AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #1 Skrevet 10. desember 2019 Venninner er kjempekos når det fungerer, men svært kjipt når det IKKE fungerer og alle er så sinnsykt opptatte. Jeg savner å ha en venn jeg kan ta en kaffe med eller møtes spontant. Er det noen her som lever rike liv uten? Blir man sett ned på av samfunnet uten venner? Anonymkode: a48df...964 2
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #2 Skrevet 10. desember 2019 Hvis det plager deg, blir du sett ned på. Hvis det er eget valg , ikke. Utstråling er nøkkelord. Anonymkode: d76e3...598 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #3 Skrevet 10. desember 2019 Lever ikke noe godt liv uten venner. 😢 Anonymkode: fc668...cbf 7
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #4 Skrevet 10. desember 2019 Nei lever ikke et godt liv uten venner 👎😭 forferdelig lei meg fordi jeg ikke har venner. Anonymkode: 44f75...c03 6
Viviann Skrevet 10. desember 2019 #5 Skrevet 10. desember 2019 Jeg lever ikke ett rikt liv uten venner. 😢 Savner venner og er lei meg siden ingen liker meg 😢 5
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #6 Skrevet 10. desember 2019 Iblandt savner jeg venner, men helt ærlig så klarer jeg meg fint uten. Du lærer deg å leve uten. Jeg har ikke hatt venner på flere år , og de siste par årene har jeg kun hatt telefonkontakt med mor og søster på andre siden av landet som sosial kontakt med andre ( bortsett fra besøk til nærbutikken og sånt selvfølgelig ). Det har gått helt fint fordi det er det som er blitt normalen min. Jeg hadde nok slitt mer med å tilpasse meg en slik hverdag hvis jeg hadde hatt mye venner i oppveksten, me jeg var mye alene da også så det å være alene er blitt meg. Anonymkode: 32d8f...5f7 2
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #7 Skrevet 10. desember 2019 På en måte lever jeg et rikt liv uten venner. Jeg trives alene og fyller tiden min med ting jeg liker. Men jeg er ofte deprimert og da er det vanskelig å vedlikeholde relasjoner så da har det liksom bare blitt slik at jeg ikke tør prøve å få venner. Jeg liker heller ikke det å omgåes folk jeg ikke kjenner veldig godt så det er litt vanskelig å få nye venner. Tror ikke depresjon kommer av mangel på venner, men det kan jo lett bli et negativt hjul det der. Ofte virker det meningsløst og tungt å gjøre ting alene og da blir jeg tiltaksløs. Anonymkode: 0cc61...8c1 5
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #8 Skrevet 10. desember 2019 Vil ikke si jeg har det supert uten gode venner, men samtidig så er jeg veldig selektiv når det kommer til nettopp vennskap. Jeg har opplevd så mange ganger at mennesker som skal være gode venner gjør vonde ting mot meg, viser seg å ikke være en å stole på, eller rett og slett er dårlige mennesker. Er nå i midten av 20 årene og en skulle tro at når man bikker 25 så slutter de fleste med barnsligheter som å baksnakke, ditche, være uærlige, gjøre dumme ting osv, men nei. Jeg har ingen jeg kan spontant spørre om å ta en kaffe med, dra på kino, gå en tur med, eller bare dele tunge perioder med. Dette tærer veldig på meg for jeg har selv valgt bort et par venner i livet mitt som har vært bra mennesker en gang, men som har bevist seg å være giftige etter hvert som vi alle ble eldre. Samtidig mener jeg å ha valgt riktig, jeg vil heller ha et par venner som ikke er så nære, enn å beholde venner som jeg har hatt hele livet som viser seg å være giftige og drar meg ned. Anonymkode: 853c0...f91 2
