da han var 5 mnd og reiser seg opp nå som han er 7 mnd. Han begynner fort og sutre, og hater å sitte på fanget. Jeg synes det er morsomt med litt liv og røre selv om det er slitsomt.. men nå har altså familie og venner begynt å kommentere. At han sikkert sover for lite, og at jeg må roe han ned. At han er krevende, stressa, urolig osv. Vi satt i middagsselskap og så sier svigermor "Ja .... er jo en veldig urolig baby" til de andre gjestene. Jeg får inntrykk av at folk mener jeg gjør noe galt som mor.. og begynner nå å lure på om babyen min er i overkant urolig og krevende. Jeg kjenner kommentarene gjør at jeg begynner å tvile på meg selv. Synes det er så sårt.. Noen som har vært gjennom det samme? Frykter at dette blir et skikkelig krevende barn og at jeg da senere vil få kommentarer på oppdragelsen min 😩 Anonymkode: 8959a...21a
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #2 Skrevet 11. desember 2019 Har opplevd det samme. Hun ble krevende i den forstand at hun tidlig begynte å klatre og løpe av gårde. Er nå en 100% normal, frisk og oppegående 8. klassing. Litt ivrig på å klatre i trær osv, men kan fint konsentrere seg om skolearbeid osv. Gode karakterer og alt det der. Drit i hva de andre sier. . 😘 Anonymkode: dfadd...1cc
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #3 Skrevet 11. desember 2019 Han har det nok bare litt travelt med å nyte verden og benytte seg av mulighetene. Det er svært godt mulig at dette barnet kommer til å fortsette i samme løypa senere, men du får trøste deg med at det mest sannsynlig er fordi han er en oppvakt og oppegående type. Barn er forskjellige. Omtrent alle jeg kjenner som har begynt å krabbe såpass tidlig har vært litt « propell» og de fleste av dem har vist seg å være litt smartere og bedre på problemløsninger enn de fleste andre. Dersom du senere ser at barnet blir litt overstimulert og utslitt av seg selv, så kan du stimulere til litt roligere aktiviteter innimellom, men ikke på dette stadiet. Anonymkode: d10b2...9ad
Blingblingtahei Skrevet 11. desember 2019 #4 Skrevet 11. desember 2019 Min er likedan, krabbet tidlig og gikk tidlig. Han klatret opp i sofaen før han var 7 mnd, idag klatrer han oppå bordet, skyver stolen sin rundt og klatrer oppi den for å nå tak i pepperkakene på kjøkkenbenken. Han er svært aktiv, blid, liker å få med seg alt, han er også smart og løsningsorientert, og en veldig trygg unge. Jeg tar ikke hans utforskertrang og energi som noe negativ ting, han er veldig viljesterk og kommer til å oppnå det han vil her i livet. Man må sette tydelige grenser for slike barn, jeg prøver å ikke si altfor mye nei og la han utforske men ting som er direkte farlig må man selvsagt være tydelig på ikke er lov. Og han er en snik så han må passes på hele tiden. Selvfølgelig slitsomt men enkelte egenskaper som kan utvikles og hjelpe han videre i livet 😊 Fortell de som sier han er krevende og stresset at alle barn er forskjellige og at du er glad du har fått akkurat dette barnet. Du kan jo spørre de om de skulle ønske ungen var annerledes så skal du se de unnskylder seg fort og kanskje tenker seg om. Om de ikke gjør det så er det ingen mennesker jeg hadde ønsket i livet til mitt barn. Det kan være ødeleggende for selvtilliten til barn og stadig høre at det burde være annerledes. 5
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #5 Skrevet 11. desember 2019 Du gjør ingenting galt! Jeg ville bare sagt tilbake: han er en nysgjerrig, aktiv og blid gutt- akkurat sånn jeg håpte ❤️ Frekt sagt av din svigermoren og de andre som kommenterer. Anonymkode: 33f19...bb4 3
