Åssen opplevde du barnevernet?

[AnonymBruker]

Dere som fikk beholde ungen etter runde med bv. Åssen opplevde dere de? 
Jeg fikk uten problemer beholde barnet etter undersøkelse og familieveileder. Men husker en episode der jeg sa jeg savna den lille babyen min når hu var 1år. Da fikk jeg til svar at det er ikke noe dukke osv, og jeg så hvor fort ting kunne misforstås. Deres erfaringer? Noe dumt de har sagt til dere?

Anonymkode: 7462e...87c

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 9 måneder og er 18 år. Jeg fikk beskymringsmelding etter at jeg ikke var «trygg» nok  mor for helsesøster. Det skal sies at denne helsesøsteren er veldig streng! Gikk en runde med barnevernet og de fant ikke noe som var galt.  og de tok ikke ungen vekk i fra meg. Jeg fikk tilbud om hjelp til å bli mer sikker som mor blandt folk jeg ikke skjente, men takket fint nei da jeg ikke så behovet for det. DET ER LOV Å VÆRE USIKKER! dette er nytt for meg. Jeg gir barnet alt den trenger å mye mer. 

Neste Gang jeg  var på helsestasjonen fikk helsesøster vite at jeg hadde avslått hjelpen. 

hun spør meg om hva han får til å spise. Jeg ramset opp en hel haug. Så sa jeg til slutt «også banan, men han får dårlig ånde av det» dette sa jeg for å holde samtalen gående og for å være litt morsom. 

hun sendte da en NY beskymringsmelding på denne timen. På det grunnlaget at hun mente jeg ikke klarte å sette barnets behov forann mine egne. Hun skrev også at jeg sa at jeg ikke ga han banan. Noe som er helt feil. 

det har nå gått en uke, og jeg har fått vite at helsesøster og en som jobber i barnevernet er bestevenner. Noe som får meg til å tro at de har samarbeidet om dette.

 

Anonymkode: 66a59...33b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 9 måneder og er 18 år. Jeg fikk beskymringsmelding etter at jeg ikke var «trygg» nok  mor for helsesøster. Det skal sies at denne helsesøsteren er veldig streng! Gikk en runde med barnevernet og de fant ikke noe som var galt.  og de tok ikke ungen vekk i fra meg. Jeg fikk tilbud om hjelp til å bli mer sikker som mor blandt folk jeg ikke skjente, men takket fint nei da jeg ikke så behovet for det. DET ER LOV Å VÆRE USIKKER! dette er nytt for meg. Jeg gir barnet alt den trenger å mye mer. 

Neste Gang jeg  var på helsestasjonen fikk helsesøster vite at jeg hadde avslått hjelpen. 

hun spør meg om hva han får til å spise. Jeg ramset opp en hel haug. Så sa jeg til slutt «også banan, men han får dårlig ånde av det» dette sa jeg for å holde samtalen gående og for å være litt morsom. 

hun sendte da en NY beskymringsmelding på denne timen. På det grunnlaget at hun mente jeg ikke klarte å sette barnets behov forann mine egne. Hun skrev også at jeg sa at jeg ikke ga han banan. Noe som er helt feil. 

det har nå gått en uke, og jeg har fått vite at helsesøster og en som jobber i barnevernet er bestevenner. Noe som får meg til å tro at de har samarbeidet om dette.

 

Anonymkode: 66a59...33b

Snakk om å misbruke makten sin.

Anonymkode: 66a59...33b

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 9 måneder og er 18 år. Jeg fikk beskymringsmelding etter at jeg ikke var «trygg» nok  mor for helsesøster. Det skal sies at denne helsesøsteren er veldig streng! Gikk en runde med barnevernet og de fant ikke noe som var galt.  og de tok ikke ungen vekk i fra meg. Jeg fikk tilbud om hjelp til å bli mer sikker som mor blandt folk jeg ikke skjente, men takket fint nei da jeg ikke så behovet for det. DET ER LOV Å VÆRE USIKKER! dette er nytt for meg. Jeg gir barnet alt den trenger å mye mer. 