Gjest Lasox Skrevet 10. desember 2019 #9 Skrevet 10. desember 2019 Selvfølgelig ikke? Har nå noen få nettvenner vil jeg nå hevde, men kun et tre IRL venner og to av dem bor så langt unna. Så de også blir jo indirekte nettvenner siden vi ser hverandre så ekstremt sjeldent. Men, opplever det å få tak i flere IRL venner som håpløst da alle er så "lukket" i byen. Man blir gjerne mer som bekjent og "kollega". Ingen man kan ta en kjapp telefon til for å kunne treffes. Føler jeg ihvertfall.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #10 Skrevet 10. desember 2019 Vet ikke helt hva jeg skal svare på det.. Det er ufattelig ensomt. Spesielt når jeg ikke verken har samboer eller noe dyr. Jeg sitter mutters aleine hver eneste kveld. Anonymkode: 4bea4...77e 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #11 Skrevet 10. desember 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet ikke helt hva jeg skal svare på det.. Det er ufattelig ensomt. Spesielt når jeg ikke verken har samboer eller noe dyr. Jeg sitter mutters aleine hver eneste kveld. Anonymkode: 4bea4...77e Klem til deg💞 har kjæreste som reiser mye ifb med jobb, så helt ensom er jeg ikke, når han er hjemme. I tillegg er jeg mamma og finner på ting med de i ukene jeg har dem, men savner voksenkontakt i tillegg. Kanskje du kan få deg et kjæledyr? Anonymkode: a48df...964
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #12 Skrevet 10. desember 2019 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vil ikke si jeg har det supert uten gode venner, men samtidig så er jeg veldig selektiv når det kommer til nettopp vennskap. Jeg har opplevd så mange ganger at mennesker som skal være gode venner gjør vonde ting mot meg, viser seg å ikke være en å stole på, eller rett og slett er dårlige mennesker. Er nå i midten av 20 årene og en skulle tro at når man bikker 25 så slutter de fleste med barnsligheter som å baksnakke, ditche, være uærlige, gjøre dumme ting osv, men nei. Jeg har ingen jeg kan spontant spørre om å ta en kaffe med, dra på kino, gå en tur med, eller bare dele tunge perioder med. Dette tærer veldig på meg for jeg har selv valgt bort et par venner i livet mitt som har vært bra mennesker en gang, men som har bevist seg å være giftige etter hvert som vi alle ble eldre. Samtidig mener jeg å ha valgt riktig, jeg vil heller ha et par venner som ikke er så nære, enn å beholde venner som jeg har hatt hele livet som viser seg å være giftige og drar meg ned. Anonymkode: 853c0...f91 Kjenner meg igjen i det du skriver! TS Anonymkode: a48df...964 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #13 Skrevet 10. desember 2019 Jeg har valgt bort omgang med venner. Har alltid hatt lett for å få venner og holde på venner, men som voksen er det så mye prating om tomt tøv at det ikke er verdt det. Da har jeg det gøyere på egenhånd. Etter 30 så er det å finne på noe med venner ensbetydende med å enten gå tur i raskt tempo eller sitte rundt et bord og snakke om barn, mann, været, at man ikke har tid til noe og om ting som ikke fungerer i verden. Anonymkode: 9cb97...5c7 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #14 Skrevet 10. desember 2019 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Iblandt savner jeg venner, men helt ærlig så klarer jeg meg fint uten. Du lærer deg å leve uten. Jeg har ikke hatt venner på flere år , og de siste par årene har jeg kun hatt telefonkontakt med mor og søster på andre siden av landet som sosial kontakt med andre ( bortsett fra besøk til nærbutikken og sånt selvfølgelig ). Det har gått helt fint fordi det er det som er blitt normalen min. Jeg hadde nok slitt mer med å tilpasse meg en slik hverdag hvis jeg hadde hatt mye venner i oppveksten, me jeg var mye alene da også så det å være alene er blitt meg. Anonymkode: 32d8f...5f7 Men trives du greit med det? Jeg ringer ofte foreldrene mine, søsteren min og skriver med tidligere studievenner på messenger Så har jeg jo en kjæreste, og han er såklart min venn. Men er fryktelig å tenke på at om det blir slutt en dag, så står jeg på "bar bakke" og har ingen å omgåes med i det daglige. Han hinter liksom til at han innimellom vil ha alenetid, og jeg ønsker selvsagt flere å kunne finne på ting med. Jeg TROR ikke jeg er en fæl person siden kjæresten min synes jeg er morsom og snill, og barna mine synes jeg er en morsom og leken mamma. Har jo gode egenskaper, men lett at selvbildet får en knekk når mange er travelt opptatt. Skulle ønske jeg fant noe meningsfylt å drive på med i det minste..prøvde heyvina app, men der slutter folk å svare. Anonymkode: a48df...964