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #6 Skrevet 11. desember 2019 Takk for svar!❤ Jeg var selv veldig tidlig ute og "propellbaby".. så mamma har veldig forståelse. Jeg er høyt utdannet og alltid vært flink på skolen, så håpet er jo at han kanskje følger litt i mine fotspor. Jeg prøver å sette meg ned med han og lese bok og slikt, men som en av dere nevnte er det vanskelig å sette grenser for en på 7 mnd. Har selvfølgelig tenkt å sette grenser når han blir litt eldre 😊 Ja jeg må prøve å si at han er akkurat slik han skal være. Jeg ville jo ikke endret npe med han! ❤ men det er likevel så sårt.. og litt unødvendig å kommentere syns jeg. Til og med bestevenninnen min (som er gravid med ei jente nå) kommenterte at hun håpet hennes ikke ble så krevende. Lov å tenke det.. unødvendig å si det 😣 Anonymkode: 8959a...21a 4
Sialove Skrevet 11. desember 2019 #8 Skrevet 11. desember 2019 .. i ditt stille sinn så får du håpe hun venninnen din får kollikbaby, så får du si til henne at din aldri gråt så mye og hun gjør noe galt, så kan hun få kjenne på den sårheten selv. 3
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #9 Skrevet 11. desember 2019 Han er bare syv måneder, så det er faktisk grenser for hvor mye "galt" dere kan ha gjort. Det er ikke så mye barneoppdragelse som skal til enda, det kommer senere (snart). Jeg ville sagt ifra på en tydelig, men høflig, måte, HVER gang slike kommentarer kom. Være gjerne dønn ærlig. Si at du elsker ham akkurat som han er, at dere nyter permisjonstiden sammen, og at det er veldig sårt for deg når folk kritiserer ham på denne måten. Si at dere har et godt samspill og at han bare er syv måneder. Ikke svar frekt eller spydig, men vær ærlig om følelsene dine. Hvis du har normale mennesker rundt deg, vil de gi deg masse ros, støtte, klemmer og oppmuntrende ord heretter. Anonymkode: 46e78...3dc
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #10 Skrevet 11. desember 2019 Kjenner to tilfeller i nær familie med slike barn. Det ene var slik fordi det er overtrøtt, som også er grunnen til at hen ikke sover godt om dagen. Foreldre så alt for sent at barnet må legges. Bedret seg når barnet var gammelt nok til å ikke ha dagdupp. Da var det kun på kvelden om hen ble lagt for sent. Annet barn var slik. Foreldrene der er veldig på, og ungen har heller aldri fått ligge litt og pludre, men det trenger ikke ha en sammenheng. Er spinnvill 1. Klassing enda, og alle venter på at skolen skal være løsningen som får roet hen ned. Anonymkode: 1bfb1...215 1
SmithID Skrevet 11. desember 2019 #11 Skrevet 11. desember 2019 For noen tankeløse idioter! Babyen din er perfekt. Punktum. Vi fikk også vår del unødvendige kommentarer av familien. Blir selvsagt såret i begynnelsen, men mest irritert etterkvart! Alle babyer er krevende i en eller annen form. De som påstår noe annet lyver.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #12 Skrevet 11. desember 2019 Jeg kjente litt på dette selv, første min var rolig og satt pladask på rumpa hele tiden. Ti år senere fikk jeg nestemann, som ikke kom seg fort nok frem og opp, og var i farta HELE TIDEN. Jeg trøster meg selv, og svarer til andre, at det må da være mye bedre med en unge som vil være aktiv, enn en unge man må true til å røre på seg. Og det kan jeg si ganske sikkert, for jeg har en av hver! Min eldste er en lat tenåring, som helst bare vil sitte inne på mobilen/pc. I alle år har det vært en kamp for å gå ut og leke, fritidsaktiviteter (vil ikke), gym etc. Alltid har det bekymret meg hvor lite aktiv førstemann er. Så nå, nå skal jeg nyte jeg, at jeg har en aktiv unge som vil røre seg hele tiden! Og jeg skal gi blaffen i alle de som kommenterer det negativt, for det finnes da ikke noe annet enn positivt med det! (Joda, men det er mellom meg, far og barnet, ikke noe andre har noe med). Anonymkode: fe1e8...efd