Neste Gang jeg  var på helsestasjonen fikk helsesøster vite at jeg hadde avslått hjelpen. 

hun spør meg om hva han får til å spise. Jeg ramset opp en hel haug. Så sa jeg til slutt «også banan, men han får dårlig ånde av det» dette sa jeg for å holde samtalen gående og for å være litt morsom. 

hun sendte da en NY beskymringsmelding på denne timen. På det grunnlaget at hun mente jeg ikke klarte å sette barnets behov forann mine egne. Hun skrev også at jeg sa at jeg ikke ga han banan. Noe som er helt feil. 

det har nå gått en uke, og jeg har fått vite at helsesøster og en som jobber i barnevernet er bestevenner. Noe som får meg til å tro at de har samarbeidet om dette.

 

Anonymkode: 66a59...33b

«..en som jobber i barnevernet er bestevenner». En eller hun som har saken din? En viss forskjell der. Du skriver de ikke delte helsesykepleiers bekymring, men nå er du bekymret for relasjonen til melder?

Hvorfor snakker du ikke med helsesykepleieren om bananmisforståelsen som gnager deg, og hvorfor ber du ikke om bytte av kontaktperson hvis du mener det du skriver?

Anonymkode: f6bfd...b3a

[AnonymBruker]

Hun som jobber med saken min.

har snakket med henne om dette og hun sendte den uten å samarbeide med meg. Har byttet kontaktperson og hun som jeg er hos nå sier hun ikke kan se hva som er galt.

så nå er det ny runde med barnevernet og jeg er på runde 1 igjen.

Anonymkode: 66a59...33b

[AnonymBruker]

Jeg har kun et møte med barnevernet, noe ble meld men dette gikk på far. Var i møte hvor de stilte også meg en hel masse sjokkerende spørsmål, som om ungen på 7 år var hjemme alene når jeg har nattevakt osv, selvfølgelig er han ikke det. Innser jo etterpå at det finnes unger som har det verre enn å være alene hjemme på natt men får meg var bare at de kunne tro noe sånt sjokkerende. De stilte ferdig spørsmålene og klappet sammen mappene sine og sa jeg kunne ta med barnet hjem etter en lang dag med avhør. Jeg brukte lang tid på å tilgi faren til barnet som har satt oss i en slik situasjon bare fordi han ikke tenker på hvordan ting kan fremstå utad. Det skal sies at vi begge var veldig unge foreldre. 

Barnevernet i seg selv var skummelt, men jeg var veldig sikker på at barnet har det bra og at jeg fulgte han opp som jeg skulle. Tror den sikkerheten kommer frem i samtale med de. 

Anonymkode: 04e70...2a3

[AnonymBruker]

"Dere som fikk beholde ungen". Høres ut som bv bare tar barn fra foreldrene, er ikke så enkelt🤦‍♀️ Tror utrolig mange har fått en bekymringsmelding, som ikke har vært særlig reell, og blitt ferdig etter det. Jeg har fryktelig dårlig selvtillit på alt jeg gjør, jeg sliter med å få meg jobb og føler meg noen ganger som en veldig dårlig og uerfaren mor, som har lite å gi. Men jeg elsker barnet mitt og gjør alt i beste mening, det er jeg hvertfall trygg på. Vi har hatt to runder med bv. Først pga en falsk bekymring på meg, anonymt, med helt horrible påstander, som var lett å avkrefte. Ett år senere, var det bekymring på far, fra skole. Jeg har slitt før møter, men synes jeg fremstår trygg, bestemt og ærlig på mine svakheter, og da kommer man langt. At man ikke lar seg herske over, men er bestemt over sitt eget barn. Får høre mye skrekkhistorier om bv, men det har heller gjort at jeg har mistet litt respekt for yrket deres, og ikke at de skremmer meg. Og det gjør meg mer selvsikker i møte med dem og.

Anonymkode: f1b81...e31

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd å bli misforstått, men da er det fint at man får lese referat fra møtet etter møtet, og rette opp i eventuelle påstander. Det er veldig viktig å følge opp, for skulle det bli en pågående sak, og det blir en tykk bunke med papirer, må du kunne stå for alt som står der.

Anonymkode: f1b81...e31

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

"Dere som fikk beholde ungen". Høres ut som bv bare tar barn fra foreldrene, er ikke så enkelt🤦‍♀️ Tror utrolig mange har fått en bekymringsmelding, som ikke har vært særlig reell, og blitt ferdig etter det. Jeg har fryktelig dårlig selvtillit på alt jeg gjør, jeg sliter med å få meg jobb og føler meg noen ganger som en veldig dårlig og uerfaren mor, som har lite å gi. Men jeg elsker barnet mitt og gjør alt i beste mening, det er jeg hvertfall trygg på. Vi har hatt to runder med bv. Først pga en falsk bekymring på meg, anonymt, med helt horrible påstander, som var lett å avkrefte. Ett år senere, var det bekymring på far, fra skole. Jeg har slitt før møter, men synes jeg fremstår trygg, bestemt og ærlig på mine svakheter, og da kommer man langt. At man ikke lar seg herske over, men er bestemt over sitt eget barn. Får høre mye skrekkhistorier om bv, men det har heller gjort at jeg har mistet litt respekt for yrket deres, og ikke at de skremmer meg. Og det gjør meg mer selvsikker i møte med dem og.

Anonymkode: f1b81...e31

Dere som fikk beholde ungen ja, er gjerne de som har mista som skriver høyest 😉

Anonymkode: 7462e...87c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som fikk beholde ungen ja, er gjerne de som har mista som skriver høyest 😉

Anonymkode: 7462e...87c

Skriver høyest...? 

Anonymkode: 11882...2f1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriver høyest...? 

Anonymkode: 11882...2f1

Roper høyest! 

Anonymkode: 7462e...87c

[AnonymBruker]

Det har gått helt fint. 

For tre år siden ble det sendt inn bekymringsmeldinger fra politiet og fra psykiatrisk sykehus på grunn av min psykiske tilstand (alvorlig depresjon og suicidal). Jeg var da innlagt og barna ivaretatt hos far. Før disse instansene sendte bekymringsmeldinger så vurderte jeg å kontakte BV selv for jeg var så sliten og dårlig. 

Det ble først samtaler med meg og samtaler med far. Deretter et hjemmebesøk for å se på samspillet mellom meg og barna og muligens meg og faren. 

De opplevde at samspillet var godt til tross for at jeg var så syk. Vi holdt kontakten en stund etter det så ble saken henlagt. 

Dessverre utviklet min egen sykdom seg så barna fortsatte å bo hos far. Jeg var for det meste innlagt på psykiatrisk, men når jeg var hjemme ble det flere selvmordsforsøk og så begynte jeg dessverre å ruse meg. Det utviklet seg til et tungt rusmisbruk. Så ille at jeg klarte til slutt ikke å nyktre opp i forkant av å dra til min mor på samvær så jeg så ikke barna på noen måneder (Jeg dro dit aldri rusa). 

Det kom jo derfor flere bekymringsmeldinger fra både politi og sykehus om min tilstand og hvilket miljø jeg oppholdt meg i. De henla det meste fordi barna hadde jeg jo frivillig flyttet til far for jeg var for syk og min mor som hadde de annen hver helg kunne bekrefte at jeg ikke kom til samvær rusa. Så det ble ikke satt i gang noen form for restriksjoner av barnevernet da jeg allerede kun var med barna sammen med mor og jeg dessuten ikke utsatte dem for rusen min. 

Så nådde jeg bunnen fullstendig september i fjor. Kroppen var helt nedbrutt av rusen, psyken var fullstendig ødelagt, hadde ikke sett ungene på 2-3 måneder. Og listen fortsatte. Jeg kom inn i et abstinenshelvete og det var siste dråpen som fikk meg til å søke hjelp etter 5 mnd med nesten konstant rusing. Ble akuttinnlagt igjen. Og da sendte de ny bekymringsmelding. Eller mer som en oppdatering. 

Jeg dro inn i rusbehandling og begynte å se barba hos min mor annen hver helg. Etter to måneder ringte barnevernet og ville ha et møte. De visste jeg var i behandling da det stod i bekymringsmelding at jeg hadde søkt meg inn i det. Vi snakket om hva som hadde vært, hvordan det var nå og hva jeg så for meg framover. De hadde vel også et møte med far. 

De konkluderte med at barna var godt ivaretatt og at jeg hadde såpass god selvinnsikt at de trengte ikke gjøre noen tiltak. At dette kunne vi ordne selv med hjelp av familievernkontoret. 

Noe vi gjorde. Så fra april i år begynte jeg å ha de noen timer alene uten at min mor eller stefar var tilstede og fra sommeren av begynte de å overnatte hos meg. 

Jeg er ferdig i rusbehandling og eneste grunn til at jeg tar rusprøver er fordi jeg vil ha lappen tilbake. Barnevernet har trukket seg helt ut (Noe jeg tryglet dem om å ikke gjøre grunnen konflikt med far, men ser ut som det har roet seg litt) for ca ett år siden og det er ikke noe ekstra oppfølging. 

Hvor fort jeg overtar mer samvær med barna er opp til meg og når jeg kjenner jeg klarer det. Dessverre vil det ta lang tid å få tilbake lappen og den er jeg avhengig av for å kunne ha de mer. Så i 1-2 år til blir jeg helgemamma, men jeg kan nok ha de mer i ferier og slikt etter hvert som jeg blir sterkere psykisk. Har ganske lav tåleevne over tid dessverre. 

Så det har vært min ferd med barnevernet. Ikke ett tilfelle av at de utøver unødvendig makt eller pirker på alt jeg sier eller betviler om jeg vet å gjøre det som er best for barna ut fra situasjonen. De har stolt på meg hele tiden. Men så har jeg vært samarbeidsvillig og i forkant av å se barnas behov også da. Dessverre var jeg ikke egnet til å ha noe med de å gjøre en periode. Det var vondt for oss alle, men jeg er glad jeg klarte å se det. Hvis ikke hadde vel BV måttet gått inn med mer tiltak. 

Anonymkode: 29085...a6d

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg svært kort kontakt med barnevernet. For her meldte far meg, og mente at jeg ikke kunne ta meg av barna med brukket ben. Yngste barnet var da 5 år. Så barnevernet bare ringte meg, og hadde en samtale, så henla de saken.

Anonymkode: e4558...313

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd å bli misforstått, men da er det fint at man får lese referat fra møtet etter møtet, og rette opp i eventuelle påstander. Det er veldig viktig å følge opp, for skulle det bli en pågående sak, og det blir en tykk bunke med papirer, må du kunne stå for alt som står der.

Anonymkode: f1b81...e31

Jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig å rette opp referater, selv om jeg kunne dokumentere at noe var feil. Jeg kunne skrive et vedlegg som ble lagt ved som et eget dokument, det var alt.  

Anonymkode: d35ef...6d0

[AnonymBruker]

Her var det mistanke om vold fra stefar (klype, dra hardt i armen og trusler om vold), var ikke noe problem med bv.
Ble en tur hos bv, en tur på politistasjonen, en tur hos bv. Ble svart på spm fra fra alle kanter og så spurte de om barna følte seg trygge nok til å dra hjem med mor og stefar. Ja sa de og så dro alle hjem som intet hadde skjedd.

barna er fortsatt hos mor og stefar som vanlig, saken er borte, stefar må delta på sinnemestringskurs.

Anonymkode: 30c38...346

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig å rette opp referater, selv om jeg kunne dokumentere at noe var feil. Jeg kunne skrive et vedlegg som ble lagt ved som et eget dokument, det var alt.  

Anonymkode: d35ef...6d0

Da har du jo fått sagt ditt, også blir det journalført. Så om du ikke har rettet opp i selve dokumentet, har du jo fått et eget dokument der det står hva du mener er feil.

Anonymkode: 11c72...0cd

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd å bli misforstått, men da er det fint at man får lese referat fra møtet etter møtet, og rette opp i eventuelle påstander. Det er veldig viktig å følge opp, for skulle det bli en pågående sak, og det blir en tykk bunke med papirer, må du kunne stå for alt som står der.

Anonymkode: f1b81...e31

Hadde de bare rettet feilene så...

Anonymkode: 73f63...5af