Mistet alle etnisk norske vennene

[AnonymBruker]

Mistet alle de etnisk norske vennene mine. 
Hadde som barn og ung en gol del, alt fra 5/6 til 2 bestevenniner...i dag har jeg 0. 
 

er for all del ikke venneløs. Har mange venner med innvandrer bakgrunn som meg selv. Hyggelig det og. Men i det siste har jeg tenkt på hvor stusselig dt er å aldri snakke eller bruke norsk utenom jobben....må jo skrive på KG for å ikke miste kommunikasjonsevnen...

 

noen som har opplevd de samme?

Anonymkode: 11b2e...8bd

[Cinnamondiva]

Vel, du kan sende meg en pm så kan vi bli kjent😊

[AnonymBruker]

Du kan jo snakke Norsk med vennene dine som har innvandrerbakgrunn?, hvis de har vel gått på norskkurs og lært seg språket så er det jo bare å insistere på å snakke Norsk.

Anonymkode: 34da5...913

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo snakke Norsk med vennene dine som har innvandrerbakgrunn?, hvis de har vel gått på norskkurs og lært seg språket så er det jo bare å insistere på å snakke Norsk.

Anonymkode: 34da5...913

Det er litt vanskelig. De fleste bruker engelsk i jobben sin. Og de som har tatt norsk kurs snakker ikke bra nok til å holde en interessant samtale. Jeg må forklare hva ulike begreper som «ute i gokk» og «arrogant « etc betyr......ender med å måtte forklare alt og ingen ting...

Mesteparten av kommunikasjonen går på morsmål eller engelsk. Når vi er en større gjeng med flere som kan norsk må vi allikevel snakke engelsk for at alle skal få med seg ting.

Anonymkode: 11b2e...8bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde to-tre nære venninner på videregående med innvandrerbakgrunn. De vennskapene har ebbet ut nå. Det er synd at det er blitt slik, men det står ikke bare på meg.

Jeg ser veldig ofte at de har valgt seg vennekretser med andre innvandrerjenter. En venninne av meg (opprinnelig fra Iran) studerte utenlands i København i flere år. Da jeg dro for å besøke henne og vi skulle spise middag med hennes nye venninner, merket jeg at alle sammen hadde et annet opphav en dansk. Libanon, Tunis, Egypt og Etiopia. Det er jo greit i seg selv, men det påvirket samtalene rundt bordet. Temaene gikk veldig ofte i hvordan familiene deres reagerte på hvem de datet, hva de syntes om at de hadde flyttet til byen, til og med helt praktiske ting som hva slags hårfjerning som fungerte best på strie og mørke hår...Hvis ikke det, så gikk det på diskriminering, og hvor fiendtlig danskene visstnok var mot dem. Jeg ble bare sittende på sidelinjen.

Dette har forsterket seg som voksne, og jeg ser at de finner seg andre innvandrerjenter der de jobber og der de bor. Jeg forstår at de føler de kanskje har mer felles med dem, men da blir jo "offeret" at de ikke får tilsvarende norske venninner. Flere av de jeg kjenner er også ganske politisk engasjert, og det går mye i innvandrernes "sak", som jeg ofte synes har et litt for sterkt offerelement.

Jeg skulle gjerne beholdt venninnene jeg hadde, men jeg ser at de har beveget seg mer og mer vekk, og trekker mot sine egne.

Anonymkode: cd543...bfa

[Horten Market]

Årsaken til dette er at dere ikke har latt dere integrere. I lengden er det slitsomt å måtte tilpasse seg fremmede i sitt eget land. Tenkt deg å ha gjester i hjemmet ditt. Det er veldig hyggelig, men du kan ikke være helt deg selv før de har gått.

Endret 11. desember 2019 av Horten Market

[AnonymBruker]

Jeg har bodde mange år i utlandet nå, men har innsett at her jeg bor har jeg mest venner som ikke er etnisk innfødte. Før hadde jeg flere bekjente/venner som var innfødt, men dette er vennskap som har rent litt ut i sanden etterhvert. Mye pga forventninger om at jeg bør utslette min egen etniske bakgrunn og bli som dem, men det kan jeg jo ikke. Jeg har ikke vokst opp her, jeg har andre vaner, verdier, kulturelle knagger..Jeg har et norskt tankesett, jeg oppdrar barna ut fra norske vaner etc.   Med andre utenlandske finner jeg mer frihet til å være meg selv og ikke være så himla korrekt hele tiden. 

Anonymkode: d4368...9ab

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Horten Market skrev:

Årsaken til dette er at dere ikke har latt dere integrere. I lengden er det slitsomt å måtte tilpasse seg fremmede i sitt eget land. Tenkt deg å ha gjester i hjemmet ditt. Det er veldig hyggelig, men du kan ikke være helt deg selv før de har gått.

Jeg tolket ikke ts sitt innlegg som om hun ikke var integrert. Dessuten så er det heldigvis ikke alle som tenker som deg, så vi er mange som kan ha venner fra andre land og kulturer uten at vi blir helt rare og ute av stand til å oppføre oss normalt rundt dem.

Anonymkode: 8a4e6...799

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bodde mange år i utlandet nå, men har innsett at her jeg bor har jeg mest venner som ikke er etnisk innfødte. Før hadde jeg flere bekjente/venner som var innfødt, men dette er vennskap som har rent litt ut i sanden etterhvert. Mye pga forventninger om at jeg bør utslette min egen etniske bakgrunn og bli som dem, men det kan jeg jo ikke. Jeg har ikke vokst opp her, jeg har andre vaner, verdier, kulturelle knagger..Jeg har et norskt tankesett, jeg oppdrar barna ut fra norske vaner etc.   Med andre utenlandske finner jeg mer frihet til å være meg selv og ikke være så himla korrekt hele tiden. 

Anonymkode: d4368...9ab

Nettopp.

Å leve etter Norsk Standard er ikke lett.

Anonymkode: d15f0...343

[Horten Market]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten så er det heldigvis ikke alle som tenker som deg, så vi er mange som kan ha venner fra andre land og kulturer uten at vi blir helt rare og ute av stand til å oppføre oss normalt rundt dem.

Anonymkode: 8a4e6...799

Det streifet deg ikke at det er de fremmede som kanskje forlanger at du ikke oppfører deg normalt rundt dem? Normalt som i normal, norsk/vestlig adferd. Jeg tror du skal sette deg litt inn i hva som har blitt hverdagen for mange etnisk/kulturelt norske etter hvert, før du ytrer deg videre. For eksempel dagens kronikk på NRK: Grensene for hva som anses som normal adferd i et klasserom har endra seg dramatisk de siste åra.

[Gjest Fiznik]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet alle de etnisk norske vennene mine. 
Hadde som barn og ung en gol del, alt fra 5/6 til 2 bestevenniner...i dag har jeg 0. 
 

er for all del ikke venneløs. Har mange venner med innvandrer bakgrunn som meg selv. Hyggelig det og. Men i det siste har jeg tenkt på hvor stusselig dt er å aldri snakke eller bruke norsk utenom jobben....må jo skrive på KG for å ikke miste kommunikasjonsevnen...

 

noen som har opplevd de samme?

Anonymkode: 11b2e...8bd

Det er et subtilt ikke bevisst valg man tar, jeg har det motsatte tilfelle av ditt problem. at jeg mistet absolutt alle barndoms venner som ikke er etnisk norske bortsett fra 1-2 med opphav fra balkan. I sommer spiste jeg middag med min kusine, hun er i ferd med å gjennomgå den prosessen du har fullført. Hun har vært noen år i London nå, å etter et par år i utlandet siterer hun Malcom X og snakker om vårt folks undertrykkelse. Klarer personlig ikke helt å tilrettelegge meg samme bølgelengde, ganske stort sprang fra en jente som var tilfreds på Møre i oppveksten.  Jo eldre jeg har blitt jo mer pragmatisk har jeg blitt når det kommer til mitt varierte opphav, motsatt tilfelle for min kusine. Hun søker noe, men vet ikke helt hva det er ennå.

Endret 11. desember 2019 av Fiznik

[Gjest Fiznik]

39 minutter siden, Horten Market skrev:

Det streifet deg ikke at det er de fremmede som kanskje forlanger at du ikke oppfører deg normalt rundt dem? Normalt som i normal, norsk/vestlig adferd. Jeg tror du skal sette deg litt inn i hva som har blitt hverdagen for mange etnisk/kulturelt norske etter hvert, før du ytrer deg videre. For eksempel dagens kronikk på NRK: Grensene for hva som anses som normal adferd i et klasserom har endra seg dramatisk de siste åra.

Du ser det kun fra den ene siden. Jeg og min familie er nesten mer assimilert en integrert. Noe jeg mener er et resultat av oppvekst i distriktene. Men det er ikke før vi ble eksponert til stor-familien, med oppvekst i andre vestlig land. At vi så hvor mye av vår etniske identitet hadde blitt forsømt. For noen, så er det problematisk å måte gi avkall en slik tilhørighet. For meg så er det rasjonelt valg, for å  kunne konstruere  det mest effektive optimalisere nettverket for arbeidsmarkedet. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde to-tre nære venninner på videregående med innvandrerbakgrunn. De vennskapene har ebbet ut nå. Det er synd at det er blitt slik, men det står ikke bare på meg.

Jeg ser veldig ofte at de har valgt seg vennekretser med andre innvandrerjenter. En venninne av meg (opprinnelig fra Iran) studerte utenlands i København i flere år. Da jeg dro for å besøke henne og vi skulle spise middag med hennes nye venninner, merket jeg at alle sammen hadde et annet opphav en dansk. Libanon, Tunis, Egypt og Etiopia. Det er jo greit i seg selv, men det påvirket samtalene rundt bordet. Temaene gikk veldig ofte i hvordan familiene deres reagerte på hvem de datet, hva de syntes om at de hadde flyttet til byen, til og med helt praktiske ting som hva slags hårfjerning som fungerte best på strie og mørke hår...Hvis ikke det, så gikk det på diskriminering, og hvor fiendtlig danskene visstnok var mot dem. Jeg ble bare sittende på sidelinjen.

Dette har forsterket seg som voksne, og jeg ser at de finner seg andre innvandrerjenter der de jobber og der de bor. Jeg forstår at de føler de kanskje har mer felles med dem, men da blir jo "offeret" at de ikke får tilsvarende norske venninner. Flere av de jeg kjenner er også ganske politisk engasjert, og det går mye i innvandrernes "sak", som jeg ofte synes har et litt for sterkt offerelement.

Jeg skulle gjerne beholdt venninnene jeg hadde, men jeg ser at de har beveget seg mer og mer vekk, og trekker mot sine egne.

Anonymkode: cd543...bfa

Jeg kjenner meg godt igjen på den andre siden. Det er ubevisste valg. De jentene har aldri forsndret seg. Det er en kultur de har hatt som de muligens ikke har turt å snakke høyt om før de møtte likesinnede. Jeg kunne aldri være helt ærlig med norske venniner fordi de syntes det lille jeg fortalte om ting som har skjedd og mine synspkt er galskap. Jeg turte ikke «være meg selv» før jeg møtte på flere av de fra samme kultur. Men etter at jeg begynte å si hva jeg faktisk mener så gikk vennskap rett vest.  Jeg blir litt for norsk for de fra hjemlandet og litt for annerledes for norske. Så kan nesteb kun omgås med de som er oppvokst i norge men med bakgrunn fra samme kontinent...de få gangene jeg har vært på fest med gamle skolevenner havner jeg på sidelinjen også. Skjønner ikke humoren og heller ikke det de snakker om..elle er direkte uenig men forblir stille..

Anonymkode: 11b2e...8bd

[_popcorn_]

Ryddet for nedsettende innlegg og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

På 11.12.2019 den 16.40, Horten Market skrev:

Årsaken til dette er at dere ikke har latt dere integrere. I lengden er det slitsomt å måtte tilpasse seg fremmede i sitt eget land. Tenkt deg å ha gjester i hjemmet ditt. Det er veldig hyggelig, men du kan ikke være helt deg selv før de har gått.

Så utrolig frekt og lite gjennomtenkt kommentar. 

Anonymkode: 3d1f1...ee5