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #13 Skrevet 11. desember 2019 Har også ei hvor det ALDRI sittes stille. Første steg da hun var 8 mnd, løp da hun var 10 mnd og klatret opp på kjøkkenbenken ved hjelp av skuffene da hun var året. Også veldig viljesterk og kan få små hissige utbrudd om ting ikke skjer fort nok eller vi ikke forstår hva hun vil. Ble bedre da hun begynte i bhg og ikke kjedet seg så mye (begrenset hva man kan finne på hjemme), var veldig lurt med tidlig bhg for henne (og også for oss voksne ). Neste gang du får en kritisk kommentar, type "han er så urolig", så smiler du og sier "Ja, han er så nysgjerrig av seg, skikkelig artig!" Kill them with kindness Anonymkode: 0aa0f...3bb
Hactar Skrevet 11. desember 2019 #14 Skrevet 11. desember 2019 Det er jo ikke så mye du får gjort for å roe ned et så ungt barn uansett. Du kan passe på at han ikke blir opplagt overstimulert og legge til rette for søvn, men du kan ikke få han til å sitte stille eller sove om han ikke vil. Hvis han til og med slekter på deg (som har klart deg bra), tenker jeg dette ikke er noe å problematisere. Gled deg over at han sover om natten, og legg til rette så du er mest mulig opplagt til å henge med og kose deg med ham akkurat som han er på dagtid. Og lukk ørene for råd om å roe ungen ned.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #15 Skrevet 11. desember 2019 Takk igjen for svar! Han sover lite på dagtid uansett hva vi gjør. Og tro meg, etter så mange måneder har vi prøvd det meste! Kort tid mellom, lang tid mellom, trille, slyngevugge, bæresele, amme i søvn, samsove på dag.. ingenting hjelper. Sover 30-60 min og er så lys våken og umulig å få til å sove igjen på 2-3 timer. Sover som regel 12-13 timer på natt med 2-3 korte oppvåkninger. Så tror bare det er sånn han er. Han virker ikke overtrøtt heller. Har sett han sliten og overtrøtt og da er det mye gråt. Han gråter ikke mye, bare sutrer når det ikke skjer noe 😅 Jeg elsker selv å være ute å sparke ball, klatre i trær osv og kjenner jeg gleder meg over at han nok blir en unge som liker å røre på seg. Så jeg skal prøve å stenge ute kommentarene og bare svare med et smil. Anonymkode: 8959a...21a
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #16 Skrevet 11. desember 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk igjen for svar! Han sover lite på dagtid uansett hva vi gjør. Og tro meg, etter så mange måneder har vi prøvd det meste! Kort tid mellom, lang tid mellom, trille, slyngevugge, bæresele, amme i søvn, samsove på dag.. ingenting hjelper. Sover 30-60 min og er så lys våken og umulig å få til å sove igjen på 2-3 timer. Sover som regel 12-13 timer på natt med 2-3 korte oppvåkninger. Så tror bare det er sånn han er. Han virker ikke overtrøtt heller. Har sett han sliten og overtrøtt og da er det mye gråt. Han gråter ikke mye, bare sutrer når det ikke skjer noe 😅 Jeg elsker selv å være ute å sparke ball, klatre i trær osv og kjenner jeg gleder meg over at han nok blir en unge som liker å røre på seg. Så jeg skal prøve å stenge ute kommentarene og bare svare med et smil. Anonymkode: 8959a...21a Nettopp! Når de sitter der og er frustrerte over åtte-niåringene sine som ikke vil ut og leke mer, så kan vi smile overbærende og tenke at jaggu er det godt med unger som har maur i rumpa og VIL selv Anonymkode: fe1e8...efd
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #17 Skrevet 11. desember 2019 Hvis han sover 12–13 om natten, så (a) er dere kjempeheldige og (b) får han dekket søvnbehovet sitt der. Jeg ville ikke stresset med det. ❤️ Anonymkode: 46e78...3dc 1
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2019 #18 Skrevet 11. desember 2019 Gutten din høres ut som jenta mi. Svigers synes det er herlig at hun har så mye energi. Svigerfar kjenner seg nok igjen, han må alltid gjøre et eller annet. Foreldrene mine derimot ser ikke helt det morsomme/ herlige med det. De kaller det «en fase», til tross for at hun nå er like gammel som din. Kommer mye an på øyet som ser..! Jeg er i likhet med deg glad for at hun liker å få brukt seg. Det tror jeg bare er en fordel 😊 Anonymkode: 2fa78...b31
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå