ADHD som voksen

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er en tredve år gammal kvinne som trur jeg kanskje har ADHD

Har flere ganger opp igjennom oppveksten tenkt att noe ikke stemmer 100% i hodet, har også tidligere blitt hintet om at jeg burde utredes for ADHD, men det har liksom gått helt ok. Nå har jeg fått ny jobb som gjør ting mye vanskeligere, før var jobben min praktisk og veldig enkel og grei, men nå har jeg blitt lærer, så det begynner å vise seg å være ett problem. Kan jo hende jeg bare er veldig dårlig i jobben, men har fått masse tilbakemelding på att jeg er flink og elevene liker meg. 

Det jeg sliter mest med er oppmerksomheten, og det at det er mye "bråk" i hodet. Jeg kan ofte "våkne opp" fra en eller annen dagdrøm å innse at jeg bare har scrolle igjennom VG i en time, enn å faktisk jobbe.Jeg trudde først jeg var deprimert, stressa eller har angst, noe det selvfølgelig også kan være, men en vennine sente meg en lenke til en brosyre om adhd hos voksne kvinner, og etter å ha lest den, tatt noen sånne tester og lest litt mer om voksne kvinner som har fått sen diagnose, så stemte alt. Når jeg var liten så gjorde jeg ALDRI lekser, men greide meg helt ok, jeg var ikke dum, men bare gadd ikke å gjøre lekser. Selv når jeg ville jobbe med lekser ved senere studier så bare sperrer det, ett minutt sitter jeg å gjør matte og det andre minuttet så gjør jeg noe helt annet. Det er som om hjernen går på høygir, det er konstant bråk og konstant tanker. Har også en del dårlig samvittighet fordi jeg f.eks har problemer med å holde hus og hjem ryddig, eller bilen for den saks skyld. Kan utsette alt sånt i timesvis. Jeg er ikke rastløs i sånn måte att jeg må løpe i en time for å roe meg ned, trente mye før (hadde en periode hvor jeg var sykt fokusert på å bli verdensberømt crossfitter heh), men nå i det siste har det vært lite trening. Men jeg er rastløs, alltid fikle med noe i møter, veldig utolmodig. 

Når jeg var yngere, og en del nå å, så sleit jeg veldig med å være sjenert og ganske hårsår, kunne fly i flint for det minste ting, mye slossing. Hadde også ingen venner egentlig, men det tenker jeg ikke mye på nå, men sliter en del sosialt. Greier ikke helt å følge med.

Ja nei nå er jeg rastløs da så orker ikke skrive mer hehe. 

Uansett, noen kvinner som har blitt diagnosert som voksne? Hvordan var veien til å bli diagnosert? Leste att man må ha med seg noen som kjenner deg godt og noen som kjente deg som barn, å det vet jeg ikke om jeg er helt klar for. Gikk dere bare til fastlegen? Fastlegen min har forresten ventetid frem til juni, er jo dau før den tid heh.

På forhånd, takk! 

Anonymkode: ffbd2...897