Rollen til steforeldre????

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan skal steforeldre behandler stebarna. Jeg vet at det ikke er noe fasit, men hvordan skal forholdet være.
er de med å oppdra barna hvis de er små? 

hva kan man forvente av dem. 
barna har begge forholdet i sitt liv, og de er jo tross alt de som oppdrar og bestemmer. Men hva er rollen til steforelderen da? 

må de elske barna til partneren hvis det skal være et forhold? Eller har de ingenting med det å gjøre. 
 

 

Anonymkode: b6a5d...d53

[AnonymBruker]

Hvorfor lurer du? 

Anonymkode: d5226...e11

[AnonymBruker]

Kommer an på en hel rekke med ting; barnas alder, hvor ofte har de samvær med far? Skal du bo med far? 

Anonymkode: 48508...c9c

[AnonymBruker]

Hva hadde du ønsket hvis du hadde en stemor? 

Jeg er stemor til to jenter. Fra dag en har jeg behandlet de som mine.  Med hu ene fikk jeg fort et tett forhold,  tok litt lenger tid med hu eldste. Jeg begynte ikke å sette grenser eller snakke til jentene hvis de gjorde noe gærnt med en gang.  Det gjorde faren dems. Etterhvert som vi alle ble tryggere på hverandre kunne jeg sette grenser og lage regler. Nå er jeg og kjæresten likestilte. Jentene kommer til meg hvis de trenger å prate eller noe annet de trenger hjelp til. På andre ting er faren den de henvender seg til. 

Er samkjørte med moren deres om regler. Har et fint samarbeid som fungerer for alle. Velger du å være sammen med en som har barn så får du velge barna å. De har ikke valgt å få deg inn i livet sitt. Da er det din oppgave å føle at barna ikke er i veien og er elsket. 

Anonymkode: ebec7...45a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hadde du ønsket hvis du hadde en stemor? 

Jeg er stemor til to jenter. Fra dag en har jeg behandlet de som mine.  Med hu ene fikk jeg fort et tett forhold,  tok litt lenger tid med hu eldste. Jeg begynte ikke å sette grenser eller snakke til jentene hvis de gjorde noe gærnt med en gang.  Det gjorde faren dems. Etterhvert som vi alle ble tryggere på hverandre kunne jeg sette grenser og lage regler. Nå er jeg og kjæresten likestilte. Jentene kommer til meg hvis de trenger å prate eller noe annet de trenger hjelp til. På andre ting er faren den de henvender seg til. 

Er samkjørte med moren deres om regler. Har et fint samarbeid som fungerer for alle. Velger du å være sammen med en som har barn så får du velge barna å. De har ikke valgt å få deg inn i livet sitt. Da er det din oppgave å føle at barna ikke er i veien og er elsket. 

Anonymkode: ebec7...45a

Åh, skulle ønske kjæresten til barnefar her var sånn som deg💕 

Alt det som denne stemoren sier er sånn som det burde være.

Anonymkode: 45994...73f

[skruf]

Eldste jenta vår har stemor og stefar, begge har vært en del av livet hennes siden hun var ganske lita (hverken eksen eller jeg har hatt hyppig bytte av steforeldre, vi møtte de vi fortsatt er gift med forholdsvis tidlig i livet til jentungen), hun er nå voksen og sier selv at hun er heldig som har fire foreldre som alle er like glade i henne 

Så, hos oss så har steforeldrene hatt en like stor rolle i livet hennes som vi foreldre har hatt. Vi har alle vært samkjørte om barneoppdragelsen, noe som også har vært viktig for småsøskena hennes. Det ville ikke fungert skulle vi f.eks hatt ett sett regler for eldste og ett sett regler for yngste. 

Det har også vært viktig at far og jeg har latt ektefellene våre slippe til og fått hatt en utøvende foreldrerolle både når det gjelder ros og ris. Vi har hele tiden inkludert partneren vår, f.eks deltatt på foreldremøter, fulgt henne til legen, vært med på sommershow, bakt kaker til avslutninger osv osv. Rett og slett i alt som skjer i livet til et barn. 

Stemor og stefar har også tatt med jenta på ferier og weekendturer uten far eller meg. F.eks hvis jeg har hatt jobb-påske (jobber turnus) så har mannen min tatt med både eldste og yngste på hyttetur med familien sin. Eller han har tatt med begge jentene på helgetur sånn at jeg fikk ei «fri»helg. Stemor har flere ganger reist på storbyferie med eldstejenta, uten sin biologiske datter. 

Da vi kjøpte hus så valgte vi å kjøpe hus i nærheten av far og stemor sånn at det skulle være enklere for jenta, at hun kunne gå mellom hjemmene sine. Vi har hatt 50/50 og annenhver høytid, men vi har ikke vært strenge på det. Ville hun være 3 julaftener på rad hos far så var det selvfølgelig helt ok. 

Det hele virker veldig idyllisk sånn som jeg skriver det, men det gode forholdet og samarbeidet kom ikke av seg selv. Det har vært mye kamelsvelging i starten, og det var ikke et pent brudd mellom meg og eksen. Han såret meg skikkelig og jeg var utrolig bitter i begynnelsen. Men etterhvert som jeg kom meg litt til hektene så klarte jeg å endre tankegangen til at selv om han var en drittkjæreste så var han nødvendigvis ikke en dårlig far, og vi begynte på en måte på nytt i rollen som foreldre men ikke kjærester. 

Det grodde etterhvert frem et veldig godt vennskap mellom oss, og den dag i dag, selv etter at jenta har flyttet for å studere, så ser jeg på han som en av mine beste venner. En jeg vet jeg kan stole på, og han er en av de få som kjenner meg best. Mye av fortjenesten til det gode vennskapet skal stemor og stefar ha; det har aldri vært noe sjalusi inne i bildet. De vet at de heller ikke har grunn til å være sjalu, etter bruddet har det aldri vært noe romantiske følelser mellom eksen og meg.  

For å illustrere det gode samarbeidet og hvordan vi har hatt det så var f.eks jeg dagmamma i noen måneder for barnet til eksen og kona. Vi fikk begge barn på hver vår kant med ett år i mellom, og de slet litt da permisjonen var over og de ikke fikk barnehageplass før august. Jeg var da hjemme i mammaperm med vår yngste, så da passet jeg barnet deres hver dag frem til august.

Eksen og kona bruker også å hjelpe oss med hunden vår. De er faste hundepassere når vi er ute å reiser, og eksen låser seg inn her hos oss og tar med hunden på tur hvis vi er på jobb og han skal på fjelltur. 

Dette ble et langt innlegg tidlig på morran, men jeg er så glad vi fikk det til. At vi klarte å sette oss selv til side og ha fokus på barnet og at vi klarte å gi henne en god barndom og oppvekst. Hun vokste på en måte opp i en kjernefamilie, selv om hennes kjernefamilie besto av fire voksne  

Endret 10. desember 2019 av skruf

[3141592]

Jeg ga mannen min beskjed allerede fra starten av at jeg var en "pakkeløsning" og at om han ønsket et forhold med meg, så innebar det å oppdra et barn. Han har vært pappa for barnet mitt siden de møttes da gutten var ett år og bestemmer like mye som meg her hjemme. I dag har vi også et felles biologisk barn, og han er like mye pappa til begge to. Jeg forventer det samme av ham som jeg hadde forventet om han var biologisk far til begge, rett og slett. Oppdragelsen blir vi enige om sammen alle tre (jeg, og de to fedrene) og vi prøver å være mest mulig konsekvent. Vi har vært veldig heldige, så begge barna har et godt forhold til begge pappaene og min ekssvigermor har "adoptert" minste også og de er så glade i hverandre. Men jeg vet at vi er veldig, veldig heldige som har det sånn.