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #15 Skrevet 10. desember 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har valgt bort omgang med venner. Har alltid hatt lett for å få venner og holde på venner, men som voksen er det så mye prating om tomt tøv at det ikke er verdt det. Da har jeg det gøyere på egenhånd. Etter 30 så er det å finne på noe med venner ensbetydende med å enten gå tur i raskt tempo eller sitte rundt et bord og snakke om barn, mann, været, at man ikke har tid til noe og om ting som ikke fungerer i verden. Anonymkode: 9cb97...5c7 Hva gjør du alene som du synes er gøy? Tar gjerne imot tips❤️ Anonymkode: a48df...964
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #16 Skrevet 10. desember 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Men trives du greit med det? Jeg ringer ofte foreldrene mine, søsteren min og skriver med tidligere studievenner på messenger Så har jeg jo en kjæreste, og han er såklart min venn. Men er fryktelig å tenke på at om det blir slutt en dag, så står jeg på "bar bakke" og har ingen å omgåes med i det daglige. Han hinter liksom til at han innimellom vil ha alenetid, og jeg ønsker selvsagt flere å kunne finne på ting med. Jeg TROR ikke jeg er en fæl person siden kjæresten min synes jeg er morsom og snill, og barna mine synes jeg er en morsom og leken mamma. Har jo gode egenskaper, men lett at selvbildet får en knekk når mange er travelt opptatt. Skulle ønske jeg fant noe meningsfylt å drive på med i det minste..prøvde heyvina app, men der slutter folk å svare. Anonymkode: a48df...964 Både ja og nei. Pga psykisk sykdom så er jeg veldig uforutsigbar og må ha mye alenetid, noe som gjør at vennskap med meg nok ikke alltid blir like mye gi og ta. Jeg prøvde så godt jeg kan, men kan bli helt utslitt av å skulle delta like mye sosialt som det andre forventer at jeg gjør ( videregående holdt på å ta knekken på meg, og der hadde jeg bare 2 venner ). Før gråt jeg mye, og av og til fremdeles så legger ensomheten seg som en klam klo rundt hjertet og holder meg våken om natten mens tårene triller. Det er egentlig verst når andre skal påpeke ensomheten min hvis du skjønner? Min mor skal hele tiden sukke oppgitt over telefon hvor trist det er at jeg ikke har venner, og at hun skulle ønske jeg hadde noen å være sammen med. Det er ganske skamfullt når man nærmer seg 30 å høre sånt fra si egen mor. Får litt barneskolevibber av det, og det ender opp med at jeg også droppe å kontakte henne over tid pga skamfølelsen. Nå ble jeg nylig ufør også, og det har på en måte virkelig satt spikeren i kista når det gjelder å komme seg ut og få nye vennskap. Anonymkode: 32d8f...5f7 5
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #17 Skrevet 10. desember 2019 Er dette et norsk fenomen ? Anonymkode: f4baf...a65
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #18 Skrevet 10. desember 2019 Å ikke ha venner ? Det er så mange isolerte og ensomme i Norge. Jobben betyr alt Anonymkode: f4baf...a65 2
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #19 Skrevet 10. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er dette et norsk fenomen ? Anonymkode: f4baf...a65 Hva faen skal det bety? Mange land som har mennesker uten venner. USA, England osv. Anonymkode: 841c2...497
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2019 #20 Skrevet 10. desember 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva faen skal det bety? Mange land som har mennesker uten venner. USA, England osv. Anonymkode: 841c2...497 På en måte lettere å være sosial sikkert i varme klima hvor man kan treffes ute året rundt ? sinna du Anonymkode: f4baf...a65 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå